Hvitvaskingsreglene og dine plikter

Formålet med hvitvaskingsreglene er å forebygge og bekjempe hvitvasking og forhindre terrorfinansiering. Her får du en oversikt over dine plikter etter hvitvaskingsregelverket.

Den 15. oktober 2018 trådte ny hvitvaskingslov og hvitvaskingsforskrift i kraft. Det nye regelverket gjennomfører EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, og innebærer at dine plikter som advokat utvides.

Etter hvitvaskingsloven § 4 (2) bokstav c er advokater omfattet av loven i to tilfeller:

  • når advokaten på klientens vegne utfører en transaksjon og
  • når advokaten bistår klienten ved planlegging eller utføring av transaksjon i forbindelse med:
    • kjøp og salg av fast eiendom eller virksomhet,
    • forvaltning av en klients penger, verdipapir eller andre aktiva,
    • åpning eller forvaltning av bank – eller verdipapirkonto,
    • fremskaffelse av nødvendig kapital til opprettelse, drift eller ledelse av selskap og
    • opprettelse, drift eller ledelse av selskap, fond eller lignende juridisk person eller formuesmasse, herunder utenlandsk trust eller tilsvarende juridisk arrangement.

Hvitvaskingsloven gjelder ikke for internadvokater. Advokater som opptrer som bostyrere følger reglene i konkursloven. For advokater som i tillegg driver eiendomsmegling, gjelder reglene i eiendomsmegling for det konkrete oppdraget.

Her kan du lese mer om hvitvaskingsregelverkets anvendelsesområder. 

Selv om hvitvaskingslovens regler ikke gjelder i et gitt tilfelle (eksempelvis ved at unntaket fra rapporteringsplikten ved mistenkelig transaksjon kommer til anvendelse), må advokaten være bevisst på straffelovens straffebud om heleri, hvitvasking og terrorfinansiering. Til tross for at hvitvaskingsloven ikke brytes, kan bistand til å gjennomføre en mistenkelig transaksjon rammes direkte av straffeloven.

I NOU 2016: 27 side 165, oppsummeres dette slik:

«Straffeloven § 332 rammer heleri og § 337 rammer både kjede- og surrogatshvitvasking, og etter henholdsvis §§ 335 og 340 straffes også uaktsom overtredelse. Når det gjelder terrorfinansiering, er det ingen tilsvarende vidtrekkende straffehjemmel som rammer uaktsom overtredelse eller uaktsom medvirkning. Straffebestemmelsene er likevel vidtrekkende. Etter straffeloven § 135 vil den som rettsstridig yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller delvis skal brukes til å finansiere noen form for terrorvirksomhet, straffes med fengsel inntil 10 år.»

Dersom en advokat under utførelse av arbeid for klienten får kunnskap om eller anser det som overveiende sannsynlig at arbeidet innbefatter å skjule eller tilsløre utbyttet av en straffbar handling – eller skaffer andre utbytte av en straffbar handling – og fortsetter arbeidet, kan vedkommende etter omstendighetene straffes for forsettlig hvitvasking eller heleri. I tillegg rammes uaktsom overtredelse, men her kan i gitte tilfeller rettsstridsreservasjoner med grunnlag i prinsipper om advokaters rolle i rettssamfunnet og allmennhetens tilgang til juridiske tjenester gjøre seg gjeldende. For en fremstilling av straffelovens regler om hvitvasking vises det til Jon Petter Rui, Hvitvasking: Fenomenet, regelverket, nye strategier, Universitetsforlaget 2012 kapittel 4.

Hvitvaskingslovens sentrale plikter til deg som advokat er:

  • du skal kjenne til risikoen for at advokatvirksomheten din kan bli misbrukt til hvitvasking og terrorfinansiering,
  • du skal kjenne dine klienter og
  • du skal undersøke og eventuelt rapportere om mistenkelige transaksjoner.

Plikten til å gjennomføre risikovurdering og å ha hvitvaskingsrutiner

Hvitvaskingsloven legger opp til en risikobasert tilnærming. Loven stiller krav om at du har gjennomført en generell risikovurdering av advokatvirksomheten. På grunnlag av risikovurderingen skal du utarbeide interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner (hvitvaskingsrutiner) som sikrer etterlevelse av loven. Alle advokatfirmaer - uavhengig av selskapsform - må ha skriftlig risikovurdering og skriftlige interne rutiner som er tilpasset virksomheten.

Her får du tips og råd om hvordan den virksomhetsrettede risikovurderingen av advokatfirmaet kan skje.

Advokatforeningen har utarbeidet forslag til hvitvaskingsrutiner for advokatforetak. Det presiseres at forslaget ikke kan implementeres uten at det er foretatt en tilpasning til advokatforetakets virksomhet og risikoprofil.

Her kan du lese mer om det å utarbeide interne hvitvaskingsrutiner og laste ned Advokatforeningens forslag til rutiner for advokatforetak.  

Plikten til å foreta risikobaserte kundetiltak 

Loven stiller videre krav om at du som advokat skal kjenne dine klienter, «know your customer - KYC». Gjennom kunnskap om klientens identitet og formålet med oppdraget, skal du kunne oppdage om klientforholdet misbrukes av andre, og om klientforholdet misbrukes til andre formål enn det klienten oppga i forbindelse med inngåelsen av oppdraget.

Hvitvaskingsloven kap. 4 inneholder regler om kundetiltak ved etablering av klientforhold og inngåelse av nye oppdrag.

Kundetiltakene skal være risikobaserte; i tilfeller med lavere risiko kan du gjennomføre forenklede kundetiltak, mens der du har identifisert høyere risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, må du gjennomføre forsterkede kundetiltak. Den tredje typen kundetiltak er «normale kundetiltak». Loven og hvitvaskingsforskriften angir uttrykkelig tilfeller der forsterkede kundetiltak alltid skal benyttes.

Her kan du lese mer om kundetiltak.

Plikten til løpende oppfølging av klientene

Det følger av hvitvaskingsloven § 24 at eksisterende klientforhold skal følges opp, blant annet slik at den rapporteringspliktige påser at transaksjoner som den blir kjent med er i samsvar med advokatforetakets kjennskap til klienten og dens virksomhet. Dokumentasjon og opplysninger om klientens skal holdes oppdatert og det skal jevnlig gjennomføres kundetiltak. Dette kalles i loven for «løpende oppfølgning».

Klientforholdene i en advokatvirksomhet varierer i karakter. Noen er helt enkeltstående ved at klienten oppsøker advokaten, mottar bistand i forbindelse med en sak, og aldri kommer tilbake. I motsatt ende av skalaen kommer klienten hyppig tilbake med nye saker og har flere saker gående samtidig.

Foruten graden av risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, vil klientforholdets karakter være avgjørende for i hvilken grad det er behov for løpende oppfølgning. Dersom det er lenge siden klienten sist fikk bistand av advokaten, vil det være påkrevd at informasjonen og dokumentasjonen i tilknytning til klienten oppdateres ved inngåelse av det nye oppdrag. Hvor klienten hyppig benytter seg av advokatforetakets tjenester, må foretaket ut fra en risikobasert tilnærming selv vurdere når informasjonen og dokumentasjonen skal oppdateres. Hvor klienten er en juridisk person og personen som representerer klienten er ny, må ny informasjon og dokumentasjon knyttet til representanten alltid innhentes.

Plikten til å undersøke, eventuelt også å rapportere mistenkelige transaksjoner

Dersom du avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal du foreta nærmere undersøkelser, jf. hvitvaskingsloven § 25. Dersom det etter undersøkelsene er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal du varsle Økokrim om dette.

Uavhengig av om det er avdekket forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal du i visse situasjoner alltid gjøre nærmere undersøkelser. Dette gjelder hvor du avdekker forhold som avviker fra din kjennskap til kunden, kundeforholdets formål og tilsiktede art, eller en transaksjon:

  • synes å mangle et legitimt formål,
  • er usedvanlig stor og kompleks,
  • er uvanlig ut fra kundens kjente forretningsmessige eller personlige mønster av transaksjoner,
  • foretas til eller fra person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering eller
  • på annen måte har uvanlig karakter.

I praksis vil det at en klient opptrer på en måte som avviker fra det forventede være tilstrekkelig.

Du har etter hvitvaskingsloven § 22 en plikt til å registrere og lagre opplysninger og dokumenter som du har innhentet og utarbeidet i forbindelse med undersøkelsene. 

Dersom det etter undersøkelsene er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det sendes melding om mistenkelig transaksjon til Økokrim, jf. § 26. For at rapporteringsplikten skal utløses, må det foreligge objektive holdepunkter for at midler har tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller at dette ikke kan utelukkes, se NOU 2016: 27 s. 225. Spørsmålet du skal stille deg er: «Er det forhold som gir grunnlag til mistanke om at virksomheten blir forsøkt brukt, brukes eller er blitt brukt som ledd i hvitvasking?»

For advokater gjelder det særskilte unntak fra rapporteringsplikten. Advokater skal ikke oversende opplysninger som de mottar fra eller innhenter om klienten når de fastslår en klients rettsstilling eller bistår en klient i forbindelse med rettergang. Tilsvarende gjelder for andre rapporteringspliktige når de bistår advokater.

Her kan du lese mer om undersøkelses- og rapporteringsplikten, advokaters særskilte unntak fra rapporteringsplikten, hvordan du rapporterer og hva du skal gjøre med klientoppdraget i forbindelse med en rapportering. 

Her kan du lese om forhold ved en klient eller et oppdrag som kan indikere at det foreligger risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering. 

Plikten til notoritet om utførelsen av pliktene etter loven og oppbevaringsplikten

Hvitvaskingsloven § 30 første ledd pålegger advokatfirmaene å registrere og lagre opplysninger og dokumenter som er innhentet og utarbeidet i forbindelse med tiltak etter §§ 9 til 26, i fem år etter at kundeforholdet ble avsluttet eller transaksjonen ble gjennomført med mindre lengre frister følger av lov eller forskrift. I hvitvaskingsforskriften § 6-3 er det inntatt en særskilt bestemmelse for advokaters registrering og lagring av dokumenter og opplysninger.

Advokater kan lagre opplysninger og dokumenter omfattet av hvitvaskingsloven § 30 så lenge klientforholdet består, også der opplysningene og dokumentene er innhentet i forbindelse med en enkeltstående transaksjon. Oppbevaringskravene er nærmere spesifisert i hvitvaskingsforskriften § 6-2. Her fremgår blant annet at dokumenter skal oppbevares på et medium som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden, og at det skal foreligge sikkerhetskopi av elektronisk lagret materiale som skal oppbevares atskilt fra originalen. Advokatforeningen minner for øvrig om at personopplysningsloven gjelder for oppbevaringen av slike opplysninger.

Oppbevaringsplikten gjelder også i tilfeller hvor kundetiltakene er utført av andre.

Plikten til opplæring og kontroll

For å sikre etterlevelse av hvitvaskingsloven stilles det i loven krav om internkontroll innad i virksomheten. Etter hvitvaskingsloven § 36 er dermed advokatfirma pålagt å treffe nødvendige tiltak for å sikre at ansatte og andre personer som utfører oppgaver på vegne av foretaket

  1. er kjent med de plikter som påligger advokatforetaket etter hvitvaskingsloven,
  2. lærer å kjenne igjen mistenkelige transaksjoner og
  3. er kjent med advokatforetakets interne rutiner for håndtering av slike transaksjoner.

Advokatfirmaene må derfor sørge for å gi sine ansatte opplæring om ovennevnte punkter. Advokatforeningen anbefaler at opplæringen særskilt adresserer de risikomomentene som er spesielt relevante for virksomheten. Det er nytt at det er et særskilt krav at opplæringen gis jevnlig for å sikre at kunnskapen vedlikeholdes og oppdateres.

Oppfyllelse av opplæringsplikten må kunne må kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten.    

Advokatforeningen og Juristenes utdanningssenter arrangerer jevnlige kurs om hvitvasking og har tilgjengelige e-kurs. Herunder arrangeres også kurs som er særlig egnet for advokatsekretærer og annet back office-personell.

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om hvitvasking.

Her finner du en samlet oversikt over de fleste relevante rettskilder for forståelsen av hvitvaskingsregelverket.

Her finner du informasjon om hvitvaskingsregelverket og veiledninger utarbeidet av andre enn Advokatforeningen