Regler for god advokatskikk og styreverv

Det kan stilles spørsmål ved om advokaten er bundet av Regler for god advokatskikk når vedkommende utfører styrearbeid.

Regler for god advokatskikk og styreverv

Regler for god advokatskikk gjelder for utøvelse av advokatvirksomhet. Regler for god advokatskikk definerer ikke advokatvirksomhet nærmere. Grensene for hva som kan anses som advokatvirksomhet er heller ikke klargjort i domstolloven, dens forarbeider eller i advokatforskriften.

Advokaten er åpenbart ikke bundet av Regler for god advokatskikk når han eller hun opptrer som privatperson. Det kan stilles spørsmål ved om advokaten er bundet av reglene når vedkommende utfører styrearbeid. At advokaten er bundet av reglene er en forutsetning for at disiplinærmyndigheten kan vurdere advokatens opptreden. 

Disiplinærmyndigheten har gjentatte ganger lagt til grunn at rent styrearbeid ikke kan anses å være advokatvirksomhet. At advokaten i utførelsen av styrearbeidet eller styreoppgavene kan ha dratt nytte av sin juridiske kompetanse, er etter Disiplinærmyndighetens praksis vanligvis ikke avgjørende. I saken ADA-2003-D92 uttrykte Disiplinærnemnden det slik: «[d]et forhold at innklagede er advokat av yrke og i egenskap av dette gir juridisk rådgivning i sitt verv som styreleder, innebærer etter Disiplinærnemndens syn ikke at han dermed anses å ha utøvet advokatvirksomhet». Dette standpunktet er fulgt opp av Disiplinærmyndigheten i senere saker, se for eksempel ADA-2016-D151.

Som eksempel på styrearbeid og styreoppgaver som ikke ble regnet som advokatvirksomhet, kan det nevnes styremedlems deltakelse i beslutning om salg av aksjer, herunder til hvilken pris og vilkår (ADA-2006-D112), arbeid med et boligsameies årsberetning (ADA-2012-D164) og styreleders unnlatelse av å besvare henvendelse fra en bostyrer (ADA-2014-D12).

I ADA-2016-D151 var advokaten styreleder i et selskap hvor klager var daglig leder. Etter at selskapet kom i konflikt med en kunde, ble styreleder koblet inn. Det var ikke grunnlag for at advokaten i den aktuelle perioden hadde opptrådt i saken som annet enn styreleder. Det forhold at advokatens firma hadde vært engasjert i saken, eller at advokaten i sitt verv hadde bidratt med noe juridisk veiledning, endret ikke dette.

Det nærmere skillet mellom rollen som advokat og rollen som styremedlem kan imidlertid i noen tilfeller være uklart. En viss veiledning kan finnes i Disiplinærnemndens uttalelse i saken ADA-2012-D164, hvor nemnden uttaler: «Advokater kan velges til styreleder og styremedlem i selskaper på lik linje med andre personer. Det er ikke noe krav om at styreleder skal ha advokatbevilling. Avgjørende (…) er hva slags oppdrag innklagede advokat har utført. Dersom han har vært juridisk rådgiver, eller på annen måte har opptrådt utad som advokat, vil denne delen av hans virksomhet kunne betegnes som advokatvirksomhet. Yrkestittel eller advokatbevilling er i seg selv ikke nok til å kunne fastslå at det er utøvd advokatvirksomhet.» 

Som sitatet viser, er det avgjørende hva slags oppdrag advokaten har utført. Vurderingsmomenter i denne sammenheng er blant annet om oppdraget gjelder arbeid av utpreget juridisk art. I saken ADA-1996-47 ble det for den delen av arbeidet som ble funnet å være advokatvirksomhet, blant annet lagt vekt på at det dreide seg om typiske advokatoppdrag, som utforming av avtale.

Andre vurderingsmomenter omfatter hvorvidt det er utarbeidet en oppdragsbekreftelse, og om arbeidet skal honoreres som juridisk arbeid uavhengig av styrehonoraret. ADA-2015-11 er et klart eksempel på dette. I saken ble et styrelederverv ansett som utøvelse av advokatvirksomhet, ettersom det i forbindelse med valg av styreleder ble utarbeidet en oppdragsbekreftelse, hvor advokaten bekreftet at vervet var et advokatoppdrag, og det ble redegjort for salærsats og timeføring.

Som Disiplinærnemnden uttaler i ADA-2012-D164, kan det at advokaten utad har opptrådt som advokat også innebære at denne delen av arbeidet anses som advokatvirksomhet. I saken ADA-2004-D96 ble det vektlagt at advokaten i korrespondanse med offentlige myndigheter hadde brukt advokatfirmaets brevpapir, og som hovedregel formulert seg ved "representerer" og benevnelsen "advokat". Advokaten fremsto dermed utad mer som en partsrepresentant enn en styreleder. Motsatt ble advokaten i ADA-2007-D112, i forbindelse med et privat boligkjøp, ansett å opptre som privatperson, til tross for at advokaten ved enkelte anledninger hadde glemt å fjerne sin profesjonelle signatur fra e-poster.

Disiplinærmyndighetens praksis viser altså at det utvilsomt er rom for et styremedlem til å foreta juridiske vurderinger, uten at dette anses å være advokatvirksomhet. Skillet mellom slike juridiske råd og vurderinger, og de oppdrag som må anses som advokatvirksomhet, er avgjørende for om Regler for god advokatskikk får anvendelse og for rekkevidden av disiplinærmyndighetens kompetanse.                

Advokater som sitter i styret og utfører advokatoppdrag for samme selskap bør derfor foreta en prinsipiell grensedragning mellom rådgivning i de to rollene. Grensedragningen bør nedfelles i en avtale eller skriftlig på annen måte. For rådgivningen som klassifiseres som advokatoppdrag, må det utferdiges oppdragsbekreftelser. Dersom det likevel er tvil om klassifiseringen, må det foretas en konkret vurdering.

Handlinger vil kunne anses som advokatvirksomhet selv om det ikke er inngått en oppdragsavtale mellom selskapet og advokaten. Motsatt vil det antakelig ikke være avgjørende at en handling er omfattet av en oppdragsavtale, dersom handlingen er en naturlig del av styrevervet.