Interessekonflikt og diskresjonsplikt i relasjon til organisert samarbeid mellom advokatfirmaer, uttalelse av 22. oktober 1999

Etikkutvalget fant det klart at et slikt internasjonalt samarbeid ikke rammes av reglene om interessekonflikter i Regler for god advokatskikk punkt 3.2. Utvalget uttalte at det ville føre for langt å la reglene få anvendelse overfor slike former for samarbeid og at dette heller ikke er forutsatt i gjeldende regler, jf. punkt 3.2.5. Utvalget kunne heller ikke se at det forelå noen reelle grunner til å la reglene få anvendelse. Innen en slik gruppe av samarbeidende advokatfirmaer vil det normalt ikke foreligge noen risiko for brudd på advokatens diskresjonsplikt eller svekkelse av advokatens uavhengighet om advokaten påtar seg et oppdrag hvor motparten representeres av et samarbeidende advokatfirma.

Videre uttalte utvalget at det som ble sagt om internasjonalt samarbeid også måtte gjelde for samarbeid mellom norske advokatfirmaer i form av advokatringer eller andre nettverk. I den forbindelse uttalte utvalget at interessekonfliktreglene heller ikke får anvendelse dersom det på brevpapiret er angitt at man deltar i et slikt samarbeid.

Utvalget forutsatte at samarbeidet ikke ble så tett og nært at det ville kunne foreligge risiko for brudd på advokatens lojalitets- og diskresjonsplikt eller uavhengighet hvis advokaten påtok seg oppdraget, jf. punkt 3.2.1. Slik risiko vil imidlertid kunne foreligge hvis to eller flere advokatfirmaer hadde besluttet å samordne sine aktiviteter i større grad. Dette ville for eksempel være tilfellet hvis et norsk og et svensk advokatfirma integrerer sin virksomhet slik at de faktisk opererer og utad fremstår som en enhet, selv om de som følge av lovgivningen i det enkelte land er organisert som to uavhengige selskaper.