Alt om advokatloven

Overordnet

Advokatforeningen har lenge jobbet for å modernisere lovgivningen for utøvelse av advokatvirksomhet, der advokatenes rolle i rettsstaten kommer tydelig frem – og beskyttes.

Med advokatloven samles reglene om rammeverket som gjelder for drift av advokatvirksomhet. Advokatenes uavhengighet lovfestes og taushetsplikten kodifiseres.  Tilsyns- og disiplinærsystemet forenkles ved at det får færre organer og en mer effektiv organisering, samtidig som uavhengigheten fra staten sikres bedre enn i dag.

Advokaters taushetsplikt

Taushetsplikten lovfestes. Lovfestingen vil i det vesentligste representere en kodifisering av gjeldende rett. Reglene om bevisforbud i prosesslovgivningen endres ikke.

Advokatforetak

Reglene om organisering av advokatforetak videreføres i det vesentligste. Loven medfører ikke at det åpnes opp for eksternt eierskap i advokatforetak. Adgangen til å tilby advokattjenester fra forsikringsselskap som tilbyr rettshjelpsforsikring, videreføres.

Det blir også tillatt med styremedlemmer som ikke arbeider i advokatforetaket. Forutsetningen er at advokatene i selskapet må være i flertall i styret.

Internadvokater

Internadvokatenes uavhengighet tydeliggjøres i større grad enn i dag. Blant annet lovfestes et uttrykkelig instruksjonsforbud i faglige spørsmål. Det gis også nye regler om hvem internadvokatene kan yte bistand til. Reglene om internadvokater gjelder både bedriftsadvokater og offentlig ansatte advokater.

Organisasjonsadvokater

Også for organisasjonsadvokater tydeliggjøres uavhengigheten. Kretsen av personer som organisasjonsadvokater kan yte bistand til utvides, men virksomheten kan ikke ha et økonomisk formål.

Tilsyns- og disiplinærsystemet

Loven innebærer en reform av tilsyns- og disiplinærsystemet. Dagens organer; Disiplinærnemnden, Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, erstattes av to organer: Advokattilsynet og Advokatnemnda. Samtidig styrkes organenes uavhengighet fra staten.

Adgangen til å gi rettsråd og opptre i rettergang

I dag er det adgang for andre enn advokater til å yte ervervsmessig rettshjelp. Det er gitt regler om dette i domstolloven § 218, som oppstiller vilkår for slik virksomhet. Loven opphever de fleste av disse vilkårene, og åpner for at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang.

Advokatforeningen har gjennom lovgivningsprosessen frarådet endringen.

Det gjøres ikke endringer i adgangen til å yte rettsråd etter straffeprosessreglene og reglene om fri rettshjelp.

Når det gjelder reglene om hvem som kan opptre i rettergang, videreføres i det vesentligste dagens regler.

Vilkår for advokatbevilling

Advokatlovutvalget foreslo store endringer i vilkårene for å oppnå advokatbevilling. Blant annet ble det foreslått et krav om gjennomføring av en advokatutdanning tilsvarende minimum 30 studiepoeng. Advokatforeningen har tidligere gått imot forslaget, og i loven videreføres hovedlinjene i dagens opplegg.