Økonomisk godtgjørelse ved overføring av klient innen et advokatsamarbeid, uttalelse av 10. mai 2002

Etikkutvalget kom i den konkrete saken til at et slikt henvisningshonorar ikke er forenlig med Regler for god advokatskikk punkt 5.2. Utvalget uttalte i den forbindelse at selv om det i dette tilfellet dreide seg om henvisning av saker mellom advokatkontorer som samarbeider i en kjede, så vil ikke det medføre at spørsmålet kommer i en annen stilling enn ellers.

Ved vurderingen av problemstilingen tok utvalget utgangspunkt i bestemmelsens begrunnelse, og uttalte at saker og klienter ikke skal være noen «salgsvare». Det er klienten selv som fritt skal bestemme hvilken advokat han vil benytte. En advokat skal rådgi sin klient på en best mulig måte, uavhengig og upåvirket av andre hensyn eller interesser. Dersom en advokat har en økonomisk interesse i å anbefale eller henvise saken til en annen bestemt advokat, har advokaten ikke lenger den frie og uavhengige stilling som en advokat forutsettes å ha. Det kan i et slikt tilfelle reises spørsmål om advokaten overfor sin klient ikke anbefaler en advokat som best vil kunne ivareta klientens interesser. Det er med bakgrunn i disse hensynene at utvalget kom til at økonomisk godtgjørelse ved overføring eller henvisning av saker mellom samarbeidende advokatkontorer er i strid med punkt 5.2.

Utvalget uttalte imidlertid at det ikke vil være i strid med punkt 5.2 at den advokaten som henviser saken krever godtgjørelse for det arbeidet han har utført, da dette vil være et vederlag for allerede utført arbeid og ikke et henvisningshonorar. Et slikt vederlag kan faktureres klienten direkte eller kreves overfor den advokaten som overtar saken, forutsatt at den nye advokaten i neste omgang belaster klienten for beløpet. Denne godtgjørelsen må bestemmes i det konkrete tilfellet, slik at det ikke kan fastsettes som en andel av salæret eller et fast standardbeløp.