Forenklede kundetiltak

Advokaten kan for enkelte klienter foreta forenklede kundetiltak.

Regelverk

Reglene om forenklede kundetiltak er inntatt i hvitvaskingsloven § 16 og hvitvaskingsforskriften §§ 4-6 og 4-7. Bestemmelsen skiller seg fra hvitvaskingsloven 2009. Etter hvitvaskingsloven 2009 innebar forenklet kundekontroll for eksempel ikke krav om ID fra den som representerer klient. Hvitvaskingsloven 2018 er strengere.

Ved forenklede kundetiltak skal alle de samme opplysningen som ved normale kundetiltak innhentes, men det kan i henhold til § 16 lempes på bekreftelsen av enkelte typer opplysninger. Det kan stilles mindre krav til bekreftelse av reell rettighetshavers identitet, retten til å handle på vegne a klienten og til innhenting og vurdering av kundeforholdets formål og tilsiktede art. I forskriften § 4-7 er det i tillegg åpnet for å lempe på kravene til å bekrefte identiteten til den som opptrer på vegne av klienten (den som instruerer advokaten) . I forarbeidene understrekes det at loven ikke åpner for å lempe på kravene til bekreftelse av klientens identitet. Dette innebærer at en advokat alltid (når oppdrag er omfattet av hvitvaskingsloven) må ha gyldig legitimasjon fra personklienter og firmaattest eller utskrift fra offentlig register fra juridiske personer.

Det er ikke lenger adgang til å anse klientens identitet bekreftet gjennom personlig kjennskap til klienten.

Her kan du lese om hva som anses som "gyldig legitimasjon".

Her kan du lese om legitimasjonskontroll uten personlig oppmøte.

Advokaten vil for enkelte klienter kunne foreta forenklede kundetiltak i de tilfellene hvor risikoen for hvitvasking eller terrorfinansiering er lav. Advokaten må selv gjennom den den risikobaserte tilnærmingen kunne identifisere disse tilfellene. Er det mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering kan forenklede kundetiltak aldri brukes. I praksis er det nå mindre forskjell på forenklede kundetiltak og normale kundetiltak enn tidligere.

Hvitvaskingsforskriften § 4-6 angir en rekke momenter som tilsier at risikoen for hvitvasking er lav. Det er risikomomenter som knyttes til kunde, produkt og geografi.

Praktisk tilnærming til regelverket

Forenklede kundetiltak innebærer som utgangspunkt at advokaten er nødt til å registrere opplysninger om klienten som angitt i § 12 eller 13. Advokaten må også få bekreftet klientens identitet. De kravene man kan lempe på er etter lovens § 16 (2) og forskriften § 4-7:

  1. kravene til bekreftelse av reelle rettighetshaveres identitet. I praksis må man fortsatt kartlegge reelle rettighetshavere.
  2. kravene til bekreftelse av at den som opptrer på vegne av klient faktisk har rett til det og bekreftelse av vedkommendes identitet
  3. kravene til å innhente og vurdere opplysninger om klientforholdets formål.

Utover dette gir ikke loven særlige regler om hva forenklede kundetiltak kan innebære. I forarbeidene henvises det til FATF sine forslag til forenklede tiltak. I tillegg kan advokater finne veiledning i EBAs Risk Factor Guidelines. Eksempler på mulige forenklede kundetiltak er: 

  • bekrefte opplysninger basert på én uavhengig kilde (for eksempel offentlig register)
  • akseptere informasjon fra klienten selv når det gjelder identifikasjon av reelle rettighetshavere

I tillegg vil i mange tilfeller kundeforholdets formål og tilsiktede art fremgå implisitt av oppdragsbeskrivelsen som klienten gir. Der dette fremstår som tilfredsstillende kan advokaten ved forenklede kundetiltak la være å stille ytterligere kontrollspørsmål for å klarlegge kundeforholdets formål og tilsiktede art.

Hvitvaskingsforskriften § 4-6 angir en rekke momenter som kan vektlegges ved vurderingen av hvorvidt risikoen for hvitvasking er lav. Disse er som følger:

  1. Risikomomenter knyttet til kunde selskaper notert på regulert marked som er underlagt informasjonsplikt som sikrer tilstrekkelig kunnskap om reelle rettighetshavere
  2. offentlige forvaltningsorganer eller selskaper
  3. kunder som er bosatt i stater som anses å innebære lavere risiko
  4. Risikomomenter knyttet til typen produkt, transaksjon, tjenesteytelse eller leveringskanal:

    • livsforsikring der den årlige premien er lav
    • pensjonsforsikringspoliser som ikke har gjenkjøpsklausul og ikke kan brukes til sikkerhetstillelse
    • pensjonsordninger eller lignende ordninger for ansatte, hvis bidragene innbetales som fratrekk i lønn og reglene for ordningen ikke tillater overdragelse av et medlems rettigheter i henhold til ordningen
    • begrensede finansielle produkter eller tjenester som gis til visse kundegrupper med det formål fremme finansiell inkludering, og
    • produkter hvor risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering styres av andre faktorer som beløpsgrenser eller gjennomsiktighet med hensyn til eierskap
    • Geografiske risikomomenter:

      • EØS-stater
      • tredjeland som er identifisert som land som har gjennomført tilfredsstillende og effektive tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering og,
      • tredjeland som er identifisert som land med lavt nivå av korrupsjon og kriminalitet.