Sammendrag

Silingsadgangen i lagmannsretten er hjemlet i straffeprosessloven1 (strpl.) § 321. Bestemmelsen regulerer når retten kan gi samtykke til eller nekte en anke fremmet til hovedforhandling i lagmannsretten.

Siling av anker i straffesaker har flere ganger vært oppe i nyhetsbildet det seneste året. Årsaken er en lovendring i strpl. § 321 som fjernet den ubetingede ankeretten for straffesaker med over seks års strafferamme. Endringen innebærer at seksårssakene nå skal gjennomgå siling i lagmannsretten på lik linje med andre straffesaker med en lavere strafferamme. At ankene skal gjennomgå siling, innebærer at det ikke er en garanti for at anken blir henvist til behandling i lagmannsretten. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2020 og har blitt kritisert for blant annet å svekke rettssikkerheten til siktede. Silingsinstituttet og særlig lovendringen har vært gjenstand for debatt om hvorvidt ankeprøvingen foregår på en forsvarlig og betryggende måte, og om siktedes rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. Denne bakgrunnen gav inspirasjon til denne masteroppgavens forskningstema: utviklingen av silingsinstituttet i lagmannsretten med særlig vekt på lovendringen i 2020.