Årsberetningen

Se hva vi var opptatt av i 2022

Innledning

Advokatforeningen er advokatenes profesjons- og interesseforening i Norge. Vi ivaretar advokatrollens rammebetingelser, utvikler og håndhever de advokatetiske regler - og fremmer rettsstatens interesser. Advokatforeningen er advokatenes viktigste arena for kollegialt og faglig fellesskap – med en lang rekke arrangementer og andre møtesteder der advokater jobber sammen for viktige formål. Mer enn 10 000 advokater er medlemmer i Advokatforeningen. Dette utgjør omtrent 90 prosent av alle advokatene i Norge. Advokatforeningen gir medlemsservice i form av rådgivning og medlemstilbud som advokater behøver i sin virksomhet. Sammen med Juristenes Utdanningssenter (JUS) administrerer vi det etterutdanningskravet som påligger alle våre medlemmer – slik at MNA er et løfte om å være faglig oppdatert.

Advokatforeningens strategi 2021-2023

Advokatforeningen skal bidra til å vedlikeholde en robust rettsstat i møte med en ustabil verden og skiftende politikk.

Det gjør vi ved å:

  • virke for rett og rettssikkerhet
  • sikre en uavhengig advokatprofesjon med høy etisk standard og kvalitet i yrkesutøvelsen
  • sørge for handlingsrom og gode rammevilkår for medlemmene våre og sikre et godt samarbeid dem imellom

Vi skal være en uavhengig og innflytelsesrik forening som taler på vegne av landets advokater.

Vi skal ha høy anseelse og oppfattes som faglig gode, og være en troverdig aktør som er opptatt av samfunnets interesser. Vi skal fronte rettspolitikk og være en aktiv høringsinstans. Vi ønsker gjennomslag for våre synspunkter. Advokatforeningen skal være synlig til stede i medier og i samfunnsdebatt.

Alle advokater skal synes at et medlemskap i Advokatforeningen er en naturlig del av det å være advokat. De skal oppleve et hyggelig kollegialt fellesskap på tvers av geografi og roller, der man står sammen om å styrke og utvikle advokatprofesjonen. Foreningen skal være advokatenes fremste arena for rettspolitisk engasjement – og en sentral arena for alt som gjør advokatrollen viktig i samfunnet.

Vi vil opprettholde størrelse og bredde og ha mer enn 90 prosent medlemsoppslutning. Våre medlemmer skal være fra hele landet – fra små, mellomstore og store advokatfirmaer – det skal være bedriftsadvokater, organisasjonsadvokater og offentlig ansatte advokater.

Vi skal ha et høyt antall medlemmer som er aktive i organisasjonen gjennom tillitsverv. Vi skal ha profilerte medlemmer som tillitsvalgte – de skal være vårt ansikt utad.

Vi skal ha høy deltakelse på fagdager, kurs og på sentrale arrangementer.

Foreningens administrasjon skal ha et godt fagmiljø som bistår advokatene både i små og store advokatfirmaer. Våre kjerneområder skal være advokatetikk, advokaters rammevilkår og drift av advokatvirksomhet. Vi skal ha god kommunikasjon med medlemmene, og den skal være brukerorientert og kunnskapsbasert.

Hovedpunkter i året som har gått

Advokatloven ble vedtatt

Advokatforeningen har lenge jobbet for å modernisere lovgivningen for utøvelse av advokatvirksomhet, der advokatenes rolle i rettsstaten kommer tydelig frem – og beskyttes. I 2022 ble advokatloven endelig vedtatt. En oppdatert og tydelig bransjelov med en samlet regulering er dermed på plass. I loven er taushetsplikten beskyttet, advokaters uavhengighet er styrket, og tilsyns- og disiplinærsystemet er forenklet og effektivisert.

Det er ikke avgjort når loven skal tre i kraft. Det er lagt opp til at det fremmes en egen ikraftsettelseslov med overgangsbestemmelser, og i tillegg skal et omfattende forskriftsverk på plass.

Advokatstreik og opprettelsen av Salærrådet

I 2022 fortsatte forsvarerstreiken i Høyesterett. Streiken varte i et halvt år, og ble avsluttet i juni 2022. Etter mekling mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Advokatforeningen, ble det inngått en avtale om å opprette et uavhengig råd (Salærrådet) som hvert år skal utarbeide en begrunnet anbefaling for oppjustering av den offentlige rettshjelpsatsen. Rådets oppgave er å innfri formålet med avtalen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Advokatforeningen – om å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpsatsen.

Arbeidet med nye nettsider

I 2022 startet et omfattende arbeid for å utvikle nye nettsider for Advokatforeningen. Arbeidet ferdigstilles tidlig i 2023. De nye nettsidene sørger for at det omfattende innholdet blir enklere å finne frem i for det enkelte medlem, mens viktige funksjoner som innmelding, kurspåmelding, tegning av forsikring og etterutdanning er mer automatisert. De nye nettsidene gjør at medlemmene på en enklere og raskere måte kan nyttiggjøre seg alt det materialet som Advokatforeningen utarbeider og tilbyr, samtidig som foreningens arbeid effektiviseres.

Vedtak i representantskapet om å legge ned disiplinærutvalgene

I mai 2022 vedtok Advokatforeningens representantskap å legge ned disiplinærutvalget, og å stanse inntaket av nye klagesaker fra 1. januar 2023. Dette er nødvendig for å få en god og ryddig overgang til det enklere og mer effektive disiplinærsystemet som reguleres i den nye advokatloven. Klager på advokat som er fremsatt etter inntaksstoppen, blir i overgangsperioden behandlet i Disiplinærnemnden som eneste instans. Når advokatloven trer i kraft, etableres det nye disiplinærorganet Advokatnemnda. Disiplinærutvalget skal ha ferdigbehandlet alle saker innen sommeren 2023, og vil da nedlegge sin virksomhet. Advokatforeningen retter en stor takk til alle våre medlemmer som har bidratt i disiplinærutvalgets arbeid for å ivareta klientenes rettssikkerhet, og advokatbransjens tillit og omdømme.  

Nye lokaler

Advokatforeningen flyttet i januar 2022 inn i Universitetsgata 9, andre etasje. Nye, moderne og svært imøtekommende lokaler gjør det nå mulig å tilby en lang rekke møter, kurs og andre arrangementer for våre medlemmer. I inngangspartiet er det et åpent torg hvor våre medlemmer kan komme innom for en kaffe og en hyggelig prat, eller for å jobbe litt mellom møter eller andre gjøremål. For Advokatforeningens ansatte er de nye lokalene en veldig hyggelig og effektiv arbeidsplass, og det settes stor pris på løsninger som skaper en tettere kontakt med medlemmene.

Advokatprofesjonens interesser og omdømme

Streik i straffesaksbehandlingen for Høyesterett

Ved utgangen av 2021 iverksatte Advokatforeningen en varslet streik i Høyesterett, som følge av at regjeringen overhodet ikke økte rettshjelpssats i forslaget til statsbudsjettet for 2022. Dette resulterte i en langvarig forsvarerstreik i Høyesterett. Innledningsvis var kommunikasjonen med Justis- og beredskapsdepartementet krevende, men da foreningen mot sommeren vant frem med et krav om mekling, oppstod en konstruktiv dialog med departementet. Mats Ruland og Tor-Aksel Busch fungerte som meklere og la til rette for meklingen som blant annet førte til opprettelsen av Salærrådet og en økning i reisefraværsgodtgjørelsen fra 50 prosent til 70 prosent, i tillegg til en markant økning av rettshjelpsatsen for 2022. 

Opprettelse av Salærrådet

Salærrådet ble opprettet som et resultat av avtalen Advokatforeningen inngikk med Justisdepartementet etter streiken. I avtalen kommer det frem at «formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpsatsen og fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med fastsetting av satsen». Dette innebærer at Salærrådet årlig vil gi en skriftlig anbefaling om nivået på rettshjelpssatsen og tilhørende regelverk til statsråden.  Salærrådets anbefalinger skal ifølge avtalen vektlegges av departementet ved de årlige budsjettprosessene samtidig som den skal synliggjøres i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet.

Salærrådet består av tre uavhengige medlemmer; en foreslått av Justisdepartementet, en foreslått av Advokatforeningen og et medlem utpekt av Domstoladministrasjonen. Rådet består i dag av høyesterettsdommer Arne Ringnes, lagdommer Per Jordal og professor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Rådet gjør sine vurderinger på bakgrunn av innspill fra Advokatforeningen og Justisdepartementet. Rådet avleverte sine innspill til Justis- og beredskapsdepartementet i desember. I sin anbefaling for 2023 la rådet til grunn at rettshjelpssatsen for 2023 burde være på 1385 kroner. Rådet erkjente samtidig at det er urealistisk å løfte rettshjelpssatsen så mye på ett budsjett, og pekte derfor på at en treårig opptrappingsplan kan være en mulighet.   

Rettshjelpssatsen

I den avtroppende regjeringens budsjett for 2022, var det ikke foreslått noen økning i rettshjelpssatsen, hvilket ville bety en realnedgang i satsen. Som en følge av budsjettforliket mellom den nye regjeringen og SV, ble rettshjelpssatsen for 2022 til slutt økt med 36 kroner, til 1121 kroner. I tillegg ble reisefraværsgodtgjørelsen økt ved vedtakelsen av revidert nasjonalbudsjett. Reisefraværsgodtgjørelsen ble da økt fra 50 prosent til 70 prosent av full sats.

Per 1. januar 2023 er rettshjelpssatsen på 1140 kroner. Dette er en økning på 19 kroner fra 2022, og langt under anbefalingen fra Salærrådet. Budsjettet ble imidlertid utarbeidet før Salærrådets anbefaling kom. Regjeringen har dermed ikke tatt stilling til Salærrådets anbefaling i sitt budsjettarbeid. Advokatforeningen vil jobbe for at Salærrådets anbefaling blir lagt til grunn i statsbudsjettet for 2024.

Les mer om rettshjelpssatsen og salærrådet her

Advokatloven

Stortinget behandlet regjeringens advokatlov-proposisjon våren 2022. Advokatforeningen deltok i høringen i Stortingets justiskomité om saken, og hadde frem til stortingsvedtaket dialog med partiene i komiteen.

Stortinget gjorde tre endringer i lovforslaget fra regjeringen. Forbudet mot å påta seg advokatoppdrag for virksomheter man har styreverv for, ble lagt bort; det ble gitt hjemmel for å videreføre adgangen til å tilby advokatbistand gjennom rettshjelpsforsikring, og Advokatforeningens rolle som avgiver av regler for god advokatskikk, ble tydeliggjort.

Ved loven vil enhver få adgang til å gi rettshjelp – i tråd med regjeringens forslag. Dette har Advokatforeningen advart mot, men fikk under stortingsbehandlingen bare støtte av Venstre og SV. Foreningen frykter at publikum vil få vanskeligheter med å orientere seg blant tilbyderne av rettshjelp, at mange vil ha dårlige forutsetninger for å vurdere kvaliteten på den bistand som tilbys, og at bistanden tilbys uten tilfredsstillende tilsyns- og forsikringsordninger. Reglene om hvem som kan opptre i rettergang og bistå i saker med fri rettshjelp, endres ikke ved loven.

Etter vedtakelsen har Advokatforeningen hatt kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet i forbindelse med deres arbeid med ny advokatforskrift og ikraftsettingslov.

Anti-hvitvaskingsarbeid

I 2022 har Advokatforeningen fortsatt arbeidet med å øke advokaters bevissthet og forståelse for anti-hvitvaskingsregelverket. Vi har blant annet i samarbeid med Finans Norge utarbeidet en veileder om bruk av klientkonto, herunder forholdet mellom advokaters taushetsplikt og bankers plikt til å gjennomføre kundetiltak.

Advokatforeningen hadde også flere møter med Tilsynsrådet om gjennomføring av tilsyn, kravene til den virksomhetsinnrettede risikovurderingen, Tilsynsrådets innsynsrett i taushetsbelagt informasjon og Tilsynsrådets nye opplæringstilbud om risikovurdering av advokatforetak.

Les mer om hvitvaskingsregelverket her

Advokaters taushetsplikt 

Innbyggernes rett til fortrolig juridisk bistand, er en forutsetning for en velfungerende rettsstat.

Advokatforeningen har over flere år arbeidet langsiktig for å øke bevisstheten om dette. I 2009 omhandlet årstalen temaet, og i 2010 utga vi artikkelsamlingen Advokaters taushetsplikt under press? på Universitetsforlaget. Samme år gikk foreningen inn på advokatfirmaet Thommessens side i den prinsipielle saken for Høyesterett om rekkevidden av taushetsplikten (Rt 2010 s. 1638). Høyesteretts kjennelse i saken, som i årene som fulgte fikk tjene som en hjørnesten i rettskildebildet, banet vei for en omfattende rettslig prøving av spørsmål knyttet til taushetsplikten i Høyesterett.

Rettavklaringen som fant sted, kombinert med stigende oppmerksomhet om temaet, har gjennom årene forplantet seg. Det finnes i dag flere gode redegjørelser for advokaters taushetsplikt i lovforarbeider, som for eksempel i Advokatlovutvalgets NOU 2015: 3 og Justis- og beredskapsdepartementets advokatlov-proposisjon, samt i Hvitvaskingslovutvalgets NOUer fra 2015 og 2016.

Parallelt har Advokatforeningen delfinansiert en doktorgradsavhandling om innbyggernes rett til fortrolig juridisk bistand. Denne ventes å være ferdig i 2023.

2022 ble året da taushetsplikten ble lovfestet. Dette skjedde ved at gjeldende rettstilstand slik den de senere årene har blitt utmeislet, i det vesentligste ble kodifisert.

Sivilsamfunnets rettsstatsmelding

Advokatforeningen har ved mange anledninger tatt til orde for at regjeringen bør utarbeide en egen melding, til Stortinget om den norske rettsstatens tilstand. Responsen har så langt ikke vært negativ, men vi har heller ikke blitt møtt med politisk begeistring. Derfor tok foreningen i 2022 saken i egne hender og inviterte en rekke sivilsamfunnsaktører til å bidra inn i det som skulle bli sivilsamfunnets første rettsstatsmelding. Målet er å skape et mer sammenhengende bilde av den norske rettsstaten. I rettsstatsmelding forsøker vi å trekke frem problemområder eller risikoområder der den norske rettsstaten bør trygges bedre. I alt bidro over 15 store og små organisasjoner med viktige innspill til meldingen. Sivilsamfunnets rettsstatsmelding ble lansert på Arendalsuka 2022.

Les rettsstatsmeldingen her (pdf)

Arendalsuka

Advokatforeningen stilte med rekordmange arrangementer under Arendalsuka 2022. Vi fortsatte den gode samarbeidet med Advokatfirmaet Hald & Co som igjen lånte ut sine lokaler til «Advokatlåven» gjennom hele Arendalsuka. Arrangementene i Arendalsuka er en arena der vi kan løfte frem viktige rettspolitiske debatter, samtidig som det gir oss en unik mulighet til å etablere nettverk og samarbeide med andre organisasjoner. Våre arrangementer ble i tillegg livestreamet og opptakene av arrangementene ligger på foreningens YouTube-kanal. Debattene strakte seg fra alt mellom strategiske søksmål, til medias rolle i straffesaker. I tillegg ble det årlige «Rettssak som rollespill» gjennomført i Arendal gamle rådhus, og det var som vanlig fult i salen.

Se video fra Arendalsuka her

Advokatforeningen i media

2022 var et godt år for Advokatforeningen i mediene, der vi fremstår som et engasjert og verdifullt kompetansemiljø innenfor den rettslige og rettsstatlige samfunnsdebatten. Dessverre var det også dette året stor medieomtale rundt noen advokater som dels hadde brutt mot viktige advokatetiske regler, dels hadde brutt lover. Disse oppslagene er selvsagt negative for tilliten og omdømmet til advokatprofesjonen.

Noen utvalgte temaer fra mediebildet i 2022:

Rettsstaten
Det har vært en stor økning i omtalen av rettsstaten i mediene de siste tiårene. Det tolkes som et resultat av at flere ser rettsstatens betydning og verdi. Denne økte innsikten og oppmerksomheten styrker mulighetene for å formidle advokatenes samfunnsrolle – som en sentral del av rettsstatskonstruksjonen. I 1992 ble begrepet rettsstat/rettsstaten brukt i 125 medieoppslag. Ti år senere, i 2002, var tallet 668. I 2012 var tallet steget til 4286, og i årene etterpå har begrepet blitt benyttet stabilt imellom knappe 3 og ca. 4 tusen medieoppslag årlig. I 2022 ble begrepet benyttet i 3919 medieoppslag.

Advokatforenings høringsuttalelser
Også når det gjelder våre høringsuttalelser er mediedekningen høy, og sett i et perspektiv over noen år; økende. For 20 år siden var det 51 medieoppslag som nevnte en høringsuttalelse fra Advokatforeningen. Senere har tallet steget, riktignok ujevnt fra år til år, men med en tydelig tendens. I 2022 var det 225 slike medieoppslag.

Fri rettshjelp
Også begrepet «fri rettshjelp» får en stadig økende omtale i mediene. 30 år tilbake lå omtalen på mellom 70 og 100 medieoppslag årlig. I 2002 passerte vi 400 oppslag, mens begrepsbruken dukket opp i 596 medieoppslag i 2022.

Forsvarerstreiken
Streiken for økte rettshjelpssatser ble påbegynt høsten 2021, og var svært viktig for Advokat-foreningen gjennom 2022 – også i mediene. Desto hyggeligere var det at aksjonen i all hovedsak fikk støtte i mange av de nasjonale mediene, også på lederplass.

Deltakelse i internasjonale advokatorganisasjoner i 2022

Advokatforeningens deltakelse i internasjonale advokatorganisasjoner er viktig for foreningens arbeid.

CCBE
Advokatforeningen er medlem av CCBE (Conseil des barraux européens – Foreningen for europeiske advokatforeninger).

Advokatforeningen er representert i CCBE ved Mette Yvonne Larsen og Kjersti Ringdal. CCBE ivaretar og samler advokatenes interesser og synspunkter, med søkelys på regelgivning innen EU. CCBE er en viktig møteplass der man blir orientert om og deltar i arbeid knyttet til sentrale spørsmål rundt rettsikkerhet og rettsstat og advokatens rolle. I 2022 har det som tidligere år vært særlig fokus på beskyttelse av advokatens uavhengighet og taushetsplikt. Arbeidet med å få vedtatt en European Convention for Lawyers handler nettopp om dette. Det tar tid, men det er forventet at den vil være ferdig forhandlet i 2023. Ellers er anti-hvitvasking, advokaters taushetsplikt og uavhengighet samt digitalisering av rettssystemet aktuelle temaer som har vært arbeidet med i 2022. CCBE har medlemmer fra flere europeiske land der rettsikkerheten og advokaters uavhengighet utfordres. I 2022 har det særlig vært fokus på problemene rundt manglende rettsikkerheten i Polen og Ukraina.

Gjennom deltakelse i CCBEs Criminal Law Committee bidrar foreningen i løpende arbeid opp mot den europeiske rettsutviklingen innen strafferett og straffeprosess, herunder praktiseringen av den europeiske arrestordre (som Norge er tilsluttet fra 2019) og utviklingen av rettslige instrumenter for mindre inngripende alternativer som etterforskningsbistand og bruk av varetektssurrogater på tvers av landegrenser (som Norge ikke er tilsluttet).

IBA
IBA (International Bar Association) er den største og mest dominerende globale advokatorganisasjonen. Advokatforeningen er medlem i IBA og har representanter i flere av IBAs organer. Berit Reiss-Andersen er officer i IBA Bar Issues Commission. Generalsekretæren er Co-chair i IBA Bar Executive Committee og officer i IBA Regulation Committee. Gjennom Advokatforeningens deltakelse i IBA, får vi god innsikt i internasjonale forhold som kan berøre både advokatvirksomhet og foreningens arbeid.

I 2022 deltok Berit Reiss-Andersen, generalsekretæren og Kjersti Ringdal sammen med advokater og med representanter fra advokatforeninger fra hele verden på IBA’s årlige konferanse i Miami USA. Generelt er rettsikkerhet og uavhengighet viktige og tilbakevendende temaer på disse konferansene. Generalsekretæren arrangerte et møte i Bar Executive Committee som omhandlet «the well being of lawyers”.

CEEBA og IILACE
Generalsekretæren har vært leder av CEEBA (Chief Executive Bar Associations) i mange år. Hun holdt sitt siste møte som leder på den årlige samlingen i Haag i 2022. Økende grad av trusler og vold mot advokater var et tema på dette møtet. I stadig flere land er dette en trend. Dette gjelder blant annet i Nederland der advokatforeningen har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer om dette. Det årlige møtet i ILLACE (International Institute of Law Association Chief Executives) ble avholdt i Washington DC, der generalsekretæren holdt innlegg og deltok i paneldebatt. Hun ble valgt inn i styret i IILACE.

Samarbeid mellom nordiske advokatforeninger

Advokatforeningen har et tett og godt samarbeid med de nordiske advokatforeningene gjennom faste møter, men også løpende på mer uformell basis. Nordisk-Baltisk presidiemøte er et årlig møte mellom ledelsen i advokatforeningene i de nordiske og baltiske landene og ble i 2022 avholdt i Litauen. Det årlige møtet mellom generalsekretærene i de nordiske landene ble avholdt på Island i 2022.

Rettssikkerhet og rettspolitikk

Årstalen

Årstalen 2022 drøftet utvalgte endringer samfunnet vårt har opplevd de siste årene, og nå står midt oppe i, og som vi mener at rettsstaten må svare på. Digitalisert forvaltning, utviklingen av rettsteknologi, internasjonalisering og spesialiseringen innenfor advokatbransjen, var noen av de samfunnsendringene talen satte søkelys på – og vurderte noen konsekvenser av. Hva bør endres i rettsstaten og rettssystemet vårt for å svare godt på dette – og er det noen tradisjonelle kvaliteter vi bør ta ekstra godt vare på? Og hvorfor er det viktig at dette nå utredes grundig, i en rettsstatsmelding til Stortinget? Dette var blant temaene som ble løftet frem av Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas under årstalen 17. november.

Se hele årstalen på YouTube

Ny rettshjelpslov

I budsjettforliket for 2022 forpliktet regjeringen seg til å legge fram et forslag til ny rettshjelpslov senest våren 2023. Advokatforeningen har i løpet av året deltatt i debatten om rettshjelps-ordningen, i påvente av proposisjonen som skal komme.

Den 4. april arrangerte vi i samarbeid med Rettshjelpsalliansen og Sosialistisk Venstreparti et seminar om rettshjelp på Stortinget. Her ble viktige sider av rettshjelpsordningen belyst, og Advokatforeningens syn på utformingen av en ny lov fremmet. Etter initiativ fra Advokatforeningen kom Rettshjelpsalliansen (hvor foreningen inngår som én av 15 organisasjoner) med felles krav til en ny rettshjelpslov. Her ble det blant annet understreket at loven må bygge på NOU 2020: 5, at rettshjelpen må gis av uavhengige advokater som en rettighet, og at stykkpriser, rettshjelpssatsen og inntektsgrensene må økes. I tillegg må flere saksområder anses som prioriterte etter loven.

Partshjelp

Advokatforeningen kan etter en konkret vurdering engasjere seg i pågående rettssaker som har prinsipiell betydning for rettssikkerheten, advokatprofesjonen eller advokaters rammevilkår.

Foreningen erklærte i 2022 partshjelp i en sak som stod for Høyesterett om oppnevning og habilitet for rettsoppnevnte sakkyndige, og Advokatforeningen innga et skriftlig innlegg. Rettsoppnevnte sakkyndige spiller en særlig sentral og viktig rolle i straffesaker. I denne saken var det en omfattende og uregulert kontakt mellom de rettsoppnevnte sakkyndige og politi/påtalemyndighet, som var egnet til å skape tvil om de sakkyndiges upartiskhet. Dessverre ble ikke saken tatt til behandling av Høyesterett.

Advokatforeningen innga også skriftlig innlegg i et søksmål mot staten om rutinemessige nakenvisitasjoner i norske fengsler. Det var fra saksøkernes side nedlagt påstand om brudd på EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93 og krav om oppreisningserstatning etter EMK artikkel 13. Innlegget tok sikte på å belyse de rettslige spørsmålene knyttet til saksøkernes krav om oppreisningserstatning. Oslo tingrett avsa 3. november 2022 fastsettelsesdom for brudd på EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93, men frifant staten for kravet om oppreisningserstatning etter EMK artikkel 13. I motsetning til Advokatforeningens syn, konkluderte retten med at det ikke kan tilkjennes erstatning direkte i medhold av EMK artikkel 13, og at bestemmelsen i seg selv ikke oppstiller noe krav om rett til oppreisning. Dommen er anket til lagmannsretten. Sammen med SV utarbeidet Advokatforeningen et representantforslag til Stortinget om å få på plass en erstatningshjemmel for menneskerettskrenkelser. Vi er glade for at dette utredningsarbeidet nå er satt i gang.

Lovutvalg og høringsuttalelser

I 2022 avga Advokatforeningen 94 høringsuttalelser. Disse høringsuttalelsene er skrevet av Advokatforeningens lovutvalg og faste utvalg ut fra et ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover. Især har det vært skrevet en del høringsuttalelser innenfor strafferettsområdet, hvorav uttalelsen som gjaldt lovforbud mot konverteringsterapi skapte bredt engasjement.

I forbindelse med ankomsten av flyktninger fra Ukraina, ble midlertidige lovendringer sendt på høring med kort frist. I høringssvaret uttrykte Advokatforeningen forståelse for grunnlaget til en del av forslagene, men Advokatforeningen var likevel kritisk til noen av de foreslåtte endringene, herunder at tilsyn i barnevernstjenesten kunne reduseres.

Departementets høringsforslag om å reversere domstolsreformen ble mye omtalt i media. I sin høringsuttalelse mente Advokatforeningen generelt at de hovedhensyn som departementet la frem i sitt forslag ikke kan begrunne reverseringen. Noen av kretsene pekte samtidig på lokale forhold som tilsier at delvis eller hel reversering kan være hensiktsmessig.

Søk i våre høringsuttalelser her

Menneskerettighetsutvalget

Advokatforeningen har flere faste utvalg, og blant de mest aktive utvalgene er menneskerettsutvalget. Utvalget arbeider for å fremme respekt for og etterlevelse av menneskerettighetene. Hovedfokuset er på forholdene i Norge.

Utvalget har sørlig engasjert seg i barns rettigheter dette året, Utvalget har uttrykt bekymring for bruken av forvaring av barn, og at det er lite kunnskap om barns utvikling og at det i liten grad tas hensyn til barns særlige sårbarhet i straffeprosessen. Utvalget har også tatt til ordet for styrking av barns muligheter til å klage over brudd på sine rettigheter. Temaet for årets menneskerettighetsseminar var menneskerettigheter og barnevern. Utvalget har samarbeidet med NIM og Barneombudet om disse temaene.

Utvalget har bidratt til 16 høringsuttalelser.

Her kan du lese årsrapporten fra de andre faste utvalgene 

Isolasjonsgruppen

Advokatforeningens isolasjonsgruppe har som formål å prøve lovligheten av isolasjon for domstolene. Kriminalomsorgen ble under pandemien gitt hjemler til å utelukke innsatte fra fellesskap som et smitteverntiltak, noe som førte til større grad av isolasjon i fengslene. Kriminalomsorgen har hjemmel til å gi soningsfradrag for slik isolasjon for innsatte som er varetektsfengslet. Innsatte som soner dommen sin, har derimot ikke samme adgang til å bli kompensert for slik isolasjon. Isolasjonsgruppen mener dette er en usaklig forskjellsbehandling mellom innsatte som soner dom og varetektsinnsatte.

Isolasjonsgruppen reiste høsten 2022 sak mot staten med påstand om at det utgjør ulovlig forskjellsbehandling at innsatte til soning av straffedommer ikke får kompensasjon for å ha vært underlagt isolasjon på grunn av smittevernhensyn. I dom av 3. januar 2023 konkluderte Oslo tingrett med at forskjellsbehandlingen mellom varetektsinnsatte og soningsinnsatte var egnet for å oppnå et legitimt formål, og var forholdsmessig for å ivareta formålet. Tingretten konkluderte derfor med at staten hadde overholdt sine forpliktelser knyttet til likebehandling.

Rettshjelpstelefon for personer på flukt fra Ukraina

Som følge av Russlands angrep på Ukraina opprettet Advokatforeningen i juli en rettshjelpstelefon for personer som er på flukt fra Ukraina. Telefonlinjen er bemannet av medlemmer og bistanden ytes på frivillig basis. Flere av de frivillige advokatene kan rådgi på russisk og/eller ukrainsk.

I den første tiden etter at telefonlinjen åpnet, dreide henvendelsene seg mest om vilkår for kollektiv beskyttelse og transport/innreise til Norge. Etter en tid har henvendelsenes karakter endret seg til å gjelde spørsmål som oppstår i forbindelse med mer langsiktig etablering i Norge, for eksempel husleierett, arbeidsrett, det kommunale integrasjonsprogrammet og godkjenning av utenlandsk utdannelse..

Advokatetikk og disiplinærordningen

Advokatforeningens disiplinærutvalg

Generelt om disiplinærutvalgets virksomhet
Advokatforeningens disiplinærutvalg behandler klager på advokater som er medlemmer av Advokatforeningen, samt klager på advokater som ikke er medlemmer, men som likevel ønsker en to-instansbehandling. Advokatforeningen har syv regionale disiplinærutvalg, og det er kretstilhørigheten som avgjør hvilket utvalg som skal behandle en klage på en advokat. I 2022 hadde disiplinærutvalget 87 medlemmer.

Statistikk for 2022
I 2022 kom det inn 577 saker til disiplinærutvalget, en nedgang på 51 saker sammenlignet med året før. Nedgangen henger trolig sammen med at 2021 var et år med høyere antall saker enn tidligere. Antallet innkomne saker til disiplinærutvalget har ellers holdt seg nokså stabilt de siste årene, også etter overgangen til elektronisk klageordning.

Disiplinærutvalget behandlet 510 saker i 2022, en nedgang på 36 saker sammenlignet med året før. Dette må sees i sammenheng med nedgangen i antallet innkomne saker. Av de behandlede sakene ble 374 realitetsbehandlet og 136 avvist. I 68 % av de avviste sakene traff leder avvisningsbeslutningen alene.

Klager ble gitt medhold i 22 % av de realitetsbehandlede sakene i 2022. I de sakene hvor det er gitt reaksjoner for brudd på Regler for god advokatskikk er det gitt kritikk i 57 saker, irettesettelse i 14 saker og advarsel i 1 sak. Salæret ble satt ned i 22 saker.

I 2022 var det flest fellelser for brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2 om aksept og avslutning av oppdrag (30 fellelser), punkt 1.3 om advokatenes opptreden (17 fellelser) og punkt 1.2 om advokatens oppgave (8 fellelser).

Det jobbes kontinuerlig med å holde restansene i disiplinærutvalget nede. Den positive utviklingen med stadig kortere saksbehandlingstid har fortsatt i 2022. Den samlede saksbehandlingstiden for de behandlede sakene i disiplinærutvalget var rekordlav i 2022 med 4,8 måneder – en nedgang på 0,5 måneder fra 2021. Det er grunn til å tro at nedgangen i saksbehandlingstiden henger sammen med den elektroniske klageordningen, som innebærer en betydelig effektivisering av klageprosessen.

Nedleggelse av disiplinærutvalget
Som et ledd i å få en god og ryddig overgang til nytt disiplinærsystem som kommer med advokatloven, skal disiplinærutvalget nedlegges og representantskapet vedtok å stoppe inntaket av nye klagesaker i disiplinærutvalget med virkning fra 1. januar 2023.

Klager på advokat fremsatt etter årsskiftet behandles i Disiplinærnemnden som eneste instans, i en overgangsperiode frem til den nye Advokatnemnda blir etablert. Det forventes en tredobling av antallet saker for Disiplinærnemnden i 2023, sammenlignet med tidligere år.

Disiplinærutvalgene skal ferdigbehandle pågående saker med innkommet dato til utvalget før 1. januar 2023. Det følger av Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg § 9 bokstav h at en klage til disiplinærutvalget skal være ferdig behandlet «innen seks måneder fra innkommet dato». Vi antar dermed at pågående saker i disiplinærutvalget blir ferdig behandlet i løpet av første halvår 2023 og at disiplinærutvalget deretter kan avvikles som foreningsorgan.

Regler for god advokatskikk

Utvalget for advokatetikk har ansvar for å oppdatere kommentarutgaven til Regler for god advokatskikk (RGA), som er tilgjengelig på Advokatforeningens hjemmeside. Utvalget oppdaterer kommentarutgaven fortløpende for at den skal være et best mulig hjelpemiddel – først og fremst for medlemmene, men også for publikum.

Det har vært flere oppdateringer av kommentarutgaven i 2022, og det blant annet er gjort endringer i kommentarene til følgende punkter i Regler for god advokatskikk: punkt 2.4.1 om advokaters reklame, punkt 3.1.1 om å påta seg oppdrag, punkt 3.2.1 om interessekonflikt og punkt 3.3.1 om salærberegning. Større endringer er gjort i kommentaren til punkt 3.3.1 om salærberegning, hvor det særlig har vært et mål å få tydeligere frem utgangspunktet om avtalefrihet, og hvilke grenser normene for salærberegning setter.

Advokatforeningens representantskap vedtok i 2018 å innta en ny bestemmelse i Regler for god advokatskikk punkt 1.4 om advokatens forhold til menneskerettighetene. Advokatforeningen har hatt en lengre dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om å stadfeste bestemmelsen i advokatforskriften, slik at den vil gjelde alle advokater. Departementet har så langt ikke ønsket å gjøre det, med den begrunnelse at bestemmelsen er vidtrekkende og til dels uklar. Etter vedtakelsen av ny åpenhetslov – som i stor grad stiller de samme krav til virksomhetene som RGA punkt 1.4 gjør til advokatene – anmodet Advokatforeningen i begynnelsen av 2022 på nytt om at Justis- og beredskapsdepartementet stadfester bestemmelsen. Departementet har foreløpig ikke fulgt opp vår henvendelse.

Advokatforeningens hovedstyre har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til retningslinjer for advokaters arbeid med barnesaker, både saker om barnevern og foreldretvistsaker. Arbeidsgruppen ledes av advokat Ingrid Lauvås, som også er leder av lovutvalget for barnevern. I tillegg består utvalget av professor Kirsten Sandberg, dommer Rikke Lassen og advokat Morten Engesbak.

Foreningsmessige reaksjoner og varsling

Det følger av Advokatforeningens vedtekter § 2-1 fjerde ledd at medlemskap kan nektes «dersom faglige, økonomiske eller etiske forhold tilsier at advokaten ikke bør være medlem av Advokatforeningen». I 2022 ble det gitt fem avslag på søknad om medlemskap, hvorav fire ble endelig avgjort i 2022. To av søknadene gjaldt samme søker.

I vedtektenes § 13-3 er det hjemmel for eksklusjon dersom et medlem har «motarbeidet foreningens formål, vesentlig overtrådt foreningens vedtekter eller vedtak, eller handlet til alvorlig skade for foreningen eller advokatprofesjonen». Ingen medlemmer ble ekskludert fra Advokatforeningen i 2022.

Disiplinærutvalget kan varsle Tilsynsrådet ved mistanke om kritikkverdige forhold som gjelder advokatens forvaltning av klientmidler. Utvalget kan også varsle generalsekretæren ved mistanke om andre kritikkverdige forhold ved advokatvirksomheten. Ingen slike varsler ble sendt i 2022.

Sekretariat for Disiplinærnemnden

Advokatforeningen utfører sekretariatsfunksjonen for Disiplinærnemnden for advokater. Nemnden behandler klager på advokater som ikke er medlemmer av Advokatforeningen som første og eneste instans, og er ankeinstans for disiplinærutvalgets beslutninger.

I 2022 kom det inn 184 klager til Disiplinærnemnden. Antallet innkomne saker har gradvis steget de siste årene, men i 2022 var det en betydelig nedgang. Totalt 123 av de innkomne sakene i 2022 var ankesaker. Det er uvisst hva nedgangen i antallet innkomne saker skyldes, og utviklingen i 2023 vil vise om vi står overfor en trend.

Disiplinærnemnden behandlet 203 saker i 2022. Av de behandlede sakene var 133 ankesaker, hvor nemnden kom til samme resultat som disiplinærutvalget i 96 av sakene. Disiplinærnemnden behandlet totalt 69 saker som førsteinstans i 2022.

Disiplinærnemndens beslutninger som er av prinsipiell art, og som antas å ha generell interesse, publiseres på Lovdata. Advokatforeningen har ansvar for å jevnlig oversende anonymiserte beslutninger for publisering i disiplinærdatabasen.

Den positive utviklingen i Disiplinærnemndens saksbehandlingstid har fortsatt i 2022 og gav et gjennomsnitt på 5,5 måneder. Jurister i Advokatforeningen skriver utkast til nemndens beslutninger som et tiltak for å holde saksbehandlingstiden nede. I 2022 ble det skrevet utkast i 188 av de 203 behandlede sakene i Disiplinærnemnden.

I 2022 innrapporterte Disiplinærnemnden to advokater til Advokatbevillingsnemnden med forslag om tap av bevilling. I én av sakene ble advokaten meddelt en advarsel av Advokatbevillingsnemnden. Den andre saken er fortsatt under behandling hos tilsynsorganet.

Disiplinærnemndens beslutninger er endelige og kan ikke påklages. Søksmål mot avgjørelser truffet av nemnden kan reises mot staten ved Disiplinærnemnden. Disiplinærnemnden har vært part i fire saker i 2022.

Disiplinærnemnden blir eneste instans for klager på advokat fra 2023, i en overgangsperiode frem til den nye Advokatnemnda blir etablert. Det er forventet en tredobling av saksmengden i nemnden, og i 2023 får nemnden derfor ytterligere fem varamedlemmer.

Disiplinærnemnden leverer en egen årsrapport til Justisdepartementet.

Medlemstjenester og medlemskommunikasjon

Medlemsoppslutning

Ved årets utgang var det 10 536 medlemmer i Advokatforeningen. Medlemsmassen er stabil, netto svakt økende i antall og omtrent 90 prosent av landets advokater er medlem av foreningen. Kvinneandelen utgjorde 44 prosent. Andelen medlemmer under 40 år er 42 prosent, og av disse er 60 prosent kvinner. Antall studentmedlemmer var 390 ved årsskiftet.

Medlemstilbud forsikring

Profesjonsansvarsforsikringen – kollektiv ordning og firmaordning
Advokatforeningen har forsikringstilbud for advokatfirmaer uansett størrelsen på firmaet og uansett størrelsen på ønsket forsikringssum.

Enkeltadvokater og mindre advokatfirmaer anbefales å søke deltakelse i Advokatforeningens kollektive forsikringsordning. Advokatforeningens forsikringsvilkår for individuelle advokater blir da benyttet. Tilbudet omfatter sikkerhetsstillelse og profesjonsansvarsforsikring for advokater alternativt for prinsipal og profesjonsansvarsforsikring for advokatfullmektiger. Gjensidige Forsikring er forsikringsgiver.

Premiene er ferdigforhandlet. Man har mulighet for å velge forsikringssum mellom 5 (8 dersom advokaten er prinsipal) og 20 millioner kroner, men det kan inngås avtale ved behov for forsikringssum utover 20 millioner kroner.

Advokatforeningen har over 40 års erfaring med profesjonsansvarsforsikring for advokater. For medlemmer som benytter Advokatforeningens tilbud, er det en trygghet i å vite at det er Advokatforeningen som har utformet forsikringsvilkårene - ikke forsikringsselskapet. Vi arbeider kontinuerlig for at medlemmene skal ha de beste dekningene og vilkårene i markedet.

I 2022 har 4078 advokater og advokatfullmektiger vært forsikret gjennom Advokatforeningens tilbud om individuell profesjonsansvarsforsikring. Dette er en oppgang på 0,3 prosent fra 2021.

For mellomstore advokatfirmaer anbefaler vi Advokatforeningens forsikringsvilkår for advokatfirmaer. For større advokatfirmaer tas det utgangspunkt i Advokatforeningens forsikringsvilkår for advokatfirmaer, men advokatfirmaet har mulighet for spesialtilpasning av forsikringsvilkårene og har anledning til å avtale særskilte utvidelser eller innskrenkninger for tilpasning til egne behov.

Advokatfirmaet inngår avtale med Advokatforeningens forsikringsmegler Lockton Companies og blir individuelt meglet og fulgt opp av Lockton. Premieberegningen er derfor individuell. Premien avhenger av bl.a. advokatfirmaets oppgitte virksomhets-/fagområder, styringssystemer, antall ansatte, størrelse på omsetning, ønsket forsikringssum mm. Størrelsen på forsikringssummen velger firmaet selv, og varierer opptil milliardbeløp.

Ved utgangen av 2022 var 85 advokatfirmaer forsikret gjennom ordningen. Dette er en netto økning på 11 firmaer fra 2021. I alt var 2555 medlemmer forsikret gjennom firmaordningen per 31. desember 2022, som er en økning på 129 medlemmer eller cirka 5 prosent sammenliknet med 2021.

Antallet medlemmer som har vært forsikret i den individuelle ordningen og i firmaordningen i løpet av 2022 er høyere enn i 2021, og har en økning på henholdsvis 0,3 prosent og 14,9 prosent. Summen av medlemmer som benytter det individuelle tilbudet om profesjonsansvarsforsikring og firma-tilbudet gir en oppslutning om Advokatforeningens profesjonsansvarsforsikring blant medlemmene på 70 prosent.

I 2022 har 555 medlemmer hatt tilleggsforsikring for eiendomsmegling, noe som er en nedgang på cirka 8 prosent sammenliknet med 2021. Medlemmenes innrapportering viser at antallet eiendomsmeglingsoppdrag og omsatt volum også har gått ned i 2022. Medlemmene hadde til sammen 5 984 eiendomsmeglingsoppdrag, til en verdi på til sammen 16,3 milliarder.

Her kan du lese mer om Advokatforeningens differensierte tilbud til mindre, mellomstore og store advokatfirmaer.

Styreansvarsforsikring
Advokatforeningens tilbud om individuell styreansvarsforsikring er rettet mot medlemmer som har styreverv i eksterne selskaper der det ikke er tegnet styreansvarsforsikring samlet for hele styret. Den kan dekke for inntil 50 styreverv, og har en utvidet forsikringsperiode på tre år, såkalt etterdekning.

I løpet av 2022 har 260 medlemmer vært forsikret gjennom tilbudet om styreansvarsforsikring.

Behandlingsforsikring: Nytt medlemstilbud
I 2022 har vi fremforhandlet et nytt forsikringstilbud: behandlingsforsikring. Forsikringen dekker blant annet 10 behandlinger hos fysioterapeut, kiropraktor, naprapat m.m. uten krav om henvisning fra lege.

Vi har fremforhandlet et tilbud for firmaer som ønsker å tegne behandlingsforsikring for alle ansatte og et tilbud for medlemmer som ønsker å tegne forsikringen individuelt. For advokatfirma som tegner behandlingsforsikring for 5 eller flere ansatte er det ikke krav om utfylling av helseerklæring. Forsikringsgiver er Tryg. Her kan du lese mer om tilbudet om behandlingsforsikring.

Bostyrerforsikringene
På oppdrag fra Domstolsadministrasjonen har Advokatforeningen siden 2009 administrert ansvarsforsikringen for bostyrer i konkurs og for bostyrer i offentlig skifte av dødsbo, herunder utformingen av forsikringsvilkårene. Bostyrerforsikringene er dermed ikke et medlemstilbud, men et tilbud til alle advokater. Antall konkurser og tvangsoppløsninger har i 2022 vært 5222. I 2022 ble det avsluttet 1013 bo.

Øvrige forsikringstilbud, inkl. sykeavbrudd. Ny forsikringsgiver
Advokatforeningens øvrige forsikringstilbud omfatter sykeavbruddsforsikring, gruppelivsforsikring, tjeneste- og fritidsreiseforsikring, yrkesskadeforsikring, ulykkesforsikring, familieulykkesforsikring og eiendelsforsikring. Tilbudene administreres av Advokatforeningens forsikringsmegler Lockton.

Sykeavbruddsforsikring er en svært viktig forsikring for selvstendig næringsdrivende, siden ytelsene fra Folketrygden er begrenset ved sykdom. Advokatforeningens tilbud om sykeavbruddsforsikring er spesielt tilpasset advokatvirksomhet.

Advokatforeningens tilbud om gruppelivsforsikring består av en dødsrisikoforsikring og en uføredekning (uførekapital). Spesielt for Advokatforeningens tilbud er at medlemmet kan få hele 50 G som dekningsgrad på dødsrisikoforsikringen og hele 40 G på uføredekningen.

Oppslutningen om tilbudene sykeavbrudds- og gruppelivsforsikring har vært uendret i 2022 sammenliknet med 2021. Når det gjelder oppslutningen om de øvrige kontorforsikringene har den vært lav i alle år.

Tryg ble høsten 2022 valgt som ny forsikringsgiver for Advokatforeningens tilbud om sykeavbruddsforsikring, gruppelivsforsikring og kontorforsikringer fra og med januar 2023.

Her kan du lese mer om Advokatforeningens forsikringstilbud.

Rådgivning til medlemmene

Generelt om rådgivning til medlemmene
Rådgivning er et av Advokatforeningens viktigste medlemstilbud. Rådgivingen skjer via artikler på foreningens hjemmeside, kursvirksomhet og individuelt per telefon og e-post. Hos Advokatforeningen skal medlemmene få bistand og svar på alle spørsmål om drift av advokatvirksomhet.

Også i 2022 knyttet over halvparten av medlemshenvendelsene seg til forståelsen av Regler for god advokatskikk. Et annet tema medlemmene ofte kontaktet Advokatforeningen om var hvitvaskingsregelverket. Det er svært forståelig at medlemmene har spørsmål til hvitvaskingsregelverket og etterlevelsen av det. Det nedlegges derfor mye arbeid i å videreutvikle artiklene på Advokatforeningens nettside med råd og tips til hvordan driften bør innrettes med tanke på kravene som følger av hvitvaskingsregelverket. Medlemmene tilbys også regelmessig kurs om temaet.

Advokatforeningen anbefaler at alle advokatvirksomheter utarbeider interne rutiner, både når gjelder etablering, gjennomføring og avslutning av et oppdrag. I 2022 hadde Advokatforeningen spesielt søkelys på å utvikle artikler med anbefalinger til hva slike interne oppdragsrutiner for advokatvirksomhet bør inneholde.

Her kan du lese Advokatforeningens anbefaling til hva rutiner for etablering, gjennomføring og avslutning av et oppdrag bør inneholde.

Revisjon av alt innhold på Advokatforeningens hjemmesider. Arbeid med risikostyring av advokatvirksomhet

På Advokatforeningens hjemmeside skal medlemmene alltid finne aktuell, oppdatert og nyttig informasjon i tilknytning til drift av advokatvirksomhet. Et av de store prosjektene i 2022 har vært utviklingen av ny hjemmeside.

Den nye hjemmesiden vil ha flere nye funksjonaliteter og nytt, oppdatert innhold, i tillegg til et nytt og enklere design.

En nyutviklet tjeneste på den nye hjemmesiden blir risikostyringstestene. Det stilles mange krav til drift av advokatvirksomhet. Disse er hjemlet i ulike lover og forskrifter, og gjelder ulike deler av driften. I tillegg kommer Advokatforeningens krav og anbefalinger. Det kan være utfordrende å sikre at man har oversikt, og enda mer krevende å sikre at advokatvirksomheten oppfyller kravene og drives i henhold til anbefalingene.

Advokatforeningens risikostyringstester skal være en hjelp til å avdekke om det er krav som ikke er oppfylt eller anbefalinger som ikke følges.

Advokatforeningens risikostyringstester setter søkelys på ulike deler av driften og består foreløpig av tre tester:

  • forhold knyttet til klienter og det enkelte oppdrag,
  • økonomiske forhold og
  • forsikring.

Hver test har spørsmål med ja- nei/usikker-svar. Etter fullendt test vil medlemmet motta en automatisk skapt e-post med en oversikt over spørsmålene man har svart nei/usikker på og tips til artikler med videre råd og veiledning. Advokatforeningen har ikke innsyn i de svar som blir gitt.

Den nye hjemmesiden vil bli lansert på nyåret 2023.

Rådgivningstelefonen
I 2022 besvarte Advokatforeningens ansatte 2657 telefonhenvendelser fra medlemmene. Hele 29 prosent av henvendelsene knyttet seg til oppstart og drift av advokatvirksomhet, herunder det advokatetiske regelverket, mens 24 prosent av henvendelsene dreide seg om forsikring. 6 prosent av henvendelsene knyttet seg til kurs, 6 prosent til etterutdanning, mens 35 prosent var henvendelser i tilknytning til medlemskapet. I tillegg mottok Advokatforeningen et betydelig antall henvendelser fra medlemmene per e-post.

Bistand til medlemmene i vanskelige situasjoner

Advokatforeningen har flere medlemstilbud til støtte for medlemmer som befinner seg i vanskelige situasjoner.

Arbeidsrettslig bistand
Advokatforeningen dekker opp til en time arbeidsrettslig rådgivning til sine medlemmer, både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er to medlemmer som er arbeidsrettsadvokat som yter bistanden. Tilbakemeldinger fra advokatene er at tilbudet oppleves som nyttig for medlemmene. I enkelte tilfeller og etter godkjenning fra Advokatforeningen, kan bistand ut over en time dekkes.

I tillegg til arbeidsrettslig bistand, får medlemmer også rabatterte priser på personlig karriereveiledning.

Les mer om vår arbeidsrettslige bistand

Mental helse
Advokatforeningen samarbeider med Moment, en landsdekkende aktør innen organisasjons- og arbeidspsykologi. Medlemmer tilbys jobbpsykolog, lederveiledning og kriseberedskap til rabatterte priser. Advokatforeningen tilbyr også medlemmer rådgivning hos Villa Sana, som er Modum Bads seksjon for arbeidshelse.

Det tilstrebes at alle medlemstilbud som gjelder mental helse kan benyttes digitalt, slik at medlemmer fra hele landet kan benytte seg av tilbudene.

Les mer om tilbudet fra Moment

Krisebistand
Hensikten med krisebistandsordningen er å hjelpe advokater i en vanskelig situasjon, og forhindre at klienter lider rettstap. Advokatforeningen kan om nødvendig engasjere en ekstern advokat eller andre fagpersoner. Målet for bistanden er at medlemmet igjen skal kunne mestre sin advokatvirksomhet, eller at advokatvirksomheten skal avvikles på en betryggende måte.

I 2022 mottok sekretariatet henvendelser fra fire medlemmer med forespørsel om krisebistand. I to av tilfellene ble det oppnevnt advokat for å hindre at klienter led rettstap. I ett tilfelle var det også aktuelt å bistå med avvikling av advokatvirksomheten.

Les mer om vår krisebistand

Nye rabatterte medlemstilbud 2022

I 2022 ble det inngått to nye samarbeidsavtaler.

Rabattert tilbud om på leie av kontorer og møterom hos Braathen Eiendom
Advokatforeningen har inngått en samarbeidsavtale med Braathen Eiendom som gir medlemmer rabatterte priser på leie av møterom, auditorium og private kontorer for korttidsleie. Lokalene befinner seg i Vika og Bjørvika.

Les mer om tilbudet fra Braathen Eiendom

Rabattert tilbud på Karnov som gir tilgang til juridisk litteratur digitalt herunder Karnovs lovkommentarer
Samarbeidsavtalen med Karnov Group Norway gir alle medlemmer som har etablert advokatvirksomheten sin i løpet av de siste tolv månedene, rabatt på første års abonnement. Tjenesten gir blant annet tilgang til Karnov Lovkommentarer, tilgang til kommentarer til utvalgte EU-forordninger og -direktiver) og annen faglitteratur. Opplæring i bruk av tjenesten er inkludert.

Les mer om tilbudet fra Karnov

Medlemstilbud kurs

Advokatforeningens kursvirksomhet
Advokatforeningen arrangerte i 2022 til sammen 42 kurs hvorav 18 fysiske og 26 digitale. Totalt har 2390 medlemmer deltatt på kurs 2022. Kursene er blitt en viktig del av Advokatforeningens tilbud til medlemmene og de omhandler i hovedsak temaer knyttet til drift av advokatvirksomhet, advokatrollen og advokatetikk.

De digitale kursene er populære, og de er et godt tilbud til alle Advokatforeningens medlemmer over hele landet.

Advokatforeningen har i 2022 blant annet avholdt kurs om oppstart og drift av advokatvirksomhet, om prinsipalrollen, om advokaters oppbevaringsplikt og om anti hvitvaskingsarbeid i advokatforetak. Videre har det vært avholdt kurs innen advokatetikk om interessekonflikt og advokatetikken i praksis. Andre kurs har vært om argumentasjon og prosedyreteknikk, om oppgjørsoppdrag, om egenerklæring ved bruktsalg/advokatens rådgiverrolle, om aktørportalen, om kommunikasjon med klient og om markedsføring av små og mellomstore advokatvirksomheter.

Av fysiske kurs med høy deltakelse i 2022 kan nevnes forsvarergruppens høstseminar med 246 deltakere.

Det avholdes også kurs i kretsene. Totalt har det vært 72 kurs og årsmøter i kretsene med 1609 deltakere fordelt på 18 kretser.

Du kan søke etter kurs her

Juristenes Utdanningssenter
I 2022 åpnet Norge opp igjen i annet kvartal. JUS gjennomførte ca. 130 kurs i sanntid, som live-sending i første kvartal og dere
tter med folk i salen. Ca. 9700 deltok på disse kursene. Samtidig vokste e-kursporteføljen til ca. 330 kurs i 2022, og JUS hadde ca. 9300 påmeldinger til e-kurs.

Antallet abonnenter var relativt stabilt – ca. 1350 i 2022, og abonnentene var spredt utover det ganske land. Abonnementet JUS Digital gir tilgang til stort sett hele den digitale porteføljen, herunder opptak fra de årlige oppdateringskursene. Det digitale kurstilbudet dekker alle rettsområdene og de forskjellige kunnskapsnivåene.

Advokatenes fagdager
Advokatenes fagdager arrangeres i samarbeid med Juristenes Utdanningssenter og ble i 2022 arrangert som et hybrid kursarrangement på Oslo Kongressenter Folkets hus med godt over 900 påmeldte deltakere hvorav ca. 650 fysiske og ca. 250 digitale deltakere. Deltakerne kunne igjen velge mellom 45 temaer eller velge å gå på følgende kurs: Arbeidsrett, familie- og arverett, forsvarerkurset, næringseiendom og selskapsrett. Årets advokatfest ble igjen arrangert i sin helhet fysisk, denne gang på Rebel med 800 påmeldte hvorav ca. 100 deltok på en egen mottakelse for nye advokater.

Les mer om fagdagene her

Advokatkurset og tapaskvelder
I 2022 ble det gjennomført 4 digitale advokatkurs på våren med 370 deltagere i alt. På høsten ble det gjennomført 1 digitalt og 3 fysiske kurs med 375 deltagere i alt. Alle kursene var fulltegnet. Erfaringen fra tiden med pandemi er at det er et ønske om både et fysisk og et digitalt kurstilbud.

I forbindelse med de fysisk avholdte advokatkursene inviterte Advokatforeningen alle deltakerne til Advokatforeningens nye lokaler til litt mat og drikke og til en presentasjon om Advokatforeningens oppgaver og rolle.

Digital advokatvirksomhet

Digitale løsninger
Advokatenes virksomheter blir i stadig større grad preget av digitale løsninger, enten man skal kommunisere med ulike offentlige myndigheter, prosedere i retten eller søke i rettskilder.

Når det offentlige utformer ulike digitale løsninger, er fokus som regel på det offentliges behov og mulighet for effektivisering. For advokatene kan det innebære mange ulike påloggingsløsninger, og effektiviseringen er ikke like synlig på deres hånd. Advokatforeningen arbeider for at offentlige digitale portaler og representasjonsløsninger som advokater benytter blir best mulig, også for advokatene.

I 2022 undersøkte Advokatforeningen medlemmenes brukeropplevelser med Aktørportalen. Undersøkelsen avdekket en rekke konkrete forbedringspotensialer med portalen, og funnene ble oppsummert i en rapport som ble oversendt Domstoladministrasjonen.

TechTorget
TechTorget er stedet å søke informasjon om teknologi i advokatbransjen. TechTorget 2022 ble arrangert på Gyldendalhuset 27. april som et hybrid arrangement. Her kunne om lag 250 deltakere møte representanter for 40 utstillere som viste løsninger for kontraktskriving, e-signering, dokumentlagring, regnskap, saksadministrasjon, bobehandling, dokumentautomatisering, kunstig intelligens med mer.

Talentprisen

Advokatforeningens Talentpris 2022 ble delt ut i to kategorier: årets advokatfullmektig og årets prinsipal.

Prisen ble delt ut under Advokatforeningens årstalemiddag, 17. november. Årets advokatfullmektig 2022 er Anne Katrine Sletbakk Ramstad i Advokatfirmaet Wiersholm, og årets prinsipal 2022 er Anne-Sofie Rolfsjord i Bull & Co Advokatfirma.

Juryen bestod av Ingebjørg Tønnessen (leder), Thea Susanne Skaug, Brage Nordgård, Hallvard Østgård og Ariba Butt.

Mekling

Advokatforeningen arbeider for å fremme alternative tvisteløsningsmetoder, herunder økt bruk av mekling. Advokatforeningen har derfor i flere år vært en av flere bidragsytere til Norsk meklingssenter, også kalt norskmekling.no. Norsk Meklingssenter har hatt en ansatt i deltidsstilling, med kontorplass hos Advokatforeningen. Videre har Advokatforeningen et fast utvalg som blant annet arbeider for utbredelse og utvikling av «mekling ved advokat», herunder promotering og kvalitetssikring av meklingsarbeid.

Advokatforeningen sørger også for å tilgjengeliggjøre hvilke personer som til enhver tid er sertifiserte meklere på Advokatenhjelperdeg.no.

Forum for de store advokatfirmaene

Forum for de store advokatfirmaene tar opp temaer som særlig angår landets største advokatfirmaer. Medlemmene i forumet er managing partnere i de 16 største advokatfirmaene. I 2022 var temaene som ble behandlet advokatoppdrag for virksomheter som man har styreverv for, de kommende kravene til eiere og ledelsen i advokatforetak, og tilsyn fra Tilsynsrådet. I tillegg var det et dialogmøte med Tilsynsrådet.

Firmadagen

Firmadagen er et årlig arrangement hvor managing partnere og styreledere fra de 40 største advokatfirmaene inviteres til et halvdagsseminar med etterfølgende middag. Formålet til Firmadagen er å ta opp faglig relevante temaer og å være en sosial møteplass for advokatfirmaene.

Hvert år presenteres bransjestatistikken for fjoråret. De andre temaene var den nye hybride arbeidshverdagen, advokatbransjen sett fra utsiden, innbyggernes rett til fortrolig juridisk bistand og Økokrims syn på advokatenes rolle i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

Advokatforeningens lønnsstatistikk

Advokatforeningens lønnsstatistikk over ansatte advokater og -fullmektiger er hyppig brukt av medlemmene – både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Nettsiden med lønnsstatistikken er bare tilgjengelig for foreningens medlemmer, og hadde over 5 300 unike besøkende i løpet av året. Tilbakemeldinger viser at lønnsstatistikken er et ettertraktet medlemstilbud som blir aktivt brukt i lønnsforhandlinger rundt om i landet.

Antallet respondenter på undersøkelsen var høyere enn noe tidligere år. 2 693 ansatte advokater og advokatfullmektiger svarte på undersøkelsen, noe som utgjør 42 prosent av relevante medlemmer. Årets statistikk inneholdt flere kategorier for ansatte og arbeidssteder, noe som gjorde den både mer nøyaktig og detaljert enn tidligere. Nedenfor er noen av hovedfunnene.

  • Gjennomsnittlig lønn for ansatte advokater og advokatfullmektiger økte med 2,6 prosent fra 2021 til 2022, noe som utgjør en reallønnsnedgang på 0,8 prosent
  • Reallønnsnedgangen gjelder på gruppenivå – den enkelte advokat og advokatfullmektig opplevde i snitt en vesentlig reallønnsvekst i takt med økende ansenitet og erfaring
  • Høyest gjennomsnittslønn hadde internadvokater og advokater ansatt i advokatforetak med over 50 advokater
  • Lavest gjennomsnittslønn hadde advokater ansatt i advokatforetak med under 10 advokater og advokater ansatt i offentlig sektor

Du finner lønnsstatistikken her

Advokatforeningens bransjestatistikk

Advokatforeningen produserer årlig statistikk over advokatbransjen. Advokatforeningens statistikk er den mest omfattende statistikken for advokatbransjen tilgjengelig. Ved å sammenstille data fra Brønnøysundregistrene, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, eget medlemsregister, og svar på undersøkelser ut mot medlemmene, får Advokatforeningen en unik innsikt i advokatbransjen.

Bransjestatistikkens hovedtall og trender er tilgjengelig på våre nettsider, og noen av hovedfunnene er oppsummert nedenfor.

  • Advokatforetakene omsatte for 22,1 milliarder kroner i 2021
  • De stod samme år for 0,83 prosent av den private verdiskapningen til fastlands-Norge
  • De bidro med mellom 12 og 13 milliarder kroner i skatter og avgifter
  • 71 prosent av landets advokater jobber i advokatforetak, 17 prosent som internadvokater, 6 prosent i offentlig sektor og 6 prosent i organisasjoner
  • Stadig flere av landets advokater jobber i advokatforetak med over 20 advokater
  • Advokatforetak med over 20 advokater omsetter for stadig mer per advokat og advokatfullmektig, også justert for inflasjon
  • Advokatforetak med under 20 advokater omsetter for stadig mindre per advokat og advokatfullmektig, justert for inflasjon

Medlemskommunikasjon

Den viktigste målgruppen for Advokatforeningens kommunikasjonstiltak, er våre egne medlemmer. Helst vil vi treffe medlemmene gjennom fysiske arrangementer, som kurs, deltakelse i rettslige og rettspolitiske debatter og arrangementer, tilstedeværelse ved årsmøter i kretsene med mer. Kommunikasjonen med medlemmene foregår ellers gjennom alle tilgjengelige kanaler, som vår egen hjemmeside, nyhetsbrev og i sosiale medier.

Også når vi engasjerer oss i den tradisjonelle samfunnsdebatten, har vi naturlig nok medlemmenes interesser for øyet. I praksis betyr dette at vi konsentrerer innsatsen rundt temaer som de langt fleste medlemmer er interesserte og enige i, som betydningen av en velfungerende rettsstat, advokatenes rolle og betydning i rettsstaten, god rettssikkerhet, gode rammevilkår og arbeidsbetingelser for advokatene, med mer.

Les mer om bransjestatistikken her

Sosiale medier

Vi bruker sosiale medier både som arena for rettspolitisk debatten og til å informere om medlemstilbud og aktuelle kurs og aktiviteter. Vi deler nyhetssaker og aktuell informasjon fra våre nettsider til våre følgere på Twitter (ca 4650 følgere), Facebook (ca 8000 følgere), LinkedIn (ca 7200 følgere) og Instagram (1120 følgere). Vi har også en Facebookside for Advokatenhjelperdeg.no som har om lag 4720 følgere. I tillegg har siden «Ingen rettssikkerhet uten rettshjelp», som ble opprettet i forbindelse med rettshjelpsaksjonen i 2015, omtrent 3200 medlemmer.  Utover dette, engasjerer noen av kretsene og utvalgene og en rekke tillitsvalgte seg i temaer som Advokatforeningen engasjerer seg i, under egne profiler – mot egne følgere.

Advokatforeningen.no

Advokatforeningens nettsider gjør det enkelt for medlemmene å orientere seg om aktiviteten i foreningen og å følge med på nyheter fra Advokatforeningen. Nettsidene inneholder medlemsrådgivning og oversikt over våre medlemstilbud, samt oversikt over møter, kurs og andre aktiviteter sentralt og i kretsene.

Vi startet i 2020 arbeidet med å fornye nettsidene, et arbeid som ferdigstilles første kvartal 2023. Målet med den nye nettsiden er at medlemmene skal oppleve en større skreddersøm og relevans ved bruken av nettsidene.

Gratis råd og rettshjelp til publikum

Advokatenhjelperdeg.no 

Advokatenhjelperdeg.no er Advokatforeningens populære publikumstjeneste, der folk kan stille spørsmål til et utvalg advokater om hverdagsjuss, samt søke opp våre privatpraktiserende medlemmer. Siden opplevde noe nedgang i besøkstall under pandemien. Gjennom året er det gjort tilpasninger av nettsiden, slik at den bedre samsvarer med søkene publikum gjør på Google. Dette har ført til at besøkstallene har økt.   

Les mer om tjensten på advokatenhjelperdeg.no.

Advokatvakten

Advokatvakten er et gratis tilbud som organiseres av de lokale kretsene i Advokatforeningen, hvor det gis inntil 30 minutter gratis juridisk rådgivning til publikum. Tilbudet ytes gratis av medlemmer av Advokatforeningen. I 2022 kunne Advokatforeningen tilby advokatvakt 37 ulike steder i landet. Hvor ofte advokatvaktene arrangeres og hvor mange advokater som er tilgjengelig, varierer fra sted til sted. Advokatvakten er et populært rettshjelpstilbud som blir hyppig brukt av publikum. I 2022 kunne advokatvaktene åpne igjen etter å ha holdt stengt, eller tilbudt rådgivning via telefon, store deler av pandemien.

Les mer om Advokatvakten på advokatenhjelperdeg.no.

Advokatbladet og Advokatbladet.no

På tampen av 2021 ble det en debatt i hovedstyret om fremtiden til Advokatbladets papirutgave. Generelt leser færre mennesker papirprodukter. Fagblader er kostbare å produsere og distribuere, samt tidkrevende å utgi. Mange fagmedier har droppet sine papirutgaver og i stedet satset alle ressursene på nett. Spørsmålet som var oppe til debatt i hovedstyret, var om Advokatbladet som papirprodukt bør redusere antall utgivelser, eller eventuelt slutte helt med papirutgaven, for i stedet å styrke seg på nett.

For å få et bedre grunnlag for å vurdere papirutgavens og nettutgavens verdi for leserne, ble det besluttet å gjennomføre en bred leserundersøkelse i 2022. Undersøkelsen ble gjennomført av analysebyrået Kantar i mai 2022, og 1318 respondenter fra Advokatforeningens medlemsmasse deltok. Respondentene er representative for medlemmene, både i alder, firmatype og bosted.

Her er hovedfunnene:

  • 53 prosent er lojale lesere (lest 7-8 av 8 utgaver siste 12 måneder).
  • 19 prosent har lest 5-6 utgaver.
  • 17 prosent har lest 3-4 utgaver
  • 8 prosent har lest 1-2 utgaver.
  • 2 av 3 leser halvparten eller mer av alt som står i bladet.
  • 4 av 5 er fornøyd med magasinet.
  • 2 av 3 mener gule sider er ganske eller meget viktige.
  • Nye bransjetrender, advokater og advokatfullmektigers ramme- og arbeidsvilkår, rettspolitikk og menneskerettigheter er stoffområdene som interesserer aller flest lesere.
  • Papirutgaven oppleves troverdig, relevant og lettlest.
  • 27 prosent er innom nettutgaven ukentlig, 53 prosent månedlig.
  • 3 av 4 er fornøyde med nettutgaven.
  • Nettutgaven oppleves som relevant av et stort flertall av leserne.
  • Bare 1 av 3 lesere av nettutgaven mener den gir noe annet enn magasinet.

De eldste mest lojale
De eldste leserne er de mest lojale leserne av papirmagasinet. Hele 73 prosent av medlemmene over 60 år har lest omtrent alle utgavene av bladet. Tilsvarende tall for aldersgruppen under 30 år er 34 prosent, for aldersgruppen 30 til 44 år er tallet 44 prosent, mens i aldersgruppen 45 til 59 år har 54 prosent av deltakerne i undersøkelsen lest så å si samtlige utgaver siste år.

Nærmere én av fem lesere oppgir at de leste alt, eller omtrent alt, sist gang de leste Advokatbladet. 18 prosent leste omtrent tre firedeler av bladet, mens 30 prosent leste omtrent halvparten, og 23 prosent leste omtrent en firedel.

Hele 80 prosent oppgir at de enten er ganske fornøyd eller svært fornøyd med papirmagasinet, og det er liten aldersvariasjon i dette svaret.

Sterk støtte til gule sider
Det er stor interesse for de gule Jussnytt-sidene i papirutgaven, som i tillegg til viktige dommer fra lagmannsretten og Høyesterett også bringer avgjørelser fra trygderetten, EMD, EU-domstolen, EFTA-domstolen, Finansklagenemnda med mere. I tillegg listes opp nye lovendringer og viktige forskriftsendringer, som for eksempel endringer i salærforskriften.

Hele 66 prosent av leserne mener at de gule sidene er enten ganske viktig (35 prosent), meget viktig (31 prosent) og litt viktig (21 prosent). Bare 12 prosent mener at sidene ikke er viktige i det hele tatt. De over 60 år synes i større grad enn yngre aldersgrupper at Jussnytt-sidene er meget viktig.

Færre lesere på nett
21 prosent av de spurte svarer at de aldri besøker Advokatbladet.no, mens 17 prosent svarte at de besøkte nettstedet for én til 12 måneder siden. Bare 5 prosent svarte at de besøkte nettsiden «i går».

77 prosent svarer at de er enten ganske fornøyde (66 prosent) eller svært fornøyd (11 prosent) med nettsidene. Bare én prosent er «svært misfornøyd», mens 18 prosent svarer «vet ikke» og 5 prosent svarer «ganske misfornøyd».

Kuttet fra ni til sju
Som følge av de gode tilbakemeldingene til papirutgaven i leserundersøkelsen, vil papirutgaven bestå inntil videre. Men antall utgivelser er redusert fra ni til sju. Slik kan både papirproduktet og nettsidene styrkes.

I snitt publiserer Advokatbladet.no mellom ti og femten nett-saker pr. uke. Disse samles i et nyhetsbrev som sendes ut til alle Advokatforeningens medlemmer hver fredag.

Dette var hovedtemaene for papirutgavene i 2022:

Partner-skolen: Hvem blir partner, og hvorfor? (Forsiden, som viste et bilde av tre menn, førte til kritikk og debatt. Inne i bladet var fem kvinnelige og fire mannlige partnere intervjuet, men dessverre kom ikke dette frem på forsiden.)

Domstol-reversering: Bare elleve måneder etter domstolsreformen trådte i kraft, ønsker regjeringen å reversere reformen, til tross for sterk faglig motstand.

Likestilling og mangfold: Kvinneandelen i de 25 største advokatfirmaene er nå 19 prosent. Enkelte mener det verserer fordomsfulle holdninger til gravide kvinner i bransjen, og tar et oppgjør med ubevisst diskriminering i bransjen.

Lenge leve hjemmekontoret (men sjefen vil ha deg tilbake på jobb): Hvordan påvirkes arbeidsmiljø, læring og resultater av det nye hybride arbeidslivet.

Derfor vil «alle» bli bedriftsadvokater: Antallet bedriftsadvokater har vokst med nærmere femti prosent de siste ti år. Dette skyldes blant annet et voksende behov for juridiske tjenester, forutsigbare arbeidsrammer og faglig bredde.

Når menn blir i mindretall: I fremtiden vil kvinnene være i stort flertall i advokatyrket. Fremtidsforskere og advokater mener at dette er en utfordring bransjen ikke bør lukke øynene for.

Justisfeilene: Mange mener rettsstaten ligger nede for telling etter at riksadvokaten innstilte på å frifinne Viggo Kristiansen i Baneheia-saken, og etter at det tok 24 år å oppheve erstatningsdommen mot fetteren til Birgitte Tengs. Hva nå?

Mest lest på nett
Antall sidevisninger på nett økte med 6,4 prosent fra 2021 til 2022, mens antall brukere falt med 3,8 prosent.

Dette ble årets ti mest leste saker:

  1. Internadvokatene med høyest lønn blant de ansatte advokatene: Tjente 1,32 millioner kroner i snitt
  2. Til topps i advokatundersøkelsen: Finansavisen har kåret landets beste advokater i 26 kategorier, og mens de fleste vinnerne er gjengangere, er det fire nye navn på toppen av listene.
  3. Tilsynsrådet har avdekket feil i tittelbruk.
  4. Disse firmaene økte mest blant de store i fjor, og her er omsetningen til de 25 største.
  5. Tilsynsrådet vil tilbakekalle bevillingene til Per Danielsen og Håkon Danielsen.
  6. Dette kan du tjene som advokatfullmektig i Norges største advokatfirmaer.
  7. Disse lovendringene trådte i kraft 1. januar 2022.
  8. Hvor er egentlig hjemmelen for å pålegge advokater å gå med slips: Forsvareren Harald Otterstad er en gårsdagens mann, og han smeller i døra når han i april forlater rettssalen for aller siste gang: – Jeg er drittlei, vi snakkes!
  9. Emilie Enger Mehl blir landets nye justisminister.
  10. Mener at vaksiner ikke kan være avgjørende for å motvirke alvorlig smitteutbrudd: Et innlegg av advokatene Guro Tuv, Brynjar Østgård, Sjak R. Haaheim, Helge Morset og Tonje Røste Gulliksen.

Redaksjonen bestod i 2022 bestod av tre årsverk: Redaktør Nina Schmidt, journalist Thea Dahl (tilbake fra permisjon i juni), journalist Henrik Skjevestad (sluttet i 1. april), journalist Kari Hegstad (i prosjektstilling frem til 1. juli) og journalist Jonas Fosaas (i prosjektstilling fra 1. august)).

Redaksjonsrådet er redaksjonens lytteposter mot bransjen, og gir verdifulle innspill på Advokatbladets journalistikk, og er også redaksjonens rådgivere ved behov. Redaksjonsrådet består av Emanuel Feinberg (leder), partner i Glittertind, Jens Johan Hjort, partner i Rekve Pleym, Ragnhild Lunner, advokat i Føyen, Rune Opdahl, partner i Wiersholm og Ida Andenæs, partner i Elden.

Les mer om Advokatbladet her

Økt annonseomsetning
Annonseomsetningen på våre tre plattformer Advokatbladet, Advokatbladet.no og Advokatjobb.no økte med 36,2 prosent samlet fra 2021 til 2022.

Det var salget av annonser på Advokatbladet.no som økte mest, med en vekst på 39,5 prosent fra 2021 til 2022. Vi har utviklet flere nye annonseformater på nettsidene.

Også nettsiden Advokatjobb.no, som er utviklet av Advokatforeningen, hadde en vekst på 35,7 prosent fra 2021. Stillingsportalen ligger nå på samme plattform som Advokatbladet.no, noe som gir annonsene bedre synlighet, og økte muligheter for profilering med bilder og logo for kundene.

I papirutgaven har salget økt med 0,5 prosent.

Les mer om annonsering på Advokatbladets hjemmeside

Vant pris
Da Fagpresseprisene for 2021 skulle deles ut, fikk Advokatbladet prisen «Innertieren» for jubileumsutgaven fra 2021 om 100 advokater som endret Norge.

Juryen uttalte:

«Blant de hundre omtalte personene finner vi både de mest utskjelte, de mest folkekjære og de største stjernene. Denne temautgaven er spennende lesing – og et viktig stykke Norgeshistorie – som kan vekke interesse langt utenfor lesergruppen deres.»

Prisen førte til mye oppmerksomhet og til å styrke Advokatbladets omdømme internt blant Fagpressens 236 medlemsblader.

Økonomi og drift

Konsolidert aktivitetsregnskap 2022

Advokatforeningens aktivitetsbaserte regnskap er inntatt i årsrapporten.

Konsolidert aktivitetsregnskap for 2022 har et aktivitetsresultat (underskudd) på kr. -14,8 mill.  Det er i all hovedsak netto finans underskudd på -13,3 mill, som påvirker aktivitetsresultatet negativt. Formålsprosenten for 2022 er på 81,3 prosent, dvs. at 81,3 prosent av alle kostnadene er fordelt ut på foreningens formål. Til sammenligning var formålsprosenten i 2021 på 82,3 prosent.

Sum inntekter er kr 78,5 mill. eksl. finansinntekter. Netto finansposter har et negativt resultat på kr 13,3 mill. Kostnader til foreningens formål er kr 65 mill. og kostnader til administrasjon er kr 14,9 mill. Fri formålskapital pr 31.12.2022 utgjør kr 133 mill.

Advokatforeningen har etter hovedstyrets mening en solid og sunn økonomi som tilsier at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter hovedstyrets oppfatning gir det fremlagte resultat og balanse med noter et rettvisende bilde av foreningens utvikling og drift. Ellers vises det til regnskap og balanse inntatt i årsberetningen.

Miljø og likestilling

Virksomheten har vært drevet fra Universitetsgata 9. Foreningen har ingen fysisk produksjon og forurenser ikke det ytre miljø. Det var per 31.12.2022 46 medarbeidere i foreningen. Kvinneandelen er på 87 prosent. I Advokatforeningens styre er det 6 kvinner (50 prosent) og 6 menn inklusive observatør fra yngre advokater (50 prosent). Sykefraværet i foreningen var i 2022 på 5,6 prosent mot 2,2 prosent i 2021. Det legemeldte sykefraværet var henholdsvis 7,1 prosent for kvinner og 0,2 prosent for menn. Det egenmeldte sykefraværet var på 0,7 prosent mot 0,6 prosent i 2021 for kvinner, og 1 prosent mot 0,5 prosent i 2021 for menn. Det ble ikke rapportert personskader i 2022. Advokatforeningen er tilsluttet bedriftshelseordning.

Tilbake til toppen