Spørsmål og svar om streiken
Spørsmål og svar om streiken
-
Regjeringen tar oss for gitt. Kutt etter kutt har gjort at rettshjelpssatsen nå er lavere enn den var for 20 år siden – en gjennomsnittlig norsk årslønn på sin side, er 30 prosent høyere. Derfor går samfunnsadvokatene til streik. Kravet er at regjeringen hever den offentlige rettshjelpssatsen når revidert nasjonalbudsjett legges frem. Vi ønsker bare at også advokater som jobber i disse viktige sakene får ta del i samfunnets inntektsutvikling. Det er helt nødvendig for å sikre forsvarlig rettshjelp i de viktige sakene der folk har krav på advokat på statens regning.
For mer om utviklingen i rettshjelpssatsen de siste årene se vår side med tall og fakta.
-
Enkelte situasjoner er så alvorlige at Stortinget har bestemt at du har krav på egen advokat når du havner i dem. Dette gjelder for eksempel når du blir utsatt for en alvorlig voldshendelsene, når barnevernet krever å ta omsorg for barna dine, eller når du står i fare for å havne i fengsel. Det er imidlertid strenge begrensninger på hvor mye tid du får med din advokat, og hvor mye advokaten kan betales per time. Godtgjørelsen per time bestemmes av regjeringen, og kalles for rettshjelpssatsen. Det er denne satsen som har opplevd stadige kutt de siste 20 årene.
-
Når du har rett på advokat fra det offentlige, er det under sterke begrensninger. Timeprisen er satt av staten i form av rettshjelpssatsen. I tillegg er det kraftig regulert hvor mange timer advokaten din får betalt for å jobbe, gjennom stykkprisforskriften.
I straffesaker får advokaten et gitt antall timer basert på hvor lang tid saken tar i retten. Om en advokat etter en ukes arbeid finner ut at det beste for deg vil være å innrømme all skyld, vil saken gå svært raskt, og advokaten vil få åtte timer betaling for hele oppdraget. Står du ovenfor varetektsfengsling får du i utgangspunktet fem timer med advokat. Folk som står i fare for å bli utvist fra landet får tre timer med advokat. På disse timene skal advokaten helst ha flere samtaler med deg, samle relevant informasjon, etterprøve den informasjonen som kommer fra det offentlige, formulere tilsvar og tale din sak. Resultatet er at advokatene ofte ender med å måtte jobbe mange timer gratis for å gi deg den hjelpen du trenger.
-
Rettshjelpssatsen er satt til 1215 kroner i 2024. Dette kan høres høyt ut, men det er langt lavere enn sammenlignbare satser. Det uavhengige Salærrådet har fastsatt at satsen burde vært 20 prosent høyere for å sikre forsvarlig rettshjelp til klientene. Satsen tilsvarer ikke advokatenes inntekt, den skal dekke alle kostnader ved drift av et advokatkontor, og de siste 20 årene med kutt har gjort at det gjenstår stadig mindre til å lønne advokatene som yter denne viktige rettshjelpen.
-
Advokater som tar mange oppdrag på rettshjelpssatsen, ligner ikke på det folk flest ser for seg når de tenker på advokater. De er ikke forretningsadvokater med flotte kontorer sentralt i en storby. De utgjør en relativt liten gruppe av landets advokater. På grunn av den lave betalingen består den stort sett av idealister og unge advokater som ønsker å bygge erfaring. Med enkelte unntak jobber de i mindre advokatfirma. Dette er dyktige advokater, men våre undersøkelser viser at stadig flere søker seg bort fra slike oppdrag, og at rekruteringen svikter.
-
De strenge begrensningene på tidsbruk som ligger i stykkprisforskriften gjør at advokatene ofte må jobbe gratis for å gi sin klient forsvarlig rådgivning. Timebetalingen er i tillegg langt lavere enn for andre oppdrag advokater tar. Dette gjør at klientene i praksis ofte er avhengige av veldedighet fra idealistiske advokater for å få oppfylt de rettighetene de egentlig har krav på etter loven.
-
Dette prinsippet er grunnleggende for å sikre rettferdighet og likebehandling for alle, uavhengig av deres økonomiske ressurser. Å ha tilgang til juridisk bistand av en forsvarer er helt avgjørende dersom du står i fare for å bli straffet av staten. Staten stiller med egen advokat (aktor) som argumenterer for at du skal straffet, og da trenger du noen som argumenterer for din sak. Dette er en viktig del av rettssikkerheten og sikrer at alle tiltalte får en rettferdig rettssak.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK): EMK artikkel 6 fastsetter retten til en rettferdig rettssak, som inkluderer retten til å forsvare seg selv personlig eller gjennom en forsvarer.
-
Det er riktig at rettshjelpssatsen har økt med jevne mellomrom, men med langt mindre enn inflasjonen. Dette var også tilfellet i fjor. Når satsen øker mindre enn prisene i samfunnet, tilsvarer det reelt sett et kutt. De fleste statlige satser øker med mer enn inflasjonen hvert år, ikke mindre. For eksempel er trygdeordninger sikret automatiske økninger i tråd med de gjennomsnittlige lønningene i samfunnet, som jevnt over har økt langt mer enn inflasjonen de siste 20 årene.
Departementet har fått en klar anbefaling fra det uavhengige Salærrådet som de har forpliktet seg til å legge til grunn. Det er ikke spor i budsjettet etter den økningen Salærrådet anbefalte eller noen begrunnelse for hvorfor regjeringen ikke følger opp.
For mer om utviklingen i rettshjelpssatsen se vår side med tall og fakta.
-
Dersom regjeringens kutt i rettshjelpssatsen ikke reverseres, samtidig med at kostnadene med å drive advokatvirksomhet fortsetter å stige, blir konsekvensen at det i økende grad blir et tapsprosjekt for advokater å ta disse viktige sakene. Over halvparten av de som tar slike saker i dag, ønsker å ta færre slike saker i framtiden. Vi kan ikke belage oss på frivillighet i så viktige saker for rettsikkerheten.
For mer om konsekvensene av en underregulering se vår side med tall og fakta.
-
Statens barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for vold, der det foreligger en politianmeldelse. Det finnes 11 barnehus i Norge, de ligger i Bergen, Hamar, Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Ålesund, Bodø, Sandefjord og Moss.
-
Vi vurderer utvidelser av streiken fortløpende, inntil regjeringen kommer kravene våre i møte. Utvidelser kan skje ved at bistandsadvokater ved flere barnehus går ut i streik, men aksjonen kan også utvides på andre måter.
-
Når det foreligger mistanke om at barn eller andre sårbare personer er utsatt for vold, overgrep eller andre integritetskrenkelser, er det bistandsadvokatenes oppgave å ivareta klientens rettsikkerhet når avhør gjennomføres på barnehus. I dette ligger et klart ideal om å beskytte barn og andre sårbare personer mot urett, herunder å avdekke og avverge straffbare handlinger. At staten velger å ikke betale bistandsadvokatene en bærekraftig sats, setter rettssikkerheten til barn og andre sårbare personer på spill. Det kan vi ikke lenger akseptere.
-
Det er rettsikkerheten til disse klientene som settes på̊ spill når regjeringen ikke vil gi en normal inntektsutvikling til bistandsadvokatene. Bistandsadvokater har en svært viktig rolle i saker der de minste og mest sårbare kan være utsatt for grusomme handlinger. Likevel velger regjeringen gang på̊ gang å kutte i betalingen til disse advokatene.
Det er regjeringens ansvar å legge til rette for at disse barna får rettslig bistand. Regjeringen har tatt advokatene for gitt lenge. Vårt krav er at regjeringen holder seg til avtalen den har inngått, og legger det uavhengige salærrådets anbefaling til grunn ved fastsettelse av rettshjelpssatsen. Vi ber ikke om mer.
-
Det er regjeringens ansvar at disse sårbare klientene får rettshjelp. Vi håper regjeringen kommer oss raskt i møte og hever rettshjelpssatsen i tråd med det uavhengige salærrådets anbefaling. Da kan vi avblåse streiken og hjelpe de som trenger det mest.
-
En samfunnsadvokat er en advokat som representerer våre interesser når vi står i fare for å bli møtt med inngripende tiltak fra det offentlige uten at vi vet det selv. Når politiet overvåker deg, eller noen du omgås, skjer det naturlig nok uten at du får vite om det. Likevel er det viktig at rettsikkerheten til de mistenkte og deres omgivelser beskyttes. Derfor oppnevnes det en «samfunnsadvokat». Denne advokaten er underlagt svært streng taushetsplikt. Advokaten får innsyn i saken, og skal tale din sak for dommeren som avgjør om overvåkningen får finne sted. Advokatene går derfor under navnet «skyggeadvokater».
Dersom du er under etterforskning fra PST eller E-Tjenesten skjer det samme, men på nasjonalt nivå. En advokat i slike saker er underlagt strenge krav til sikkerhetsklarering, og kalles en «særskilt advokat» men omtales også ofte som en skyggedavokat – nettopp fordi ingen vet hvem de er. Hvem disse advokatene er, er naturligvis hemmelig fordi de får tilgang til en mengde klassifiserte opplysninger gjennom oppdraget.
-
Du savner ikke noe før du mister det, og det er budskapet. Streiken visualiserer det tapet på en veldig konkret måte. Vi har gått bredt ut og kommer til å streike over hele landet, på flere måter. Vi er forberedt på å holde det gående lenge.
-
Det uavhengige Salærrådet har gitt en anbefaling om 20 prosents økning av rettshjelpssatsen. Departementet har forpliktet seg til å arbeide for en økning, og å legge Salærrådets anbefaling til grunn i sitt arbeid. Vi krever ikke mer. Advokatene spiller en avgjørende rolle for rettssikkerheten i hele samfunnet, særlig for de mest utsatte av oss. Det er åpenbart at regjeringen tar dette arbeidet for gitt. Nå er vi lei.
-
Regjeringen må forholde seg til den avtalen de har undertegnet. De har forpliktet seg til å arbeide for en økning av rettshjelpssatsen, med et mål om et bærekraftig nivå. Vi ber ikke om mer enn det vi allerede har en avtale med regjeringen om.
-
Da fortsetter streiken. Vi kommer ikke til å gi oss og vi har flere tiltak klare dersom regjeringen ikke innser alvoret. Regjeringene har tatt oss for gitt de siste 20 årene - nå er vi lei. Vi krever bare å ta del i samfunnets inntektsutvikling, på lik linje med alle andre.
-
Departementet brøt avtalen da de la frem statsbudsjettet for 2024. Vi ønsker bare at de oppfyller sin del av avtalen, ikke noe mer.
Her kan du lese mer om rettshjelpssatsens utvikling etter avtalen ble inngått.
-
Skyggeadvokatene spiller en viktig rolle, og bidrar til at PST og E-tjenesten kan forsvare rikets sikkerhet uten å bryte loven og gå på rettssikkerheten løs. Dette har regjeringen lenge tatt for gitt, og nå er vi lei. For oss er det viktig å vise hvilke konsekvenser det får når staten over tid kutter i rettshjelpssatsen.
Vi gir imidlertid mulighet for dispensasjon i konkrete saker hvor mye står på spill.
-
Vi vil selvfølgelig ikke at det skal skje noe alvorlig. Men det er viktig for oss å vise hva som står på spill når regjeringen tar oss for gitt og bryter avtalen vi har inngått. Dette er alvor. Advokatene spiller en avgjørende rolle i disse alvorlige sakene. Det kan ikke regjeringen fortsette å ta for gitt. Nå er vi lei.
Vi gir imidlertid mulighet for dispensasjon i konkrete saker hvor mye står på spill.
-
Det er nedsatt et dispensasjonsutvalg som vurderer søknader fra advokater som har saker de mener det er nødvendig å gjennomføre. Saker der det er akutt behov for gjennomføring vil bli vurdert av dispensasjonsutvalget.
-
Vi har prøvd både dialog og forhandlinger, men vi blir tatt for gitt hver gang. Vi krever ikke mer enn at regjeringen oppfyller den avtalen de har undertegnet.
-
De siste 20 årene har en gjennomsnittlig norsk årslønn økt med 30 prosent justert for inflasjon, men rettshjelpssatsen har blitt redusert. Vi ønsker at advokater kan jobbe for de som trenger det mest uten å måtte si fra seg muligheten til normal inntektsutvikling – det tror vi alle vil være glade for den dagen de trenger advokat. Det eneste vi krever er at regjeringen oppfyller sin egen avtale og hører på det uavhengige Salærrådet.