Sammendrag

Det klare utgangspunktet er at den som er siktet har krav på forsvarerbistand på ethvert stadium av saken. Forsvarerens hovedoppgave er å veilede siktede og ivareta vedkommendes interesser i møte med myndighetene, samt å holde kontakt med politi, påtalemyndigheten og domstolen.

En forsvarer kan enten engasjeres av den siktede eller oppnevnes av retten. Der forsvareren oppnevnes av retten taler man normalt om en offentlig oppnevnt forsvarer, noe som innebærer at forsvarerutgiftene blir godtgjort av staten jf. strpl. § 107. Adgangen til å få forsvarerutgiftene dekket skal sikre realiteten i representasjonsretten, da den som blir siktet i
en straffesak ofte står uten muligheter til å dekke forsvarerutgiftene selv.

Det er av praktisk betydning om forsvareren er privat engasjert eller blir oppnevnt av retten, som følge av at en offentlig oppnevnt forsvarer i enkelte tilfeller står i en sterkere prosessuell stilling enn en privat forsvarer. De særlige rettigheter som tilfaller en offentlig forsvarer kan begrunnes i at forsvarer kun oppnevnes der behovet for en profesjonell part gjør seg særlig gjeldende for å ivareta siktedes rettssikkerhet.

Til tross for at den som blir siktet i en straffesak har rett til forsvarerbistand er det ikke selvsagt at vedkommende har krav på å få utgiftene dekket av det offentlige. Straffeprosessloven §§ 96-100 regulerer i hvilke tilfeller staten plikter å dekke forsvarerutgiftene. Utgangspunktet er at siktede har krav på offentlig forsvarer under hovedforhandlingen og forberedelsene til denne jf. strpl. §§ 96 første ledd og 97. Motsetningsvis er lovens hovedregel at siktede ikke har krav på vederlagsfri under saksforberedelsen, med unntak av situasjoner der vedkommende er pågrepet eller varetektsfengslet jf. strpl. § 98, eller siktede er utilregnelig jf. strpl. § 96 siste ledd. Videre «kan» forsvarer oppnevnes når «særlige grunner taler for det» jf. strpl. § 100 annet ledd. Lovgiver åpner her for at domstolen unntaksvis kan oppnevne forsvarer selv om ingen av situasjonene i strpl. §§ 96-99 foreligger. I hvilken grad strpl. § 100 annet ledd gir rett til forsvarer under saksforberedelsen er imidlertid noe omdiskutert.

Formålet med avhandlingen er å vurdere i hvilken grad retten til offentlig forsvarer under saksforberedelsen er tilstrekkelig regulert i straffeprosessloven eller om retten bør utvides.