2021 – året da Advokatforeningen gikk til aksjon for rettshjelpsordningen

Den offentlige rettshjelpsordningen er statens virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten til siktede i straffesaker, og til sårbare og utsatte grupper i saker av stor menneskelig og velferdsmessig betydning. Ordningen har blitt underregulert på alle måter, av en lang rekke regjeringer, og er stadig mindre egnet til å innfri sitt viktige formål. Da regjeringen Solberg i sitt siste statsbudsjett fortsatte den systematiske svekkelsen av rettshjelpsordningen, blant annet gjennom å foreslå at advokatenes rettshjelpssatser skulle stå uendret fra året før, satte Forsvarergruppen ned foten. De utarbeidet et forslag til en streikelignende aksjon, der advokater med møterett for Høyesterett ikke lenger skulle påta seg straffesaker som var berammet i Høyesterett.

Aksjonen ble vedtatt av Hovedstyret, og den ble iverksatt 8. november 2021. Regjeringen Støre har etter den tid kommet Advokatforeningen i møte gjennom å øke inntektsgrensene i rettshjelpsordningen, samt ved å gi en beskjeden økning i satsene for yte den rettshjelp som ordningen krever – i tråd med den generelle kostnadsutviklingen.

Advokatforeningens krav var en avtalefestet forhandlingsløsning med departementet, med mål om en bærekraftig utvikling av rettshjelpssatsen og stykkprisforskriften. De samtaler vi nå har avtale om, med all den dokumentasjon og de argumenter vi der har fremlagt for å gi rettshjelpsordningen en bærekraftig utvikling, har vist seg å ikke bli tatt hensyn til.

Ved årets utgang var det gjennomført flere møter med justisministeren og Justisdepartementet, uten at aksjonen hadde funnet en løsning. Gjennom en romslig dispensasjonsordning søker Advokatforeningen å holde rettssikkerhetsrisikoen på et minimum for borgerne, samtidig som aksjonen utgjør et pressmiddel for å få regjeringen til å akseptere betydningen av en bærekraftig offentlig rettshjelpsordning.