Årstalen 2022
Vårt rettssystem endres – hva skjer med den norske modellen?
Dette var tittelen på vår årstale 2022. Talens formål var å løfte frem noen av de rettslige og rettsstatlige kvaliteter som har gitt oss det man gjerne kan kalle den norske modellen. En modell med god balanse mellom statsmaktene, et sterkt sivilsamfunn – og et smidig og effektivt nærings- og hverdagsliv der befolkningen har høy tillit til myndighetene, og høy tillit til hverandre.
Årstalens naturlige utgangspunkt var rekken av alvorlige justisfeil som har blitt avdekket de senere årene: Ulovlig bruk av tvangsmidler overfor antatte rusmiddelbrukere, nakenvisitasjoner av innsatte, fengsling av barn – og selvsagt de grove justismordene vi så i Baneheia- og Birgitte Tengs-saken. Den norske rettsstaten vurderes som en av verdens beste, men den er ikke ufeilbarlig. Som advokatenes forening har vi et særlig ansvar for å bidra til at rettsstaten utvikler seg i tråd med tidens utfordringer, og stadig blir bedre. Nettopp dette ansvaret er en av årsakene til at vi hvert år holder en årstale, der vi tar opp de helt store rettsstatlige utfordringene – i en sal hvor en lang rekke tilhørere har stor innflytelse over samfunnets og rettsstatens utvikling.
Talen identifiserte noen av de kvaliteter og egenskaper som kjennetegner vår norske rettsstat og vår rettslige tradisjon. Rettspragmatisme, korte og skjønnsmessige lover, tro på at myndighetsutøvelsen skjer med godt skjønn, høy tillit til domstolene og stor vekt på reelle hensyn – dette var noen av de kvalitetene som ble drøftet.
Årsaken til at det er viktig å identifisere noen sentrale kvaliteter i vår rettslige tradisjon, er at vi lever i en tid med store og raske samfunnsendringer. Dette legger et ansvar på oss som jobber i rettsstatens midte: Hvilke erfaringer gjør våre medlemmer seg i møte med klientenes rettslige ønsker og behov i dag? Hvordan bør den norske rettsstaten møte de samfunnsendringer vi delvis står midt opp i – og delvis står foran?
Internasjonal påvirkning på lovverket og lovgivningsprosessene er en slik endring. Inntil få tiår tilbake ble norsk rett produsert av norske institusjoner. Nå er dette annerledes, og de nordiske landene har de siste tiårene jobbet med å absorbere rettsstoffet som kommer fra EU. Dette er rettsstoff som unnfanges i den kontinentale rettstradisjon, som skiller seg fra vår egen.
Samtidig skjer det store endringer i forvaltningen, som stadig blir mer mål- og resultatstyrt. Og vi ser nye kulturer og vaner i forretningslivet, der pragmatismen står i en brytningstid. Stadig flere forhold reguleres i stadig mer omfattende kontrakter – også spørsmål som tas hånd om av bakgrunnsretten.
Og vi lever midt i en akselerende endringsprosess som ingen av oss vel aner rekkevidden av, nemlig digitaliseringen. Rettsanvendelse skjer stadig oftere gjennom koding og digitaliserte rettslige beslutningsprosesser, noe som stiller helt nye krav til oss som advokater – og som representerer utfordringer for rettssikkerheten. For hvor mange av oss er kvalifisert til å rådgi klienter i møte med digitalt regulert myndighetsutøvelse og juss?
De endringer talen beskriver, er ikke dramatiske, men vi og myndighetene må svare på dem. Når rettskulturen og de rettslige rammebetingelsene endrer seg, er det selve samfunnskontrakten mellom borgerne, og mellom borgerne og myndighetene, som påvirkes. Altså hele den norske modellen.
Årstalen 2022 etterlyste blant annet mer domstolskontroll på alle rettsområder, ikke minst i forvaltningssakene. Og vi rådet myndighetene til å utøve langt mer åpenhet i forvaltning og myndighetsutøvelse. Talens oppsummering var at regjeringen bør utarbeide en overordnet og helhetlig rettsstatsmelding til Stortinget. Bare slik kan den norske rettsstaten endres i takt med samfunnsutviklingen, og moderniseres på demokratiets premisser.
Årstalen ble holdt 17. november 2022 på Grand hotel Oslo av Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.