Kundetiltak

Formålet med å gjennomføre kundetiltak er at advokaten skal kjenne sin klient («know your customer» – «KYC»). Gjennom kunnskap om klientens identitet og formålet med oppdraget, skal advokaten kunne oppdage/avdekke/forbygge transaksjoner med tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.

Når skal kundetiltak gjennomføres? 

Hva slags type kundetiltak skal foretas?

Løpende oppfølging

Hva om kundetiltak ikke lar seg gjøre?

Erklæring reelle rettighetshavere og PEP

Kundetiltak er en prosess som normalt består i å registrere bestemte opplysninger om klienten, kartlegge og få bekreftet identiteten til klienten og eventuelle reelle rettighetshavere, samt innhente opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Reglene om kundetiltak fremgår av hvitvaskingsloven kapittel 4.

Når skal kundetiltak gjennomføres?

Det er bare i de tilfeller hvor advokaten påtar seg oppdrag som gjør at han omfattes hvitvaskingsloven at kundetiltak skal gjennomføres, se § 4 (2) bokstav c.

Hvitvaskingsloven § 10 (1) fremholder at kundetiltak «skal» gjennomføres ved

  1. Etablering av kundeforhold
  2. Transaksjoner for kunder som rapporteringspliktige ikke har et etablert kundeforhold til, som gjelder minst
    • 100 000 kroner
    • 8 000 kroner, når transaksjonen utgjør en pengeoverføring som nærmere definert av departementet i forskrift
  3. Mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering

Kundetiltak skal som utgangspunkt gjennomføres før etablering av klientforhold som omfattes av loven. Etter hvitvaskingsforskriften § 4-1 (4) fremgår det at advokaten har etablert et klientforhold når de har påtatt seg oppdrag som omfattes av hvitvaskingsloven. Under enhver omstendighet har advokaten påtatt seg oppdraget senest når oppdragsbekreftelsen er sendt klienten.

Hva slags type kundetiltak skal foretas?

Det følger av hvitvaskingsloven § 9 at rapporteringspliktige skal gjennomføre risikobaserte kundetiltak.

Loven skiller mellom tre typer kundetiltak: Normale, forenklede og forsterkede kundetiltak. Ved lav risiko for hvitvasking, kan advokaten gjennomføre forenklede kundetiltak, mens der det er identifisert høy risiko, må advokaten gjennomføre forsterkede kundetiltak. Ved middels risiko, skal normale kundetiltak gjennomføres. Hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften angir også uttrykkelig noen tilfeller der forsterkede kundetiltak alltid skal gjennomføres.

Kundetiltakene skal gjenspeile den identifiserte risikoen for hvitvasking som klienten eller oppdraget medfører. Dersom man i risikovurderingen har flere risikonivåer enn de tre som er lovens utgangspunkt, må man ha tilsvarende inndeling/skille/antall nivåer av kundetiltak.

For å avgjøre hvilken type kundetiltak som skal anvendes på klienten, må advokaten kategorisere klienten i en risikokategori i tråd med den virksomhetsinnrettede risikovurderingen.

For å avgjøre hvilken risikokategori klienten tilhører, må det foretas en risikovurdering av klienten i tråd med den virksomhetsinnrettede risikovurderingen. Følgende risikomomenter bør vurderes:

  • geografisk område (jurisdiksjon),
  • type klient (se på klientforholdet), og
  • oppdraget (produktet, transaksjonen mv.).

Det skal alltid foretas forsterkede kundetiltak dersom en politisk eksponert person (PEP) har en nærmere angitt tilknytning til oppdraget.

I visse tilfeller kan advokaten legge til grunn kundetiltak som er foretatt av andre. Kundetiltakene kan også utkontrakteres.

Løpende oppfølging

Etter hvitvaskingsloven § 24 har du også en plikt til å foreta løpende oppfølging av klientene. I dette ligger at du skal påse at transaksjoner som du blir kjent med er i samsvar med den kjennskap du har til klienten og klientens virksomhet. Du skal holde dokumentasjon og opplysninger om klienter oppdatert og jevnlig gjennomføre kundetiltak som ledd i den løpende oppfølgingen.

Hva om kundetiltak ikke lar seg gjøre?

Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal klienten avvises, jf. § 21 (1). Dette omfatter for eksempel tilfeller der komplisert eierstruktur gjør det umulig for advokaten å få bekreftet identiteten til klientens reelle rettighetshavere. Dette gjelder ikke for advokaten som fastslår klientens rettsstilling eller bistår klienten i forbindelse med rettergang, jf. § 21 (2).

Det at klienten representerer høy risiko for hvitvasking er ikke ensbetydende med at kundetiltak ikke lar seg gjennomføre eller at klienten skal avvises. Tvert om er lovens formål å avdekke hvitvasking, herunder overvåke, undersøke og rapportere om mistenkelige transaksjoner. Advokater har likevel større frihet til å velge ikke å etablere klientforhold, jf. advokatforskriften/regler for god advokatskikk punkt 1.2, hvor det heter at «[a]dvokaten avgjør selv om han vil påta seg et oppdrag».

Erklæring reelle rettighetshavere og PEP

Erklæring vedrørende reelle rettighetshavere og PEP skal gis av klient eller den som handler på vegne av klient og eventuelle reelle rettighetshavere.

Se ellers vedlegg 3 og 4 til Advokatforeningens hvitvaskingsrutiner.

Erklæring som gjelder reelle rettighetshavere og PEP kan du laste ned her.
Erklæring - reelle rettighetshavere og PEP(.docx)