Henvisningshonorar, uttalelse av 22. mars 2012
Nettstedets formidlingsportal er bygget opp slik at advokaten som leverandør selv velger hvilket geografisk område advokaten ønsker å motta forespørsler fra potensielle klienter. Advokaten betaler mellom 110 til 130 kroner per forespørsel han mottar. Advokaten betaler bare for de forespørsler han faktisk mottar. Kunder som henvender seg til nettstedets portal for advokattjenester får en liste over advokater de kan velge mellom innenfor det aktuelle rettsområdet. Av disse kan de velge maks tre advokater som henvendelsen sendes til. De tre som får forespørselen betaler til nettportalen. Forespørslene knyttes opp mot forskjellige rettsområder så som arv, familierett, skatt, fast eiendom med videre.
Nettportalen har knyttet til seg ca. 40 advokater som hver får 100 til 200 tilbud i måneden. Kundene vektlegger hvor raskt de får svar, prisen og dokumentasjonen for tilbudet. Den prisen advokatene betaler omfatter portalens kostnader for å drifte tjenesten, herunder markedsføring mot både tjenesteytere og tjenestemottakere. I tillegg kommer beregnet fortjeneste. Dersom advokatene er misfornøyd med tjenesten, kan de melde seg av på dagen.
Etikkutvalget har tidligere avgitt uttalelser om tilsvarende spørsmål med utgangspunkt i Regler for god advokatskikk punkt 5.2, som har følgende ordlyd:
«En advokat skal verken av advokater eller andre kreve eller motta noen form for honorar eller vederlag for å henvise eller anbefale en klient. Advokaten skal heller ikke betale noen form for honorar eller vederlag for å få henvist en klient til seg.»
De tidligere uttalelsene har sammenheng med den utvikling som har vært i forbindelse med annonsering og kommunikasjon via internett og hvordan advokater i vår tid driver sin virksomhet og skaffer seg klienter. De uttalelsene som er avgitt gjelder forskjellige forhold. Det er i denne aktuelle henvendelsen påpekt at det til tross for flere uttalelser, synes å herske uklarhet i forhold til forståelsen av bestemmelsen i Regler for god advokatskikk punkt 5.2. På bakgrunn av dette og denne utviklingen, anså etikkutvalget det nødvendig å avgi en uttalelse.
Etikkutvalgets uttalelse av 25. november 1999, gjaldt et nettsted drevet av flere advokater som tilbød advokattjenester. Samarbeidet ble ikke ansett å stride med Regler for god advokatskikk punkt 5.2 eller punkt 3.2 om interessekonflikter. Det vederlaget deltakerne skulle betale var en tilknytningsavgift, dekning av markedsføringskostnader og en fast driftsdel, samt en varierende driftsdel basert på den enkelte advokats nytte av tjenesten ut fra salærinntekter som følge av tjenesten.
Etikkutvalgets uttalelse av 10. februar 2000 gjaldt samme nettsted som i ovennevnte uttalelse. Der ble det lagt til grunn at ordningen heller ikke var i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.1.1. Dette fordi advokat-/ klientforholdet først anses etablert når oppdraget er gitt ved direkte kontakt mellom partene.
Etikkutvalgets uttalelse av 10. mai 2002 gjaldt et advokatsamarbeid mellom advokatfirmaer, der man ønsket å oppmuntre til overføring av saker mellom de samarbeidende advokater, ved å innføre økonomisk godtgjørelse for overføring i form av andel salær eller fast godtgjørelse. Utvalget kom til at dette var i strid med Regler for god advokatskikk punkt 5.2. Dette fordi saker eller klienter ikke skulle være «salgsvare». Sentralt var også hensynet til at klienten fritt skal kunne velge advokat. Dessuten ble det vist til hensynet til uavhengighet i forhold til den henvisende advokat, som får en egeninteresse i det økonomiske, med risiko for at det ikke blir henvist til den som best kan ivareta klientens interesser.
Etikkutvalgets uttalelse av 16. mars 2010 gjaldt en nettportal der advokater betaler for en anledning til å inngi tilbud til mulige klienter med behov for juridisk bistand. Disse kan fritt velge advokat, og nettportalen gir ingen anbefaling om advokatvalget. Ordningen sammenlignes med å betale for annonseplass. Utvalget har ansett den ordningen å ligge innenfor regelverket. I uttalelsen har utvalget antatt at det kan finnes ulike former for formidlingstjenester, og vist til at det vil være usikkert om formidlingen er i strid med reglene om vederlaget skal betales dersom advokaten har fått et oppdrag. Det blir da en betaling ut over adgangen til å gi et tilbud. Det ble også lagt til grunn at ordningen heller ikke strider mot bestemmelsen i Regler for god advokatskikk punkt 3.1.1, da advokat-/klientforholdet først anses etablert når oppdraget er gitt ved direkte kontakt mellom partene.
Etikkutvalgets uttalelse av 2. desember 2010 gjaldt en nettportal som advokater kan knytte seg til og som fremstår utad som en advokatsammenslutning. Utvalgets uttalelse gjaldt kun forholdet til Regler for god advokatskikk punkt 5.2. I denne uttalelsen har utvalget igjen vist til de sentrale hensyn bak bestemmelsen, nemlig det frie advokatvalg og uavhengighet. I dette tilfellet skulle kostnadene til dekning av nettportalens drift og faktiske kostnader beregnes ut fra en andel av fakturert og faktisk innfordret honorar fra klientene advokaten betjener via nettportalen. Utvalgets flertall pekte på at ordningen for publikum fremstod som en ordinær henvendelse til et advokatkontor og at betalingen baserer seg på hva det koster å delta i fellesskapet. Ett medlem i utvalget mente ordningen var i strid med punkt 5.2 fordi den i praksis innebærer at det betales vederlag for å få henvist klienter til seg og at det skal betales en andel av honoraret.
Utvalget fant at den ordningen som nettportalen har etablert ikke strider mot bestemmelsen i Regler for god advokatskikk punkt 5.2. Ordningen ivaretar hensynet til klientens muligheter for fritt å kunne velge advokat. Godtgjørelsen advokatene betaler, ligger innenfor det som kan betegnes som en ordinær kostnad som skal dekke nettportalens driftskostnader. Situasjonen ligger nær opp til vanlig annonsering. Betalingen er fast og forhåndsavtalt. Den har ikke sammenheng med om advokaten får oppdraget eller ikke. Følgelig er det slik at når den aktuelle advokaten får oppdraget av klienten, så er det ikke basert på hensyn eller anbefalinger ut over det klienten selv har vektlagt.
Utvalget ser det slik at denne ordningen er til gunst for det rettssøkende publikum. Publikum får gratis oppdragstilbud fra advokater som presenterer seg selv og sine tjenester, og tilbyr sin pris for tjenesten. Publikum har ingen forpliktelse til å akseptere noe tilbud. Klienten velger selv advokaten. Følgelig er det slik at ordningen heller ikke strider mot bestemmelsen i Regler for god advokatskikk punkt 3.1.1.
Utvalget antar at en slik ordning åpner mulighetene for at det rettssøkende publikum kan skaffe seg rimelig, rask og effektiv advokathjelp i et samfunn der etterspørselen etter rettshjelpstjenester er økende.