Forenklede kundetiltak

Ved lav risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, kan rapporteringspliktige gjennomføre forenklede kundetiltak.

Det følger av hvitvaskingsloven § 16. Ytterligere presiseringer om forenklede kundetiltak fremgår i hvitvaskingsforskriften §§ 4-6 og 4-7.

Adgangen til å gjennomføre forenklede kundetiltak er utslag av risikoprinsippet i § 6. Det skal ikke være nødvendig å bruke mye tid og ressurser på klienter som representerer lav risiko for hvitvasking. Hvitvaskingsforskriften § 4-6 angir noen momenter som kan indikere lav risiko for hvitvasking. Den rapporteringspliktige må selv identifisere, begrunne og dokumentere hvilke tilfeller som utgjør lav risiko. Ved mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, kan forenklede kundetiltak aldri gjennomføres, jf. § 16 (1).

Ved forenklede kundetiltak skal alle de samme opplysningene som ved normale kundetiltak innhentes, men kravene kan lempes på, se § 16 (2). Dette gjelder bekreftelse av reelle rettighetshaveres identitet, retten til å handle på vegne av klienten og til innhenting og vurdering av klientforholdets formål og tilsiktede art. Videre gir hvitvaskingsforskriften § 4-7 adgang til å lempe på kravet til å bekrefte identiteten til den som opptrer på vegne av klienten.

Forarbeidene understreker at loven ikke åpner for å lempe på kravene til bekreftelse av klientens identitet (Prop. 40 L (2017-2018) punkt 5.5.6). Dette innebærer at når en advokat er underlagt hvitvaskingsloven, må han alltid ha gyldig legitimasjon fra personklienter og firmaattest eller utskrift fra offentlig register fra juridiske personer.

Det er ikke adgang til å anse klientens identitet bekreftet gjennom personlig kjennskap «til» klienten.

Forenklede kundetiltak innebærer som utgangspunkt at advokaten må registrere opplysninger om klienten som angitt i hvitvaskingsloven §§ 12 eller 13. Advokaten må også få bekreftet klientens identitet.

De kravene man kan lempe på etter lovens § 16 (2) og forskriften § 4-7 er:

  1. bekreftelse av reelle rettighetshaveres identitet. Man må fortsatt kartlegge hvem som er reelle rettighetshavere.
  2. bekreftelse av identiteten til personer som har rett til å opptre på vegne av klient. I praksis innebærer dette også bekreftelse av at personen også har slik fullmakt til å opptre på vegne av klienten.
  3. innhenting og vurdering av opplysninger om klientforholdets formål og tilsiktede art.
  4. bekreftelse av identitet til personer som er gitt disposisjonsrett over konto eller depot.

Ved lav risiko for hvitvasking, er det i tillegg ikke nødvendig å gjennomføre kundetiltakene før etablering av klientforholdet eller før utføring av transaksjon, jf. hvvl. § 11 (2) (a). Det er tilstrekkelig å gjøre dette under etableringen av klientforholdet.

Utover dette gir ikke loven nærmere veiledning til hva forenklede kundetiltak kan innebære. I forarbeidene henvises det til FATF sine forslag til forenklede tiltak. I tillegg kan advokater finne veiledning i EBAs Risk Factor Guidelines. Eksempler på mulige forenklede kundetiltak er: 

  • bekrefte opplysninger basert på én uavhengig kilde (f.eks. offentlig register)
  • akseptere informasjon fra klienten selv når det gjelder identifikasjon av reelle rettighetshavere

I mange tilfeller kan klientforholdets formål og tilsiktede art fremgå implisitt av oppdragsbeskrivelsen. Dersom dette fremstår som tilfredsstillende, kan advokaten la være å stille ytterligere kontrollspørsmål for å klarlegge klientforholdets formål og tilsiktede art.