1. Prosjektet2. Hovedfunn

• 2.1 Undersøkelsen
• 2.2 Advokater er fornøyde med jobben sin
• 2.3 Advokater har en hektisk hverdag
• 2.4 Forsvarere og bistandsadvokater er mest presset
• 2.5 Advokater er mer fornøyde enn advokatfullmektiger
• 2.6 Tvetydige kjønnsforskjeller

3. Metode4. Alle resultatene5. Tidligere undersøkelser

1. Prosjektet

Denne rapporten er en del av Yngre Advokaters work-life-balance prosjekt som ble påbegynt våren 2024. Rapporten oppsummerer resultatene fra en spørreundersøkelse sendt ut til alle Advokatforeningens medlemmer under 40 år som er ansatt i advokatforetak. Neste del av prosjektet skal gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, og innebærer en kvalitativ undersøkelse av partnere i advokatfirma, som er under 40 år og har barn. Prosjektets avsluttende rapport vil komme høsten 2025. Samtidig vil det lanseres en veileder basert på resultatene.

2. Hovedfunn

2.1 Undersøkelsen

Spørreundersøkelsen er sendt ut til advokater og advokatfullmektiger under 40 år som er ansatt i advokatforetak. Denne gruppen er i det følgende omtalt som "yngre advokater". Sammenligninger med befolkningen for øvrig er basert på respondenter under 40 år med høyere utdannelse på 5 år eller mer, fra YS Arbeidslivsbarometer 2024: Kontroll og tillit på jobb, utarbeidet av Arbeidslivsinstituttet ved OsloMet. Resultatene er vektet for representativitet. For mer om datagrunnlaget, se punktet om metode. 

2.2 Advokater er fornøyde med jobben sin

På spørsmål om hvor fornøyde man er i jobben sin scorer yngre advokater bedre enn befolkningen. Hele 75 prosent oppgir å være svært, eller ganske fornøyd. Tilsvarende for befolkningen er 67 prosent.

Yngre advokater scorer også bedre på spørsmål om autonomi, om deres innsats og kompetanse blir verdsatt av arbeidsgiver, om de opplever faglig utvikling, om arbeidet er utfordrende på en positiv måte, og om de anser jobben sin som interessant. Hele 55 prosent er sterkt enige i at de har en jobb hvor de kan bruke og videreutvikle sin kompetanse. Tilsvarende for befolkningen er 25 prosent.

Alt i alt tyder resultatene på at yngre advokater er vesentlig mer positive til innholdet i jobben sin enn resten av befolkningen. Alle resultatene er tilgjengelig lenger ned på denne siden.

2.3 Advokater har en hektisk hverdag

Selv om yngre advokater er fornøyde med innholdet i jobben sin, scorer de dårligere enn befolkningen på spørsmål som omhandler stress og balanse mellom jobb og fritid.

De oppgir blant annet at det oftere er vanskelig å kombinere jobb og fritid. 

Videre scorer yngre advokater noe dårligere på spørsmål om graden av ujevn arbeidsbelastning som hoper seg opp, mulighetene til å selv bestemme eget arbeidstempo, hvor ofte de må stille på jobb på kort varsel, om de har for mye å gjøre, om de føler seg stresset, og hvor mye forståelse de møter på jobb når familielivet krever sitt. Samtidig oppgir de i større grad enn befolkningen at de ønsker å jobbe mindre, og at de litt oftere er utslitte når de kommer hjem fra jobb.

Det overordnede bildet er tydelig – yngre advokater er mer fornøyde med de fleste aspekter ved jobben sin, men opplever i noe større grad problemer med å få hverdagen til å gå opp, enn andre med samme alder, kjønn og utdanningsnivå. Alle resultatene er tilgjengelig lenger ned på denne siden.

På spørsmål om yngre advokater jobber mye av eget valg, er svarene delt omtrent på midten. Svært mange er enige i at partnerne i sitt advokatforetak jobber like mye eller mer enn seg selv, men de mener også at en mer fleksibel arbeidshverdag hadde vært mulig uten å gå på bekostning av klientene. Litt flere er uenige i at de har gode muligheter til å avspasere etter arbeidsintensive perioder, enn de som oppgir å være uenige. Dette er ikke spørsmål som stilles i Arbeidslivsbarometeret, svarene lar seg derfor ikke sammenligne med befolkningen. 

2.4 Forsvarere og bistandsadvokater er mest presset

Flertallet av respondentene i undersøkelsen er fra større forretningsadvokatfirma. Dette er i tråd med at de fleste yngre advokater starter sin karriere i slike firma. For mer om dette, se vår bransjeundersøkelse. 75 prosent av respondentene oppgir sitt arbeidsområde som forretningsjus, 18 prosent som allmennpraksis og bare 7  prosent som hovedsakelig forsvarer eller bistandsadvokat. Tolkning av resultater på slike gruppenivå må derfor gjøres med forsiktighet, men noen større trender kan vi se. Figuren under viser at allmenadvokater er minst stresset, at forsvarere og bistandsadvokater i størst grad finner jobben interessant og meningsfull, og at forretningsadvokater er mest fornøyde med utviklings- og karrieremuligheter på sitt arbeidssted. For mer om indeksen brukt nedenfor, se punktet under om aggregering av svar.

2.5 Advokater er mer fornøyde enn advokatfullmektiger

57 prosent av respondentene er advokatfullmektiger, resten er ansatte advokater med advokatbevilling. Fra figuren under ser vi at advokater er litt mer fornøyde med autonomien, arbeidets innhold og utviklings- og karrieremuligheter enn advokatfullmektiger. Samtidig scorer advokatfullmektigene noe bedre på spørsmål om stress og press, enn advokatene.

2.6 Tvetydige kjønnsforskjeller

Kvinnelige advokater og advokatfullmektiger scorer generelt litt bedre enn sine mannlige kolleger, på de fleste spørsmål. Forskjellene er ikke store, men i alle fall innen arbeidets innhold, og utvikling- og karrieremuligheter, heller det tydelig i retning av at kvinner er mer fornøyde. Dette resultatet holder seg også om vi bare ser på forretningsadvokater. Kjønnsforskjellene er altså ikke et resultat av at en større andel av kvinner er forsvarere og bistandsadvokater.

Kvinner oppgir å stå noe mindre i press mellom jobb og familie, enn det menn gjør. Dette på tross av at kvinner oppgir å ta en større andel av byrden på hjemmebane. Fra figuren under ser vi at kvinnelige advokater tar en mye større andel av ansvaret hjemme enn mannlige advokater. Kvinnelige advokater tar noe mindre ansvar på hjemmebane enn en gjennomsnittlig norsk kvinne, men vesentlig mer enn en gjennomsnittlig norsk mann. Mannlige advokater tar på sin side en vesentlig mindre andel av byrden hjemme, enn en gjennomsnittlig norsk mann. Å være hjemme med syke barn er valgt som indikator her. Det er en lett kvantifiserbar størrelse for respondentene, og avslører lettere forskjeller enn de mer subjektive spørsmålene av typen "hvem tar hovedansvar for hus og hjem" (på disse spørsmålene er trendene mindre tydelige, men går i samme retning).

På spørsmål om hvorvidt kvinner og menn har like muligheter for å bli partnere, og hvorvidt foreldrepermisjon påvirker muligheten til å bli partner, ser vi også kjønnsforskjeller. Kvinner mener i større grad at kjønn og foreldrepermisjon har en påvirkning på mulighetene til å bli partner. Kvinner ønsker i litt mindre grad enn menn å bli partner på sitt nåværende arbeidssted.

3. Metode

3.1 Spørsmålene og sammenligningsgrunnlag

Spørreundersøkelsen består av et utvalg spørsmål fra YS Arbeidslivsbarometer 2024: Kontroll og tillit på jobb, utarbeidet av Arbeidslivsinstituttet ved OsloMet. Dette muliggjør sammenligning mellom yngre advokater og befolkningen for øvrig. I sammenligningen er det tatt utgangspunkt i alle respondenter fra Arbeidslivsbarometeret under 40 år, og med over fire års høyere utdanning.

I tillegg inngår noen advokatspesifikke spørsmål i undersøkelsen, som ikke er hentet fra Arbeidslivsbarometeret. For en oversikt over alle spørsmålene med aggregerte svar, se lenger ned på denne siden.

3.2 Utvalg og svarprosent

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle Advokatforeningens medlemmer under 40 år, som var ansatt i et advokatforetak på utsendingstidspunktet. I overkant av 2700 mottok undersøkelsen, hvorav 689 svarte på alle relevante spørsmål. Svarprosenten er dermed 26 prosent.

3.3 Representativitet og vekting

I sammenligninger mellom yngre advokater og befolkningen er svarene for både denne undersøkelsen og arbeidslivsbarometeret vektet for å gjenspeile kjønns- og aldersfordelingen i populasjonen– det vil si Advokatforeningens medlemsmasse av yngre advokater ansatt i advokatforetak. Respondentene i undersøkelsen er såpass representative for populasjonen at vektingen kun gir marginale endringer i disse resultatene. Respondentene i arbeidslivsbarometeret skiller seg imidlertid noe fra populasjonen av yngre advokater, vektingen gjør derfor at de yngste kvinnene vektes noe opp og de eldre mennene noe ned for disse. Denne vektingen gjør at befolkningen framstår som noe mer fornøyde, og noe mindre stresset, enn dersom man tar rene snitt.

3.4 Aggregering

Enkelte figurer aggregerer svarene på en rekke spørsmål til én enkelt score på fire ulike indekser. De fire indeksene er "autonomi", "arbeidets innhold", "utvikling og karrieremuligheter" og "stress og press". En score på 100 prosent indikerer at alle har svart det mest positive svaralternativet. En score på minus 100 prosent indikerer at alle har svart det minst positive svaralternativet. Svaralternativene er vektet lineært, slik at et spørsmål med fem svaralternativ (veldig positivt, litt positivt, verken eller, litt negativt, eller veldig negativt) inngår i indeksen med vekting på henholdsvis 1, 0.5, 0, -0.5 og -1. Følgende spørsmål inngår i de enkelte indeksene:

Autonomi

Arbeidets innhold

Utvikling og karrieremuligheter

Stress og press

4. Alle resultatene

I løsningen under kan du velge alle spørsmålene fra undersøkelsen for å se svarfordelingen.

5. Tidligere undersøkelser

Advokatforeningens bransjestatistikk har over flere år vist at kvinner i større grad enn menn søker seg til andre steder enn advokatforetak i 30-40 årene. Statistikken viser ingen kjønnsforskjeller i valg av arbeidssted de første årene som advokatfullmektig. Det store flertallet velger å starte sin karriere i store advokatforetak, uavhengig av kjønn. Utover i karrieren velger imidlertid kvinner og menn ulikt. Både kvinner og menn søker seg videre fra de store forretningsadvokatfirmaene etter hvert som de blir eldre, men en mindre andel av kvinnene blir igjen. Kvinner forlater i større grad advokatyrket helt, og de som blir i yrket går i større omfang over til å bli offentlig ansatte, organisasjonsadvokater, eller advokater i mindre advokatforetak.

Advokatforeningens lønnsundersøkelser har vist hvordan kvinnelige advokater i større grad enn menn vektlegger balanse mellom jobb og fritid når de vurderer å bytte jobb. Hvor høy arbeidsbelastningen i advokatforetakene er i forhold til andre jobber, har i liten grad vært systematisk undersøkt. Det samme gjelder graden av kjønnsforskjeller i oppfatningen av egne karriereutsikter og opplevelsen av å stå i en «tidsklemme».  

En undersøkelse gjennomført i samarbeid med den europeiske advokatforeningen CCBE i 2024 viste hvordan advokater er utsatte for vold og trusler i sin yrkesutførelse. 74 prosent av forsvars- og rettshjelpsadvokater oppga å ha vært utsatt for slike hendelser, hvorav 39 prosent oppga at de har vurdert å forlate advokatyrket på grunn av hendelsene. Utfordringene for slike advokater er ikke begrenset til vold og trusler, en begrenset undersøkelse opp mot yngre forsvarere peker på flere utfordringer knyttet til arbeidsforhold. Samtidig ser vi at kvinner i større grad enn menn søker seg til slike advokatroller, noe som taler imot at det er slike utfordringer som fører til forskjeller i yrkesvalg.

Når det gjelder arbeidsbelastningen for øvrige advokater, gjorde Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Advokatforeningen en større kvalitativ undersøkelse av kvinnelige advokaters erfaringer i karriereløpet i 2008.  Resultatene ble publisert i rapporten "Opp eller ut", og resulterte blant annet i at Advokatforeningen fremmet en rekke tiltak for å fremme kvinneandelen i advokatbransjen.

Oppsummert er det et begrenset med oppdatert kunnskapsgrunnlag om arbeidsbelastningen og tilstanden for balanse mellom jobb og fritid blant advokater. Yngre Advokaters ønske med denne undersøkelsen er å få et bedre grunnlag for å kunne vurdere arbeidsbelastningen til yngre advokater og advokatfullmektiger, og analysere sammenhengen mellom denne og hvem som har muligheter til å lykkes som advokat.