Advokatforeningens salærveiledning

Advokatforeningens salærveiledning omhandler ulike momenter av betydning for salærfastsettelsen, herunder relevant regelverk, og er ment som et hjelpemiddel og en huskeliste ved salærfastsettelsen.

Salærveiledningen ble vedtatt av Advokatforeningens representantskap 19. juni 1999. Revidert salærveiledning ble vedtatt av hovedstyret 28. mars 2008. Veiledningen er ajourført per 14.11.2019.

Advokatforeningens salærveiledning

Salærveiledningen gir en oversikt over relevant regelverk og redegjør for ulike momenter av betydning for salærfastsettelsen. Salærveiledningen er utarbeidet med henblikk på advokatene, og er ment som et hjelpemiddel og en huskeliste ved beregning av salær.

Advokatforeningen er opptatt av at medlemmene viser ansvar for salærenes størrelse og at det er åpenhet omkring salærfastsettelsen.

Advokatvirksomhet utøves under fri konkurranse, også hva angår priser. Den frie konkurransen er ønskelig av hensyn til klientene. Det økende antall advokater vil også bidra til at de alminnelige markedsmekanismer får innvirkning på prising av advokattjenester. Myndighetene har derfor pålagt Advokatforeningen at det ikke skal forekomme konkurransehemmende bestemmelser i foreningens regelverk.

Regelverk av betydning

Det er flere regelverk som får betydning for salærfastsettelsen:

  • Advokatforskriften, herunder Regler for god advokatskikk
  • Prisopplysningsforskriften
  • Merverdiavgiftsloven
  • Salærforskriften
  • Stykkprisforskriften, herunder rundskriv G-13/2005
  • Lov om fri rettshjelp, herunder rundskriv  SRF-2017-1
  • Tvisteloven
  • Bokføringsforskriften

Regler for god advokatskikk

Advokatforeningen har utarbeidet Regler for god advokatskikk. Reglene er inntatt i advokatforskriften og omfatter dermed alle advokater.

Gjennom sine disiplinærorganer utøver Advokatforeningen en kontroll med advokatenes yrkesutøvelse, herunder at de etiske regler etterleves.

Det vil alltid være en skjønnsmessig grense for størrelsen på et akseptabelt advokatsalær. Fremstår salæret som urimelig vil en klient kunne klage på salæret. En slik kontroll med advokatens salærer føres dels av Advokatforeningen gjennom dens disiplinærutvalg, dels gjennom den offentlig oppnevnte Disiplinærnemnden for advokater og dels av domstolen.

Bestemmelser av betydning i RGA

Nedenstående utdrag fra Regler for god advokatskikk inneholder viktige prinsipper for
advokatens salærbergning.

Punkt 2.1.2.

En advokat må ikke påta seg oppdrag hvor hans personlig økonomiske interesse kan komme i konflikt med klientens interesser eller ha innflytelse på hans frie og uavhengige stilling som advokat.

En advokat må ikke gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et oppdrag ved at klientens krav eller en del av dette overtas av advokaten. Advokaten må ikke påta seg kausjon for klienten. En advokat som representerer egne økonomiske interesser helt eller delvis - plikter å gjøre sine medkontrahenter og andre interesserte oppmerksom på dette.

Punkt 3.1.5.

Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette. Før en advokat engasjerer en annen advokat, sakkyndig eller andre i anledning av et oppdrag bør klientens samtykke innhentes.

Punkt 3.3.1.

Klienten har krav på å få opplyst hvordan advokaten har beregnet sitt salær. Salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten.

Punkt 3.3.2.

En advokat må ikke inngå avtale med klienter eller andre om at han skal motta et salær på prosent- eller andelsbasis i forhold til sakens resultat eller gjenstand enten dette gjelder et pengebeløp eller annen form for vederlag.

Unntak fra denne regel kan bare finne sted i de tilfeller der lovgivningen eller offentlige forskrifter hjemler slik adgang.

Punkt 3.3.3

En advokat må ikke inngå avtale med klienter eller andre om at han skal motta salær i form av aksjer eller andre eierandeler i selskap hvor aksjenes eller andelenes verdi vil bli påvirket av resultatet i saken. Heller ikke i andre tilfeller må det inngås avtale om en slik oppgjørsform hvis dette vil kunne påvirke advokatens frie og uavhengige stilling under utførelsen av oppdraget.

Punkt 3.3.4.

Hvis en advokat krever forskuddsbetaling av salær og/eller utlegg, må slik betaling ikke overstige det beløpet som etter rimelig skjønn vil kunne medgå til å dekke salær og utlegg.

Punkt 3.4.

En advokat plikter å opplyse sin klient om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp og rettshjelpforsikring.

Den konkrete salærfastsettelsen

Forhåndsbestemt timesats

For en del oppdrags vedkommende vil det være naturlig å basere salæret utelukkende på en beregning av den tid som er medgått sammenholdt med en på forhånd oppgitt timesats, jf. prisopplysningsforskriften og pålegg om oppdragsbekreftelse. Størrelsen av en timesats vil kunne variere ut ifra oppdragets art og vanskelighetsgrad, og de verdier saken gjelder. Videre gjelder Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 annet punktum, slik at salæret totalt sett må stå i rimelig forhold til selve oppdraget og det arbeid som er utført. Dette innebærer blant annet at tidsforbruket, selv om det er oppgitt en fast timesats, må vurderes helhetlig i det konkrete tilfellet slik at oppdraget ikke blir overfakturert.

Når det gjelder timesatsen som sådan vil den kunne variere ut ifra hvem som har oppdraget; partner, advokat eller advokatfullmektig.

Salær hvor det ikke er mulig å operere med en fast timesats

For de typer oppdrag hvor det ikke er mulig å operere med en fast sats, timepris, vil salæret bero på en skjønnsmessig vurdering der salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og det arbeid som er utført, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 annet punktum. Dette gjelder eksempelvis i omfattende saker som føres for retten, ved bistand under langvarige og kompliserte forhandlinger eller hvor kortvarig, men sterkt spesialiserte oppdrag etterspørres.

Ved den skjønnsmessige vurderingen som følger av Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 annet punktum vil følgende vurderingsmomenter være av betydning: sakstype, sakens økonomiske omfang, tvistegjenstandens verdi, tidsforbruk, vanskelighetsgrad, sakens betydning for klienten, klientens betalingsevne, kvaliteten på arbeidet og sakens resultat.

Fast pris

Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 annet punktum er ikke til hinder for at advokat og klient inngår en avtale om en fast pris (totalpris) for oppdraget.

Opplysningsplikt om hvordan salæret er beregnet

Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 første punktum forplikter advokaten til å opplyse klienten om hvordan salæret er beregnet. Det er ikke tilstrekkelig å oppgi antall timer som begrunnelse. Det kreves en spesifikasjon av hva som faktisk er utført av arbeid innenfor de oppstilte timer.

Kontorutgifter

Advokatens normale kontorutgifter, herunder utgifter til telefon, porto og fotokopiering anses inkludert i advokatens salær med mindre annet er avtalt. Ekstraordinære kontorutgifter kan advokaten kreve dekket i tillegg til salæret, for eksempel omfattende kopiering av saksdokumenter.

Forbud mot salær på prosent- eller andelsbasis

Regler for god advokatskikk punkt 3.3.2 inneholder forbud mot salær på prosent- eller andelsbasis, jf. Regler for god advokatskikk punkt 2.1.2 om advokaters uavhengighet. Bestemmelsen fastsetter at det ikke er tillatt å avtale salær som består i en andel av sakens resultat eller gjenstand.

No cure no pay

En advokat kan avtale med sin klient at salæret skal baseres på ”no cure-no pay”, som vil si at advokaten ikke skal ha betalt dersom oppdraget ikke fører frem og bare skal ha betaling for oppdrag som fører til et positivt resultat for klienten. Det er viktig at avtalen presiserer hva som skal til for at advokaten er berettiget til salær og hvordan dette i tilfellet skal beregnes. Videre må det eventuelle salæret ligge innenfor gjeldene salærberegningsprinsipper, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 annet punktum.

Et eventuelt vederlag kan heller ikke basers på en prosentvis andel av det saken måtte utbringe for klienten, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.3.2

Motregningsadgang

Advokater har alminnelig motregningsadgang i innestående klientmidler. Dette gjelder dersom motregningsvilkårene er oppfylt og det ikke foreligger grunner som avskjærer motregningsretten. Motregning i klientmidler kan ikke foretas dersom motregning er avskåret ved avtale, eller midlene må anses øremerket til bestemte formål, jf. advokatforskriften § 3-2 5. ledd.

Dersom det er innbetalt forskudd på salær, så kan det ikke heves før etter at det er sendt salæravregning til klienten.

Oppdragsbekreftelse

Advokatforeningen traff den 11. november 2004 vedtak om pålegg om oppdragsbekreftelse for foreningens medlemmer.

Forbehold om prisøkning

Det er viktig å huske at dersom man ønsker å ta forbehold om prisøkning i forhold til oppdraget, så må det fremkomme av oppdragsbekreftelsen.

Suksesshonorar

Det samme gjelder dersom advokaten ønsker å ta forbehold om ”suksesshonorar”. Det er full adgang til å avtale ”suksesshonorar”, men også et slikt honorar må være rimelig i forhold oppdraget og det utførte arbeidet, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 annet punktum.

Advokaten bærer risikoen for tvil om oppdragets omfang

Det kan her være verdt å merke seg at dersom det oppstår tvil om oppdragets omfang eller hva som er avtalt i forhold til beregning av salæret har disiplinærmyndighetene i klagesaker lagt til grunn at risikoen for dette må bæres av advokaten, slik at eventuell tvil vil gå utover advokaten og kan resultere i reduksjon av salæret. Ved bruk av oppdragsbekreftelse kan slike situasjoner unngås

Tvisteloven

Tvisteloven § 20-5 stiller krav til sakskostnadsoppgave og innlevering av den. Bestemmelsens tredje og fjerde ledd regulerer når sakskostnadsoppgaven skal leveres inn og de nærmere krav til spesifisering av oppgaven.

For muntlige forhandlinger skal det inngis sakskostnadsoppgave ved rettsmøtets avslutning, jf. tredje ledd. Videre må det også inngis sakskostnadsoppgave for skriftlig forhandling, etter tredje ledd, dersom det kreves salærutgifter med mer en kr. 15 000,-, jf. fjerde ledd.

Tvisteloven § 20-5, tredje ledd, fjerde og femte punktum stiller strenge krav til spesifisering av saksomkostningsoppgaven. Når det gjelder salærutgiftene skal timetall og kostnader angis i forhold til tre ulike faser av saken, eventuelt hvilken timepris prosessfullmektigen avkrever, jf. tredje ledd femte punktum bokstav a-c.

Saksomkostningsoppgaven må innholde tilstrekkelig med opplysninger til at retten kan ta stilling til om utgiftene er rimelige og nødvendige, jf, tredje ledd fjerde punktum, jf. første ledd annet punktum. Tredje ledd fjerde punktum vil også kunne få selvstendig betydning i forhold til salærutgiftene, for eksempel der det er grunn til å spesifisere salærutgiftene i forhold til ulike krav eller til deler av arbeidet med et krav i saken.

Videre er det i forhold til salærkrav gitt særskilte regler i tredje ledd, femte punktum. Bokstav a-c deler salærkostnadene i tre deler. Dette innebærer at oppgaven må angi beløp og anvendt arbeidstid på de spesifiserte deler av saken.

Det er ulike måter å beregne salæret på. Antall medgåtte timer multiplisert med advokatens timepris for den aktuelle type arbeid er en måte. I andre tilfeller vil blant annet tvistens betydning og klientens økonomi være av betydning, slik at det samlede salær blir beregnet ut fra en skjønnsmessig totalvurdering. Det er derfor viktig å huske på at i de tilfeller der salæret ikke er direkte timerelatert, må advokaten foreta en skjønnsmessig oppdeling på de tre stadier av saken, jf. tredje ledd, femte punktum bokstav a-c.

I de tilfeller der salærets størrelse er avhengig av sakens utfall, vil det i utgangspunktet være slik at det i oppgaven ikke angis hva som vil bli krevd av parten, men det som kreves erstattet av motparten.

Det er også viktig å merke seg at salær for formidling av dommens innhold og betydning i tilknytning til at den blir forkynt omfattes av tredje ledd femte, punktum bokstav c. Derimot omfattes ikke prosessfullmektigens bistand til vurdering av bruk av rettsmidler, fordi det etter sakskostnadsreglene er en salærutgift som kun kan erstattes i en eventuell ankesak.

Bestemmelsens sjette ledd omhandler virkningen av å ikke inngi pliktig kostnadsoppgave. Inngis ikke sakskostnadsoppgave vil ikke påstand om sakskostnader bli tatt til følge. For at en oppgave skal anses inngitt må vilkårene i tredje ledd være oppfylt, og oppgaven, eventuelt med forbehold for poster som ikke kan oppgis så tidlig, være innlevert før rettsmøtet heves.

Merverdiavgift

Advokattjenester er belagt med merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd.

Her kan du lese mer om advokattjenester og merverdiavgift.

Merverdiavgift i forhold til utenlandske klienter:

Det følger av merverdiavgiftsloven § 6-22 første ledd at det ikke skal betales avgift av omsetning av varer og tjenester til utlandet. Dette innebærer at ved ordinær juridisk rådgivning som en norsk avgiftsregistrert advokat utfører for en utenlandsk klient, som er næringsdrivende, vil tjenesteytingen kunne faktureres avgiftsfritt. Ved tjenesteyting til privatperson i utlandet stilles det ytterligere tilleggskrav om at tjenesten også ”helt ut er til bruk i utlandet”. Videre er det viktig å merke seg at prosessoppdrag i Norge for utenlandsk klient er avgiftsbelagt.

Bokføringsforskriften

Det er viktig å huske at advokater er pålagt å følge både regnskapsloven og bokføringsloven, jf. advokatforskriften § 3a-1. Det følger av bokføringsforskriften § 5-14 at det faktiske tidsforbruk skal registreres, herunder både tid brukt på de enkelte klienter/oppdrag og interntid.

Salær- og stykkprisforskriften, lov om fri rettshjelp

Det offentlige opererer i enkelte sakstyper med stykkpriser. Stykkprisene forutsetter at advokaten har flere likeartede oppdrag hvor stykkprisen er en gjennomsnittssats for oppdrag av denne karakter. En stykkpris er lite egnet for enkeltvise oppdrag. Hvis det skal avtales stykkpris i private forhold, må advokaten forbeholde seg rett til endringer dersom oppdraget får en annen karakter enn forutsatt.

Advokaten plikter å opplyse om mulighetene for offentlig rettshjelp og rettshjelps -forsikring, herunder regler om egenandel, jf. lov om fri rettshjelp § 2, annet ledd og Regler for god advokatskikk punkt 3.4.

Prisopplysningsloven

Prisopplysningsforskriften gjelder for advokaters salg av tjenester til forbruker, jf. § 1.

Konkurransetilsynet og Advokatforeningen har fastsatt at foreningens medlemmer skal oppfylle forskriften ved at klienter kan henvende seg til advokatkontoret for å motta informasjon om  de timepriser som følges, samt priser på enkle oppdrag som kan utføres. Med enkle oppdrag menes utferdigelse av en ektepakt, opprettelse av testament, enkeltstående konsultasjoner eller lignende hvor det kan være mulig å operere med en fast sats.

Prisopplysningsforskriften pålegger advokatene å ha prisopplysningene tilgjengelig der «tjenesten vanligvis bestilles», jf. § 11. Der advokatfirmaet har en nettside, skal oppdatert prisliste gjøres tilgjengelig der.

Når det gjelder hvilke opplysninger som skal legges ut på advokatfirmaenes nettsider, bør det tas utgangspunkt i prisopplysningsforskriften som angir informasjonspliktens innhold.

Følgende forhold er verdt å merke seg når det gjelder prisopplysning for advokattjenester:

Det følger av prisopplysningsforskriften § 10 at det som hovedregel skal opplyses om pris for de tjenester som tilbys, med unntak av de tilfeller der det praktisk ikke er mulig. For advokattjenester som generelt er vanskelig å prissette innebærer det at en advokat ikke er tvunget til å fastsette priser der det er usikkert hvor mye tid og ressurser oppdraget vil kreve.  Dersom det ikke er praktisk mulig å oppgi prisen på en tjeneste, skal advokaten i stedet opplyse om hvordan prisen for den aktuell tjeneste beregnes, for eksempel at det faktureres etter medgått tid med en gjeldene timepris.

Dersom stykkprisen på en tjeneste varierer innenfor et intervall, skal det gis opplysning om den høyeste og laveste prisen innenfor intervallet.

Det fremgår også av forskriften at alle offentlige avgifter skal være inkludert i prisen som oppgis. Følgelig skal de prisene være inklusiv merverdiavgift, jf. § 3.

Eksempel på salærbestemmelser i oppdragsbekreftelsen

Pris på type oppdrag

I Advokatforeningens mal for oppdragsbekreftelse pkt. 3 og 4 er det eksempler på bestemmelser om salærberegning, fakturering og informasjon om ekstern dekning av salærkostnader.