Betaling for advokatbistand med aksjer, uttalelse av 28. april 2000

Etikkutvalgets uttalelse av 28. april 2000 gjaldt spørsmålet om hvorvidt advokatens salær kan gjøres opp i form av aksjer, og i så fall om Regler for god advokatskikk medfører begrensninger i den adgangen advokaten har til å motta aksjer som oppgjør for salær.

Betaling for advokatbistand i form av aksjer vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med nystartede selskaper, særlig innen IT-bransjen, som i den første tiden kan mangle kapital. Men slike ordninger kan tenkes også i andre tilfeller, for eksempel hvor en advokat bistår i forbindelse med refinansieringen av en bedrift.

Etikkutvalget ser på om ordninger hvor advokatens salær gjøres opp i form av aksjer, er forenlige med Regler for god advokatskikk. Utvalget uttaler at utgangspunktet må være at advokater, som andre næringsdrivende, må kunne ta seg betalt for sine tjenester i form av annet enn penger. Det er uproblematisk at advokaten får oppgjør i form av aksjer, så lenge det dreier seg om aksjer i et selskap som advokaten ikke har noe klientforhold til. Spørsmålene i forhold til Regler for god advokatskikk reiser seg først når oppgjøret er i form av aksjer i det selskapet som har mottatt den juridiske bistanden som aksjene er betaling for, eller et annet selskap som er klient hos advokaten.

Det er et grunnleggende prinsipp i de etiske regler at advokaten skal være ubundet av andre hensyn enn hensynet til sin klient. Utvalget viser til Regler for god advokatskikk punkt 2.1.1 og 2.1.2. Også punkt 3.3.2 om salærberegning er et utslag av dette prinsippet.

Kravet om advokatens uavhengighet har sin begrunnelse først og fremst i hensynet til klienten. Dersom advokaten har en personlig og økonomisk interesse i saken, vil det kunne påvirke advokatens evne til å opptre som en objektiv rådgiver for sin klient, og det kan oppstå situasjoner hvor advokatens interesser kommer i konflikt med klientens interesser eller ønsker. Dessuten er advokaten i sitt arbeid avhengig av tillit, og en forutsetning for tillit er at advokaten er uavhengig.

Prinsippet om advokatens uavhengighet er et grunnleggende prinsipp for advokaters virksomhet og en nødvendig forutsetning for at advokaten skal kunne oppfylle det som er advokatens fremste oppgave: å fremme rett og hindre urett og etter beste evne og innenfor lovens rammer å ivareta sine klienters interesser, jf. Regler for god advokatskikk punkt 1.2. Utvalget anser det derfor som viktig at prinsippet ikke svekkes eller uthules, og vil ikke foreslå eller medvirke til noen endringer eller tilpasninger i de etiske regler som kan medføre at advokatens uavhengighet eller integritet vil kunne trekkes i tvil.

Kravet til advokatens uavhengighet får betydning hvis det foreligger andre tilknytninger til klienten enn det som følger av et vanlig advokat-/klientforhold. Advokaten kan for eksempel være engasjert i annen virksomhet som utfører oppdrag eller arbeid for klienten. Da må advokaten, før han påtar seg oppdraget, vurdere om hans tilknytning til klienten vil kunne påvirke hans rolle som advokat, slik at han ikke har den frie og uavhengige stilling som de etiske reglene forutsetter. Det samme gjelder hvis klienten er et selskap hvor advokaten har eierinteresser.

Spørsmålet om advokaten kan akseptere salær i form av aksjer, må sees i sammenheng med de generelle problemstillinger som er nevnt ovenfor. Prinsippet om advokatens uavhengighet får betydning også her, og vil etter omstendighetene kunne begrense advokatens adgang til å inngå avtaler om betaling i form av aksjer. Men vurderingen vil bli noe forskjellig avhengig av den situasjonen som foreligger:

  • Det foreligger ikke noen avtale på forhånd om at advokaten skal få oppgjør for sine tjenester i form av aksjer, men det inngås avtale om dette etter at advokaten har utført sitt oppdrag. Grunnen kan være at selskapet ikke har kontante midler. En slik avtale vil ikke være i strid med Regler for god advokatskikk. Men advokatens uavhengighet kan komme i fare hvis advokaten får en betydelig eierandel i selskapet og selskapet fortsatt skal være advokatens klient, jf. nedenfor.
  • Hvor det på forhånd avtales at advokaten skal motta sitt salær i form av aksjer, må avtalen vurderes opp mot kravet til advokatens uavhengighet i forhold til oppdraget og den økonomiske interesse advokaten har i utfallet av dette.
  • I tilfeller hvor resultatet av det oppdraget advokaten har påtatt seg, vil få betydning for verdien av aksjene, er parallellen til den situasjonen som er beskrevet i punkt 3.3.2 nær. Selv om punkt 3.3.2 ikke er direkte anvendelig på forholdet, vil det etter utvalgets oppfatning ikke være forenlig med god advokatskikk at advokatens salær gjøres opp i form av aksjer, jf. punkt 2.1.2.
  • Ved oppdrag som medfører at advokaten skal foreta en vurdering av forhold knyttet til selskapet og på dette grunnlag avgi en uttalelse som utad vil bli tillagt betydning, vil det kunne bli vanskelig for advokaten å utøve et objektivt skjønn hvis han samtidig har eller vil få eierinteresser i selskapet. Selv om hans vurdering ikke skulle bli påvirket, vil det i ettertid kunne oppstå mistanke om dette.
  • Hvor oppdraget gjelder mer rutinepreget juridisk arbeid, for eksempel i forbindelse med selskapsstiftelse, inngåelse av husleiekontrakt eller utarbeidelse av ansettelsesavtaler, er det vanskelig å se at betaling i form av aksjer vil medføre at advokaten får en personlig økonomisk interesse som kan påvirke hans frie og uavhengige stilling ved utførelsen av oppdraget.

Etikkutvalget konkluderer med at advokater fritt må kunne inngå avtaler om oppgjør av salær i form av aksjer hvis dette skjer etter at oppdraget er utført og uten at det før eller under oppdragets utførelse har foreligget noen forutsetning mellom partene om at slik avtale skal inngås.

Dersom det på forhånd avtales at advokatens salær skal gjøres opp i form av aksjer, blir forholdet mer problematisk. Også her må utgangspunktet være at advokaten kan påta seg oppdrag på slike vilkår, men unntak følger av prinsippet om advokatens uavhengighet, jf. ovenfor.