Fjerde kapittel: En god rettsstat beskytter alle

En god rettsstat beskytter alle

For noen uker siden fortalte NRK om en kvinne som skulle møte alene, uten advokat, i lagmannsretten for å kjempe for foreldreretten til barnet sitt, og retten til i det hele tatt å se sitt barn.[i] Hennes uføretrygd på 295 000 kroner strekker ikke til for advokatutgifter, men er samtidig for høy til at hun kvalifiserer til fri rettshjelp. Inntektsgrensen er 246 000 kroner, og der har den stått stille siden 2009.

Før rettsaken beskrev hun situasjonen på denne måten til NRK:

«Jeg tror det blir forferdelig. Jeg tror jeg kommer til å føle meg veldig alene […] Det blir vondt, jeg gruer meg veldig.»

Fravær av rettshjelp vil ikke bare kunne medføre konkrete overgrep fra myndigheter og medborgere, men gi en opplevelse av fundamental mangel på mestring av det samfunnet man lever i. Dette handler ikke bare om rettigheter, men om rettsstatens legitimitet i samfunnet.

Fri rettshjelp er rettsstatens inkluderingspolitikk. Den bidrar til at flere finner frem i rettsstaten. Høyesterett uttalte i en avgjørelse nylig at «inntektsgrensene for å kvalifisere til fri rettshjelp etter rettshjelpsloven uansett er så lave at denne ordningen som regel ikke er et alternativ».[ii] Dette er sterke signaler fra vår øverste domstol.

Aftenposten sa det litt mer direkte på lederplass forleden: «Fri rettshjelp er en vits».[iii] Her kreves det handling umiddelbart. Inntektsgrensen må økes.

NAV-skandalen har vist oss at lovverket blir stadig mer omfattende og komplisert, med økt innslag av internasjonale rettskilder. Behovet for rettshjelp vil bare øke. Målet må være en rettsstat som blir enda bedre på det rettsstaten gjør best – å beskytte samfunnets svakeste. Det er ikke bare et solidaritetsprosjekt, det gagner oss alle at vi ikke får store grupper som mister tilliten til, og dermed respekten for, rettsstaten.

Det er utarbeidet et forslag til ny lov om rettshjelp som nettopp har vært på høring.[iv] Forslaget vil gi rettshjelp til flere, på flere rettsområder. Enkelte av høringssvarene gir uttrykk for at forslagene ikke går langt nok. Vår frykt er imidlertid at politikerne ikke velger å satse på rettshjelp, og derfor ikke følger opp lovforslaget. Advokatforeningen mener at det må vedtas en ny lov nå.

 

[i] Rønneberg, Erlend, «Uføretrygdet tjener for mye til fri rettshjelp – representerer seg selv i retten», NRK, 22. oktober 2020. Tilgjengelig her per 19. november 2020: https://www.nrk.no/norge/uforetrygdet-tjener-for-mye-til-fri-rettshjelp-_-representerer-seg-selv-i-retten-1.15209790.

[ii] HR-2020-1824-A, avsnitt 71.

[iii] «Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits», Aftenposten, 22. oktober 2020. Tilgjengelig her per 19. november 2020: https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/qAL5xz/aftenposten-mener-fri-rettshjelp-er-en-vits.

[iv] NOU 2020: 5 Likhet for loven.