Regler for god advokatskikk og styreverv

Det kan stilles spørsmål ved om advokaten er bundet av Regler for god advokatskikk når vedkommende utfører styrearbeid.

Regler for god advokatskikk og styreverv

Regler for god advokatskikk gjelder for utøvelse av advokatvirksomhet. Regler for god advokatskikk definerer ikke advokatvirksomhet nærmere. Grensene for hva som kan anses som advokatvirksomhet er heller ikke klargjort i domstolloven eller advokatforskriften.

Advokaten er åpenbart ikke bundet av Regler for god advokatskikk når han eller hun opptrer som privatperson. Det kan stilles spørsmål ved om advokaten er bundet av reglene når vedkommende utfører styrearbeid. Om advokaten er bundet er en forutsetning for at disiplinærmyndigheten kan vurdere advokatens opptreden i forhold til reglene. 

Disiplinærmyndigheten har gjentatte ganger lagt til grunn at rent styrearbeid ikke kan anses å være advokatvirksomhet.  

Det nærmere skillet mellom rollen som advokat og rollen som styremedlem kan imidlertid i noen tilfeller være uklart. I saken  ADA-2012-D164 sier Disiplinærnemnden: «Advokater kan velges til styreleder og styremedlem i selskaper på lik linje med andre personer. Det er ikke noe krav om at styreleder skal ha advokatbevilling. Avgjørende (…) er hva slags oppdrag innklagede advokat har utført. Dersom han har vært juridisk rådgiver, eller på annen måte har opptrådt utad som advokat, vil denne delen av hans virksomhet kunne betegnes som advokatvirksomhet. Yrkestittel eller advokatbevilling er i seg selv ikke nok til å kunne fastslå at det er utøvd advokatvirksomhet.»

I saken ADA-2004-D96 sier Disiplinærnemnden at "[i] tvilstilfelle vil avgjørelsen måtte tas ut i fra en helhetlig vurdering av de foreliggende fakta." I denne saken ble deler av advokatens handlinger funnet å måtte anses som advokatvirksomhet. Det ble vektlagt at i korrespondanse med offentlige myndigheter hadde advokaten brukt advokatfirmaets brevpapir, og som hovedregel formulert seg ved "representerer" og benevnelsen "advokat". Advokaten fremsto dermed utad som en partsrepresentant snarere enn en styreleder.

I saken ADA-1996-47 ble det for den delen av arbeidet som ble funnet å være advokatvirksomhet, blant annet lagt vekt på at det dreide seg om typiske advokatoppdrag, som utforming av avtale.

Disiplinærnemndens avgjørelse i saken ADA-2003-D92 nyanserer bildet ytterligere. Her uttaler nemnden at "[d]et forhold at innklagede er advokat av yrke og i egenskap av dette gir juridisk rådgivning i sitt verv som styreleder, innebærer etter Disiplinærnemndens syn ikke at han dermed anses å ha utøvet advokatvirksomhet. Det kan heller ikke være avgjørende for vurderingen av om det her er utøvet advokatvirksomhet, at innklagede ved enkeltstående tilfeller har benyttet brevark fra det advokatfirma hvor han arbeider, siden det for øvrig må ha fremstått som klart at innklagede opptrådte som styreleder". I dette tilfelle ble den angitte virksomheten ikke definert som advokatvirksomhet.

Disiplinærmyndighetens praksis viser at det utvilsomt er rom for et styremedlem til å kunne foreta juridiske vurderinger uten at dette anses å værer advokatvirksomhet. Skillet mellom slike juridiske råd og vurderinger og de oppdrag som må anses som advokatvirksomhet, er avgjørende for om Regler for god advokatskikk får anvendelse og for rekkevidden av disiplinærmyndighetenes kompetanse.           

Advokater som sitter i styret og utfører advokatoppdrag for samme selskap bør derfor foreta en prinsipiell grensedragning mellom rådgivning i de to rollene og som nedfelles i en avtale eller skriftlig på annen måte. For den rådgivning som klassifiseres som advokatoppdrag, må det så utferdiges oppdragsbekreftelser. Dersom det likevel er tvil om klassifiseringen, må det foretas en konkret vurdering.

Handlinger vil kunne anses som advokatvirksomhet selv om det ikke er inngått en oppdragsavtale mellom selskapet og advokaten. Motsatt vil det antakelig ikke være avgjørende at en handling er omfattet av en oppdragsavtale, dersom handlingen er en naturlig del av styrevervet. 

Det påpekes at disiplinærsakene referert til over, ble behandlet og avgjort før pålegget om oppdragsbekreftelse fra Advokatforeningen trådte i kraft.