Informasjon til innklaget advokat
Elektronisk klage
Klage på advokat sendes elektronisk via portalen Advokatklageordningen.
Klagen behandles av Advokatnemnda. Advokatnemnda er et uavhengig organ opprettet med hjemmel i advokatloven. Advokatforeningen er sekretariat for Advokatnemnda. Her kan du lese om Advokatnemnda.
Her kan du lese om disiplinærsystemet.
Dersom Advokatnemnda mottar en klage på deg, vil du motta et e-postvarsel. Det vil fremgå av varselet at det har kommet en melding til deg i Advokatklageordningen som gjelder en sak som du er involvert i. Du må logge deg inn i portalen for å lese meldingen.
Saksgang
Saksbehandlingen i portalen følger saksbehandlingsreglene i advokatloven og advokatforskriften.
Når klagen er registrert, vil den bli gjort tilgjengelig for deg i portalen og du vil bli bedt om å komme med tilsvar til klagen. Tilsvarsfristen er to uker.
Hver av partene vil få anledning til å komme med to skriftlige innlegg hver. Du vil motta en melding i portalen når det er din tur til å sende innlegg, med en frist for innsendelse. Dersom du ikke sender innlegget innen fristen, vil saken fortsette videre.
Etter at begge parter har sendt inn sine innlegg, avsluttes saksforberedelsen og saken blir oversendt Advokatnemnda for behandling. Innlegg utover de fire ordinære innleggene i en klagesak tillates i begrenset grad, spesielt etter at saksforberedelsen er avsluttet. Dersom ytterligere innlegg hensyntas, vil det normalt bli innhentet merknader fra motparten. Merk at dette vil forlenge saksbehandlingstiden. Kontakt saksbehandler via portalen ved eventuelle spørsmål vedrørende ytterligere innlegg eller dokumentasjon.
Advokatklageordningen bygger på et prinsipp om åpenhet og full kontradiksjon. Et innlegg fra en part vil være synlig for motparten og for de av Advokatnemndas medlemmer som deltar i behandlingen av saken (voterende). Meldinger derimot, er en kommunikasjonskanal mellom deg og saksbehandler, og er ikke være en del av sakens dokumenter.
Du kan til enhver tid sjekke status i saken ved å logge deg inn i portalen og velge den aktuelle saken under «Mine saker».
Avvisning av klage
I gjennomsnitt blir ca. 30 % av klagene avvist fra behandling. Normalt er det Advokatnemndas leder alene som treffer beslutning om avvisning. Avvisningsgrunnene er oversittet klagefrist, at klager mangler rettslig klageinteresse, at det ikke er riktig innklaget, at det påklagede forholdet ikke gjelder advokatvirksomhet og at samme spørsmål er brakt inn for domstolen.
Dersom du mener at klagen bør avvises eller er åpenbart grunnløs, bør dette anføres og begrunnes i tilsvaret. I disse tilfellene er det tilstrekkelig at du i tilsvaret kun tar stilling til spørsmålet om avvisning/åpenbart grunnløs, uten en nærmere materiell drøftelse av hvorvidt Regler for god advokatskikk er brutt eller ikke. Merk at partene også i disse sakene får anledning til å komme med to innlegg hver. Dersom du i tilsvaret har anført at hele saken bør avvises eller er åpenbart grunnløs, behøver du ikke å benytte deg av muligheten for å inngi avsluttende innlegg. Dersom Advokatnemnda kommer til at klagen likevel skal realitetsbehandles, vil saksbehandler kontakte deg igjen og du vil få anledning til å inngi et ytterligere innlegg i saken for å imøtegå klagers anførsler.
Merk at det er Advokatnemnda som avgjør om en klage – helt eller delvis – skal avvises eller realitetsbehandles. Advokatnemnda vurderer hvert av de påklagede forholdene for seg. Det innebærer at noen forhold kan bli avvist, mens andre blir realitetsbehandlet.
Du kan lese om de ulike avvisningsgrunnene i artikkelen på Advokatenhjelperdeg.no
Dokumentasjon og partenes ansvar for å opplyse saken
Det er partene i klagesaken som har ansvaret for å opplyse saken og dokumentere sine påstander.
Merk at du som advokat må holde deg innenfor Regler for god advokatskikk i dine innlegg i klagessaken. Se eksempelvis ADA-2023-D16381, hvor advokaten ble frifunnet for sine uttalelser i klagesaken) og ADA-2024-D16606, hvor advokaten ble felt for brudd på Regler for god advokatskikk punkt 1.3 for sine uttalelser i klagesaken.
En advokat plikter på anmodning fra Advokatnemnda å gi utførlige og fullstendige opplysninger om forhold som vedrører klagen. Eksempelvis bør eventuell oppdragsbekreftelse vedlegges, samt timelister og utsendte fakturaer med underlag i saker som omhandler salær. Det bør også opplyses om klager har utestående regninger. (Se for øvrig punktet «Behandling av personopplysninger» nedenfor.)
Eventuell dokumentasjon må lastes opp som vedlegg til dine innlegg i saken. Du kan laste opp inntil 9 vedlegg – maksimalt 5 MB per vedlegg. Vi anbefaler deg å være kritisk når du velger ut dokumenter og kun vedlegger det du mener er av relevans for at Advokatnemnda skal kunne ta stilling til de forhold som er anført i klagen. Vedleggene må presenteres på en ryddig måte, og benevnes “Vedlegg 1”, “Vedlegg 2” osv. Antall filer som lastes opp og deres størrelse vil påvirke hvor raskt den elektroniske innsendelsen går. Vi anbefaler formatene PDF og JPEG, men Word, Excel og PNG kan også benyttes.
Bevisbyrde og beviskrav
I disiplinærsaker er den alminnelige bevisbyrderegelen at den som påstår et bestemt faktum, må kunne føre bevis for dette, se som eksempel ADA-2002-D101. Normalt vil det si at det er klager som må dokumentere sine påstander, men i en del tilfeller vil bevisbyrden ligge på advokaten – som den profesjonelle part. Dette vil blant annet gjelde i forhold til Regler for god advokatskikk kapittel 3 om forholdet til klienten. Det vil for eksempel være advokaten som bærer risikoen for uklarheter om spørsmål av økonomisk betydning og om hvorvidt det er inngått et oppdrag. Som eksempel vises det til ADA-2021-D14460, hvor Disiplinærnemnden uttaler følgende:
«Er det uenighet om hva som er forutsatt eller avtalt om oppdraget, vil bevistvil som følge av manglende skriftlig informasjon, eller avtale, regelmessig gå ut over advokaten som den profesjonelle part i forholdet. Dette får særlig betydning i relasjon til reglenes bestemmelser om utførelsen av advokatoppdraget og det salær som kan kreves for arbeidet.»
Det vil også være advokaten som har bevisbyrden for at hen har foretatt en tilstrekkelig vurdering av prosessrisiko, jf. ADA-2022-D15026, hvor nemnden uttaler følgende:
«I denne saken har ikke advokaten dokumentert at han har foretatt en vurdering av prosessrisiko, og Disiplinærnemnden finner det da ikke sannsynliggjort at advokaten har opplyst om prosessrisiko i tilstrekkelig grad i møtet 21. februar 2020. Til tross for at det ikke gjelder et generelt krav om skriftlighet, har advokaten som den profesjonelle part etter nemndens syn ansvaret for at prosessrisikoen er vurdert og kommunisert. Det fremgår heller ikke noe om at det underveis i saken er kommunisert noe om verken prosessrisiko eller kostnadsutviklingen da det ikke er fakturert før etter avsluttet sak.»
I forhold til spørsmålet om det er inngått et oppdrag kan det blant annet vises til ADA-2022-D15461, og Disiplinærnemndens uttalelse her:
«I disiplinærpraksis er det lagt til grunn at advokaten må sørge for at det er klart hva oppdraget går ut på og at advokaten må bære risikoen for eventuelle uklarheter med hensyn til oppdragets omfang, innhold og gjennomføring, samt for uklarheter om hvem som er reell oppdragsgiver. Manglende oppdragsbekreftelse utgjør ikke et brudd på Regler for god advokatskikk, men det følger av disiplinærpraksis at det er advokaten som må bære risikoen for uklarhet som har oppstått som følge av manglende oppdragsbekreftelse.»
Når det gjelder beviskravet legger Disiplinærnemnden som utgangspunkt til grunn overvektsprinsippet, det vil si det forhold som er mest sannsynlig, i sin vurdering av om advokaten har brutt Regler for god advokatskikk. Som eksempel vises det til ADA-2019-D155, og følgende uttalelse:
«I nærværende sak står påstand mot påstand med hensyn til hva som passerte mellom advokaten og klageren. Det følger av alminnelige bevisbyrderegler at den som påstår et bestemt faktum, må kunne føre bevis for dette. Det finnes en rekke avgjørelser av disiplinærmyndigheten hvor uklare avtaleforhold mellom advokat og klient – spesielt om økonomiske mellomværende – løses i disfavør av advokaten som anses nærmest til å bære risikoen for misforståelser av denne art. Utvalget ser derfor saken slik at den bevistvil som foreligger må gå utover advokaten som den kyndige part i forholdet.»
I de tilfeller hvor klagen gjelder særlig belastende forhold som setter advokaten i et svært negativt lys, har Disiplinærnemnden oppstilt et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, se eksempelvis ADA-2022-D14848:
«Når Disiplinærnemnden skal avgjøre klager på advokater, må nemnden ta stilling til hva som har funnet sted. Det alminnelige beviskravet er sannsynlighetsovervekt, det vil si mer enn 50 % sannsynlighet for at et forhold faktisk har skjedd. Nemnden må basere seg på den dokumentasjonen som foreligger, og på dette grunnlag foreta en vurdering av hva som fremstår som det mest sannsynlig hendelsesforløp. Dersom klagen gjelder kriminelle eller sterkt belastende forhold, kan det i enkelte sammenhenger være grunnlag for å stille et kvalifisert beviskrav («klar sannsynlighetsovervekt»). I Rt-2010-224 uttaler Høyesterett at det alminnelige beviskravet for disiplinærorganene er sannsynlighetsovervekt, men at det er eksempler på at det har blitt oppstilt et kvalifisert beviskrav i mer graverende tilfeller.»
Saksbehandlingstid
Advokatnemnda har ingen behandlingsfrist, men bestreber seg på å opprettholde en behandlingstid på seks måneder fra innkommet klage.
Reaksjoner
Dersom klagen fører frem, kan advokaten ilegges kritikk. I klagesaker som gjelder salærets størrelse, kan Advokatnemnda beslutte at salæret skal reduseres eller bortfalle helt. Advokaten kan da bli dømt til å tilbakebetale hele eller deler av salæret til klager.
Disiplinærnemndens avgjørelse om tilbakebetaling av salær har tvangskraft. Dersom advokaten ikke tilbakebetaler salæret i tråd med nemndens beslutning, kan klager henvende seg til namsmannen/namsfogden for bistand til å kreve inn beløpet. Dersom advokaten blir frifunnet i salærklagen, men klager fortsatt ikke betaler utestående salær, må advokaten følgelig ta samme salærkrav inn for domstolen eller forliksrådet for å gi salærkravet tvangskraft.
Sakskostnader
Klageordningen er gratis, og sakskostnader kan bare tilkjennes klager.
Dersom advokaten blir felt for brudd på Regler for god advokatskikk eller for å ha krevd for høyt salær, kan klager bli tilkjent sakskostnader der dette har vært anført og dokumentert i klagesaken.
Klage fra andre enn advokatens klient
Det er partene selv som bestemmer hvilke opplysninger og dokumentasjon som skal legges til grunn for klagesaksbehandlingen. Ved klage på egen advokat, anses advokaten løst fra sin taushetsplikt så langt dette er nødvendig for klagesakens opplysning. Der klagen er fremmet av andre enn advokatens klient, vil advokatens taushetsplikt overfor egen klient gjelde som vanlig. Advokaten kan da ikke uttale seg om forhold som faller inn under taushetsplikten uten at hen har innhentet samtykke fra klienten.
Det er ikke uvanlig at klage på motpartens advokat helt eller delvis avvises fra behandling grunnet manglende rettslig klageinteresse. Hvorvidt klager har rettslig klageinteresse, vil avheng av hva det klages på og hvilken nærhet klager har til saken.
Merk at advokaten også i en motpartsklage kun kan fremlegge dokumentasjon som er “nødvendig” for at advokaten skal kunne forsvare seg mot de anklager som kommer. I sak ADA-2024-D16631 ble advokaten klaget inn for brudd på taushets- og fortrolighetsplikten ved å ha fremlagt dokumentasjon i en tidligere klagesak som klager (motpart) mente var et brudd på god advokatskikk. Advokaten ble frifunnet fordi advokaten ikke fremla mer enn det som var nødvendig.
Behandling av personopplysninger
Behandlingsgrunnlaget for Disiplinærnemndens behandling av personopplysninger om innklagede og informasjon fra partene om tredjepersoner er GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e og artikkel 9 nr. 2 bokstav g, jf. advokatforskriften § 5-1 fjerde ledd.
Det anbefales at man begrenser fremleggelsen av personopplysninger, og bare fremlegger opplysninger som er nødvendige for sakens opplysning. De opplysninger og den dokumentasjon som partene fremlegger, benyttes bare til behandling av klagesaken og er kun tilgjengelig for ansatte i Disiplinærnemndens sekretariat og disiplinærnemndsmedlemmene som behandler den konkrete saken. Alle disse personene er underlagt taushetsplikt. Disiplinærnemnden innhenter ikke selv opplysninger i anledning klagesaken.
Klagesaker som behandles i Disiplinærnemnden reguleres av arkivloven.
For utfyllende informasjon om Advokatforeningens og Disiplinærnemndens behandling av personopplysninger, se personvernerklæringen.
Disiplinærnemndens beslutning
En beslutning avsagt av Disiplinærnemnden er endelig og kan ikke påklages, men søksmål om vedtakets gyldighet kan bringes inn for domstolen.
Offentlighet
Alle disiplinærbeslutninger fra de siste fem årene er offentlig tilgjengelig med de begrensninger som følger av forvaltningsloven §§ 13-13e.
Enhver kan henvende seg til Disiplinærnemnden og be om innsyn i en disiplinærjournal eller en konkret beslutning. Navn på klager og innklaget, stedsnavn og særlig individualiserende kjennetegn anonymiseres før beslutningen utleveres.
Advokatens disiplinærjournal fra de siste fem årene er offentlig på forespørsel.
Nærmere om hvordan beslutningene offentliggjøres, fremgår av Retningslinjer for offentlighet for disiplinærbeslutninger.
Her kan du lese Advokatforeningens retningslinjer for offentlighet for disiplinærbeslutninger.
Disiplinærnemndens fullanonymiserte beslutninger blir også rutinemessig oversendt Lovdata for publisering.