Informasjon til innklaget advokat
Elektronisk klageSaksgangAvvisning av klageDokumentasjonBevisbyrde og beviskravSaksbehandlingstidReaksjonerSakskostnaderDisiplinærnemndens beslutningDisiplinærsystemetOffentlighetBehandling av personopplysninger
Elektronisk klage
Klage på advokat sendes elektronisk via Advokatklageordningen.
Dersom det registreres en klage mot deg, vil du motta et e-postvarsel. Det vil fremgå av varselet at det har kommet en melding til deg fra Advokatklageordningen som gjelder en sak som du er involvert i, og at du må logge deg inn i portalen for å lese meldingen.
Her finner du Advokatklageordningen.
Saksgang
Disiplinærnemnden er et frittstående klageorgan opprettet med hjemmel i domstolloven og advokatforskriften. Advokatforeningen utfører sekretariatsfunksjonen for nemnden.
Her kan du kan lese mer om Disiplinærnemnden.
Saksbehandlingen i portalen følger saksbehandlingsreglene til Disiplinærnemnden, som er hjemlet i advokatforskriften kapittel 5.
Når klagen er registrert, vil den bli gjort tilgjengelig for deg i portalen og du vil bli bedt om å komme med tilsvar til klagen. Tilsvarsfristen er to uker.
I en ordinær klagesak har hver av partene anledning til å komme med to skriftlige innlegg hver. Du vil motta en melding i portalen når det er din tur til å sende innlegg, med en frist for innsendelse av innlegg. Dersom du ikke sender innlegget innen fristen, vil saken fortsette videre.
Etter at begge parter har sendt inn sine innlegg, avsluttes saksforberedelsen og saken blir oversendt Disiplinærnemnden for behandling. Det vil normalt ikke være anledning til å legge til nye dokumenter eller komme med nye innlegg i saken etter at saksforberedelsen er avsluttet. Disiplinærnemnden er restriktive med henhold til å hensynta slike ytterligere innlegg fra parten. Det vil kun være ny informasjon av betydning for klagesaken som, etter en konkret vurdering, vil kunne bli hensyntatt. Dersom ytterligere innlegg hensyntas, vil det normalt bli innhentet merknader fra motparten. Merk at dette vil forlenge saksbehandlingstiden. Dersom du ønsker å legge ved nye dokumenter i saken etter avsluttet saksforberedelse, bes det om at du kontakter saksbehandler.
Advokatklageordningen bygger på et prinsipp om åpenhet og full kontradiksjon. Et innlegg fra en part vil være synlig for motparten og for de som deltar i behandlingen av saken i portalen.
Du kan til enhver tid sjekke status i saken ved å logge deg inn i portalen og velge den aktuelle saken under «Mine saker».
Avvisning av klage
I gjennomsnitt blir 35 % av klagene avvist fra behandling. Normalt er det Disiplinærnemndens leder alene som fatter beslutning om avvisning. Avvisningsgrunnene er oversittet klagefrist, at klager mangler rettslig klageinteresse, at det ikke er riktig innklaget, at advokaten ikke har drevet advokatvirksomhet, eller fordi det samme spørsmålet nemnden skal behandle i klagen allerede er til behandling eller har vært behandlet i domstolene.
Dersom du mener klagen skal avvises, bør dette anføres i tilsvaret med begrunnelse for hvorfor du mener vilkårene for avvisning er oppfylt. I disse tilfellene er det tilstrekkelig at du i tilsvaret kun tar stilling til spørsmålet om avvisning, uten en nærmere materiell drøftelse av hvorvidt Regler for god advokatskikk eller brutt eller ikke.
Det er Disiplinærnemnden som avgjør om en klage – helt eller delvis – skal avvises eller realitetsbehandles. Dersom klagen besluttes realitetsbehandlet, vil du få anledning til å inngi ytterligere innlegg i saken.
Dokumentasjon
Det er partene i klagesaken som har ansvaret for å opplyse saken og dokumentere sine påstander.
En advokat plikter på anmodning fra Disiplinærnemnden å gi utførlige og fullstendige opplysninger om forhold som vedrører klagen. Eksempelvis bør eventuell oppdragsbekreftelse vedlegges, samt timelister og utsendte fakturaer med underlag i saker som omhandler salær, samt opplyse om klager har utestående regninger. (Se for øvrig punktet «Behandling av personopplysninger» nedenfor.)
Eventuell dokumentasjon må lastes opp som vedlegg til dine innlegg i saken. Du kan laste opp inntil 9 vedlegg – maksimalt 5 MB per vedlegg. Vi anbefaler deg å være kritisk når du velger ut dokumenter og kun vedlegger det du mener er av relevans for at Disiplinærnemnden skal kunne ta stilling til de forhold som er anført i klagen. Vedleggene må benevnes V1, V2, V3 osv. Antall filer som lastes opp og deres størrelse vil påvirke hvor raskt den elektroniske innsendelsen går. Vi anbefaler formatene PDF og JPEG, men Word, Excel og PNG kan også benyttes.
Bevisbyrde og beviskrav
I disiplinærsaker er den alminnelige bevisbyrderegelen at den som påstår et bestemt faktum, må kunne føre bevis for dette, se som eksempel ADA-2002-D101. Normalt vil det si at det er klager som må dokumentere sine påstander, men i en del tilfeller vil bevisbyrden likevel ligge på advokaten – som den profesjonelle part. Dette vil blant annet gjelde i forhold til Regler for god advokatskikk kapittel 3 om forholdet til klienten. Det vil for eksempel være advokaten som bærer risikoen for uklarheter om spørsmål av økonomisk betydning og om hvorvidt det er inngått et oppdrag. Som eksempel vises det til ADA-2021-D14460, hvor Disiplinærnemnden uttaler følgende:
«Er det uenighet om hva som er forutsatt eller avtalt om oppdraget, vil bevistvil som følge av manglende skriftlig informasjon, eller avtale, regelmessig gå ut over advokaten som den profesjonelle part i forholdet. Dette får særlig betydning i relasjon til reglenes bestemmelser om utførelsen av advokatoppdraget og det salær som kan kreves for arbeidet.»
Det vil også være advokaten som har bevisbyrden for at hen har foretatt en tilstrekkelig vurdering av prosessrisiko, jf. ADA-2022-D15026, hvor nemnden uttaler følgende:
“I denne saken har ikke advokaten dokumentert at han har foretatt en vurdering av prosessrisiko, og Disiplinærnemnden finner det da ikke sannsynliggjort at advokaten har opplyst om prosessrisiko i tilstrekkelig grad i møtet 21. februar 2020. Til tross for at det ikke gjelder et generelt krav om skriftlighet, har advokaten som den profesjonelle part etter nemndens syn ansvaret for at prosessrisikoen er vurdert og kommunisert. Det fremgår heller ikke noe om at det underveis i saken er kommunisert noe om verken prosessrisiko eller kostnadsutviklingen da det ikke er fakturert før etter avsluttet sak.”
I forhold til spørsmålet om det er inngått et oppdrag kan det blant annet vises til ADA-2022-D15461, og Disiplinærnemndens uttalelse her:
«I disiplinærpraksis er det lagt til grunn at advokaten må sørge for at det er klart hva oppdraget går ut på og at advokaten må bære risikoen for eventuelle uklarheter med hensyn til oppdragets omfang, innhold og gjennomføring, samt for uklarheter om hvem som er reell oppdragsgiver. Manglende oppdragsbekreftelse utgjør ikke et brudd på Regler for god advokatskikk, men det følger av disiplinærpraksis at det er advokaten som må bære risikoen for uklarhet som har oppstått som følge av manglende oppdragsbekreftelse.»
Når det gjelder beviskravet legger Disiplinærnemnden som utgangspunkt til grunn overvektsprinsippet, det vil si det forhold som er mest sannsynlig, i sin vurdering av om advokaten har brutt Regler for god advokatskikk. Som eksempel vises det til ADA-2019-D155, og følgende uttalelse:
«I nærværende sak står påstand mot påstand med hensyn til hva som passerte mellom advokaten og klageren. Det følger av alminnelige bevisbyrderegler at den som påstår et bestemt faktum, må kunne føre bevis for dette. Det finnes en rekke avgjørelser av disiplinærmyndigheten hvor uklare avtaleforhold mellom advokat og klient – spesielt om økonomiske mellomværende – løses i disfavør av advokaten som anses nærmest til å bære risikoen for misforståelser av denne art. Utvalget ser derfor saken slik at den bevistvil som foreligger må gå utover advokaten som den kyndige part i forholdet.»
I de tilfeller hvor klagen gjelder særlig belastende forhold som setter advokaten i et svært negativt lys, har Disiplinærnemnden oppstilt et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, se eksempelvis ADA-2022-D14848:
«Når Disiplinærnemnden skal avgjøre klager på advokater, må nemnden ta stilling til hva som har funnet sted. Det alminnelige beviskravet er sannsynlighetsovervekt, det vil si mer enn 50 % sannsynlighet for at et forhold faktisk har skjedd. Nemnden må basere seg på den dokumentasjonen som foreligger, og på dette grunnlag foreta en vurdering av hva som fremstår som det mest sannsynlig hendelsesforløp. Dersom klagen gjelder kriminelle eller sterkt belastende forhold, kan det i enkelte sammenhenger være grunnlag for å stille et kvalifisert beviskrav («klar sannsynlighetsovervekt»). I Rt-2010-224 uttaler Høyesterett at det alminnelige beviskravet for disiplinærorganene er sannsynlighetsovervekt, men at det er eksempler på at det har blitt oppstilt et kvalifisert beviskrav i mer graverende tilfeller.»
Saksbehandlingstid
Disiplinærnemnden har ingen behandlingsfrist, men bestreber seg på å opprettholde en behandlingstid på seks måneder fra innkommet klage.
Reaksjoner
Dersom klagen fører frem, kan advokaten ilegges kritikk, irettesettelse eller advarsel, hvor advarsel er den strengeste reaksjonen. I spesielt alvorlige klagesaker kan advokaten i tillegg bli innrapportert til de offentlige tilsynsorganene – Tilsynsrådet for advokatvirksomhet eller Advokatbevillingsnemnden.
I klagesaker som gjelder salærets størrelse, kan Disiplinærnemnden beslutte at salæret skal reduseres eller bortfalle helt. Advokaten kan da bli dømt til å tilbakebetale hele eller deler av salæret til klager.
Disiplinærnemndens avgjørelse om tilbakebetaling av salær har tvangskraft. Dersom advokaten ikke tilbakebetaler salæret i tråd med nemndens beslutning, kan klager henvende seg til namsmannen/namsfogden for bistand til å kreve inn beløpet.
Sakskostnader
Dersom advokaten blir felt for brudd på Regler for god advokatskikk eller for å ha krevd for høyt salær, blir klager normalt tilkjent sakskostnader der dette har vært anført.
Disiplinærnemndens beslutning
En beslutning avsagt av Disiplinærnemnden er endelig og kan ikke påklages, men søksmål om vedtakets gyldighet kan bringes inn for retten.
Disiplinærsystemet
Her kan du lese om disiplinærsystemet.
Offentlighet
Alle disiplinærbeslutninger fra de siste fem årene er offentlig tilgjengelig med de begrensninger som følger av forvaltningsloven §§ 13-13e.
Enhver kan henvende seg til Advokatforeningen og be om innsyn i en disiplinærjournal eller en konkret beslutning. Navn på klager og innklaget, stedsnavn og særlig individualiserende kjennetegn anonymiseres før den utleveres.
Advokatens disiplinærjournal fra de siste fem årene er offentlig. Dersom det bes om innsyn i en konkret beslutning, vil sekretariatet varsle advokaten per e-post om at det bedt om dette,
Nærmere om hvordan beslutningene offentliggjøres, fremgår av Retningslinjer for offentlighet for disiplinærbeslutninger.
Disiplinærnemndens beslutninger blir også rutinemessig oversendt Lovdata for publisering.
Her kan du lese Advokatforeningens retningslinjer for offentlighet for disiplinærbeslutninger.
Behandling av personopplysninger
Disiplinærnemnden er underlagt personopplysningslovens bestemmelser om behandling av personopplysninger ved behandling av en klagesak. For at Advokatforeningen skal kunne behandle personopplysningene i en klagesak, kreves det behandlingsgrunnlag.
Behandlingsgrunnlaget for Disiplinærnemndens behandling av personopplysninger om innklagede er GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e og artikkel 9 nr. 2 bokstav g, jf. advokatforskriften § 5-1 fjerde ledd.
Behandlingsgrunnlaget for Disiplinærnemndens behandling av personopplysninger om klager er også samtykke, jf. GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav a og GDPR artikkel 9 nr. 2 bokstav a. Slikt samtykke gis ved innsending av klage.
Det er partene selv som bestemmer hvilke opplysninger og dokumentasjon som skal legges til grunn for klagesaksbehandlingen. Ved klage på egen advokat, anses advokaten løst fra sin taushetsplikt så langt dette er nødvendig for klagesakens opplysning. Der klagen er fremmet av andre enn advokatens klient, vil advokatens taushetsplikt overfor egen klient gjelde som vanlig. Advokaten kan da ikke uttale seg om forhold som faller inn under taushetsplikten uten eventuelt samtykke fra klienten.
Det anbefales at man begrenser fremleggelsen av personopplysninger, og bare fremlegger opplysninger som er nødvendige for sakens opplysning. De opplysninger og den dokumentasjon som partene fremlegger, benyttes bare til behandling av klagesaken og er kun tilgjengelig for bestemte saksbehandlere i Advokatforeningen og disiplinærnemndsmedlemmer som behandler saken. Alle disse personene er underlagt taushetsplikt. Advokatforeningen innhenter ikke selv opplysninger i anledning klagesaken.
Klagesaker som behandles i Disiplinærnemnden reguleres av arkivloven.