Hovedstyrets beretning 2020

Innledning

Advokatforeningen er advokatenes profesjons- og interesseorganisasjon i Norge. Vårt mål er en advokatstand med høy faglig standard, god yrkesetikk og med gode rammevilkår. Foreningen skal være advokatenes fremste arena for rettspolitisk engasjement. Vi arbeider for å fremme rettssikkerhet og gode rettsstatlige prinsipper, utvikler regler for god advokatskikk og har egen klageordning på advokater. Vi gir medlemsservice i form av rådgivning og en rekke medlemstilbud – ikke minst i form av gode forsikringsordninger som advokater behøver i sin virksomhet. Sammen med Juristenes Utdanningssenter administrerer vi det videre- og etterutdanningskrav som påligger alle advokater som vil være medlem i Advokatforeningen.

Advokatforeningens strategi 2018 – 2020

Hovedstyret har vedtatt en strategi for Advokatforeningen for årene 2018-2020 med disse hovedpunktene:

Advokatforeningen skal:

  • Sikre en uavhengig advokatprofesjon med høy etisk standard og kvalitet i yrkesutøvelsen
  • Arbeide aktivt overfor regulerende myndigheter og politikere for å bedre rammevilkårene for advokatvirksomhet i Norge
  • Ta rollen som premissleverandør i vesentlige debatter i samfunnet som gjelder rettsstatens videre utvikling

Sentralt for å oppfylle strategiske mål er at Advokatforeningen har en høy medlemsoppslutning. Mer enn 90 % av landets advokater skal være medlem i Advokatforeningen.

Hovedpunkter

Et annerledes år der arbeid knyttet til koronapandemien har stått sentralt

Da koronapandemien slo inn over landet, ble advokatbransjen satt på prøve. Oppdrag falt bort og domstolene stengte ned. For våre medlemmer var fremtidsutsiktene usikre. En spørreundersøkelse foreningen gjorde blant medlemmene i april, indikerte en potensiell omsetningssvikt på 3 milliarder kroner.

Nedstengningen av samfunnet reiste også en rekke rettspolitiske spørsmål. De mange midlertidige forskriftene og lovene reiste nye problemstillinger av rettsstatlig og rettssikkerhetsmessig art. De hurtige regelendringene fordret også spesialisert juridisk kompetanse, blant annet innen menneskerettigheter, selskapsrett, plan- og bygningsrett, prosessfag og barnevern. I høringsprosessen leverte Advokatforeningen på alle disse punktene. Våre faste utvalg og lovutvalg la inn en formidabel innsats og responderte på svært korte høringsfrister, de korteste under 24 timer. Advokatforeningen kan notere en rekke gjennomslag. I sentrum av disse står gjennombruddet da Stortinget foretok avgjørende endringer i regjeringens forslag til koronalov.

Advokatforeningen erfarte gjennom våren 2020 at domstolenes håndtering av smittesituasjonen varierte fra sted til sted. Noen domstoler stengte nærmest helt ned for en lengre periode, mens andre maktet å komme raskere tilbake. Det ble raskt foreslått midlertidige prosessregler, som skulle få stor betydning for gjennomføringen av rettssakene i 2020. Blant annet ble et stort antall rettsmøter gjennomført helt eller delvis som fjernmøter. For Advokatforeningen, som hele tiden var i kontakt med myndighetene i forbindelse med regelendringene, var det sentralt at reglene – i tillegg til å legge til rette for at rettsmøter overhodet kunne gjennomføres – også ivaretok rettssikkerheten i prosessene. Blant annet ble et forslag om å midlertidig fjerne meddommere i straffesaker stanset. 

2020 ble på grunn av koronapandemien et år med ekstra fokus på rådgivning og bistand til medlemmene. Da Norge nærmest stengte ned i midten av mars, og midlertidige regler og støtteordninger ble presentert i raskt tempo, ble Advokatforeningens rådgivning til medlemmene løftet frem som noe av det viktigste Advokatforeningen kunne bidra med overfor medlemmene i en utfordrende og uoversiktlig tid.

Medlemmene mottok relevant og aktuell informasjon om endringer og tiltak som gjaldt for dem. I den første tiden ble det sendt ut flere nyhetsbrev til medlemmene hver uke, og nettsidene ble fortløpende oppdatert med nyhetssaker knyttet til kompensasjonsordninger, tips og råd. Alle unntaksbestemmelser, støtteordninger og annen informasjon som var relevante for advokater, ble bearbeidet til mest mulig tilgjengelige tekster – og samlet på Advokatforeningens hjemmeside.

Advokatforeningen mottok mange bekymrede henvendelser per telefon og e-post den første tiden. Henvendelsene gjaldt alt fra permitteringsreglene og frykten for å bli permittert, til anbefalinger om videokonferanseutstyr som ivaretar fortrolighetsplikten til frister i sivile saker. For å kartlegge følgene av de mange korona-tiltakene for medlemmene, sendte Advokatforeningen ved to anledninger ut en spørreundersøkelse til medlemmene.

Året har vært preget av store omstillinger i måten å arbeide på

Som så mange andre gikk Advokatforeningen i 2020 brått over til å arbeide så godt som heldigitalt fra hjemmekontor. Internt har de fleste møter vært avholdt på Teams. Fysiske kurs, møter og arrangementer ble stort sett avlyst og erstattet av digitale arrangementer. Dette har vært krevende. Som det vil fremgå har Advokatforeningen allikevel arbeidet intenst med viktige saker for sine medlemmer, og den digitale virkelighet har gjort at en rekke kurs og arrangementer har blitt lettere tilgjengelig for alle Advokatforeningens medlemmer over hele landet.

Advokatprofesjonens interesser og omdømme

Rettshjelpssats

I 2020 brukte Advokatforeningen betydelige ressurser på å utarbeide et godt kunnskaps- og argumentasjonsgrunnlag for en fremtidig økning av rettshjelpssatsen. Dette er overlevert Justisdepartementet i forbindelse med det årlige drøftingsmøtet.

Rettshjelpssatsen for 2021 ble satt til kr 1085. Dette er en økning fra året før, men økningen er ikke i tråd med våre krav og medfører en fortsatt underregulering i forhold til lønns- og prisveksten. Advokatforeningens krav til rettshjelpssatsen for 2022 er formulert som et krav om bærekraftig sats. Bærekraftig sats er definert med utgangspunkt i 2019 og oppjusteres årlig med den kostnadsveksten advokatbransjen faktisk står overfor. Dette innebærer at en vekst i rettshjelpssatsen som er lavere enn dette medfører en reell svekkelse. Kravet for 2022 lyder:

«Et bærekraftig nivå på satsen i 2022 er beregnet til kr 1560 kroner. Videre viser beregningene at rettshjelpsatsen for 2022 må økes med minst 46 kroner fra 2021, utelukkende for å bevare dagens nivå og unngå at rettsikkerheten forverres ytterligere. Økningen må altså være klart høyere enn dette dersom man skal begynne på en tiltrengt tilnærming til bærekraftig nivå.»

Forhandlingsrett

Ved valget for snart 4 år siden fikk Advokatforeningen gjennomslag for at rettshjelpssatsens størrelse skal fastsettes etter konsultasjoner med Advokatforeningen. Etter diskusjoner med regjerningen om hvordan konsultasjonene skal gjennomføres, har Advokatforeningen valgt å takke nei til regjeringens tilbud om avtale, da den ikke inneholdt noen reelle innrømmelser overfor advokatene. Det er imidlertid verdt å nevne at opposisjonspartiene i budsjettinnstillingen kom med følgende innstilling:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelse av den offentlige salærsatsen.»

Det er altså fortsatt politisk oppmerksomhet knyttet til saken. Arbeidet med å sikre en forhandlingsrett for Advokatforeningen er prioritert frem mot valget i 2021 og den etterfølgende utformingen av en ny regjeringsplattform.

Stykkpris

I forbindelse med det årlige drøftingsmøtet med Justisdepartementet, foreslo Advokatforeningen en rekke forslag til konkrete justeringer i stykkprisene for å bringe disse bedre i samsvar med den reelle tidsbruken:

  • Stykkprisen i saker om blant annet mindreårige asylsøkere settes til 5 (§ 5 andre ledd punkt 1 bokstav b))
  • Stykkprisen i saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse settes til 5+1 time (§ 5 annet ledd 1a)
  • Stykkprisen for Dublin II-saker settes til 5 (§ 5 andre ledd punkt 1 bokstav c) punkt 3)
  • Stykkprisen for personlig fremmøte i Utlendingsnemnda fjernes til fordel for medgått tid (§ 5 andre ledd alle punkter)
  • Stykkprisen for saker om felleseieskifte og økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap settes til 11 timer (§ 5 andre ledd punkt 7 bokstav a))
  • Stykkprisen for saker om oppsigelse og avskjedigelse settes til 7 (§ 5 andre ledd punkt 10)
  • Stykkprisen for barnevernssaker settes til 8,5 (§ 5 tredje ledd)
  • Stykkprisen for saker om personskadeerstatning eller tap av forsørger settes til 8,5 (§ 5 andre ledd punkt 8)
  • Stykkprisen i saker etter unntaksbestemmelsen fjernes og erstattes av medgått tid (§ 5 fjerde ledd)

Utover disse konkrete satsendringene, har Advokatforeningen også fremmet krav om at: 

  • Innslagspunktet for medgått tid i stykkprisordningen bør endres til 25 %
  • Rettshjelpssatsen må få et tillegg på 40 % i tilfeller der statlige organer planlegger avhør og rettsmøter etter normal arbeidstid
  • Det må foretas en helhetlig gjennomgang av stykkprisforskriften og de enkelte stykkprisene
  • Anvendelsesområdet for stykkprisforskriften § 7 avgrenses mot begrensede ankesaker, slik at disse alltid avregnes etter salærforskriften
  • Skriving av ankebegrunnelse etter § 9 tredje ledd økes til to ganger rettshjelpssatsen, med mulighet for honorering etter medgått tid i mer omfattende saker.

Maksimal tid som honoreres for fengselsbesøk etter stykkprisforskriften § 9 fjerde ledd økes med 50 % i sakene hvor det er nødvendig med tolk

Godtgjøring for reisefravær

Fra januar 2017 trådte halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen i kraft. Det har siden da foregått en omfattende politisk kampanje for å reversere halveringen. Advokatforeningen har utarbeidet en egen rapport om spørsmålet og i 2019 kom regjeringens evaluering. Denne har imidlertid ikke blitt fulgt opp ennå, og Advokatforeningen fortsetter å legge press på departementet for å få reversert halveringen.  

Her kan du lese mer om vårt arbeid med rettshjelpssatsen og stykkprisforskriften. 

Rammevilkår for advokatvirksomhet under pandemien

For å kartlegge hvilke konsekvenser koronaepidemien har for advokatbransjen og våre medlemmer, har Advokatforeningen gjennomført flere spørreundersøkelser. Resultatene viste en alvorlig situasjon for bransjen i pandemiens tidlige fase. Avlysning av saker i domstolene, og dermed manglende inntektsgrunnlag, hadde omfattende konsekvenser for mange, og spesielt for strafferettsadvokatene. I april var 8 % av de ansatte advokatene permittert, og 14 % hadde fått beskjed om at de kunne bli permittert. Advokatforeningen erfarer at situasjonen hadde bedret seg betydelig ved årets utgang.

I april fikk Advokatforeningen gjennomslag for at forsvareroppdrag kan regnes som en særlig samfunnskritisk funksjon.

Advokatlov

Justisdepartementet tar sikte på å fremme en stortingsproposisjon om advokatlov i april 2021. I 2020 har Advokatforeningens dialog med departementet og politikere om loven fortsatt. Etter at departementet i 2019 ga uttrykk for at Advokatforeningen bør være sekretariat for den fremtidige Advokatnemnda, har dialogen blant annet hatt fokus på den nærmere reguleringen av disiplinærsystemet.

Et annet spørsmål som har vært viet oppmerksomhet i 2020 er reguleringen av internadvokatene i advokatloven. Spørsmålet om organisering og regulering av internadvokatene ble på nytt aktualisert da Skatterådgiverutvalgets utredning NOU 2019: 15 kom sommeren 2019. Foreningen har siden det hatt møter med Finansdepartementet og Justisdepartementet om saken.

Hvitvasking

Advokatforeningen arbeider aktivt for å informere medlemmene om hvitvaskingsregelverket og utarbeide verktøy for å gjøre etterlevelse av loven enklere. Foreningens nettsider inneholder en rekke ulike hjelpemidler, slik som utkast til hvitvaskingsrutiner, risikoanalyser og lignende. Sentralt i arbeidet på hvitvaskingsområdet står også kontakt med Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, som fører tilsyn med advokaters etterlevelse av reglene. Blant annet har foreningen en god dialog med Tilsynsrådet om deres veileder for hvitvaskingsregelverket, som for tiden er under revisjon. 

Her kan du lese mer om hvitvasking (for medlemmer). 

GDPR

I etterkant av Schrems II-dommen fra EU-domstolen i juli 2020 har Advokatforeningen gjort vurderinger av konsekvensene for foreningens behandling av personopplysninger, samt rådgitt medlemmer om hvordan dommen skal forstås. Foreningen har for øvrig en GDPR-veileder for advokatvirksomheter som letter medlemmenes etterlevelse av forordningens krav.

Her kan du lese mer om Advokatforeningens GDPR-veileder (for medlemmer). 

Taushetsplikt

Borgernes rett til å søke konfidensiell juridisk bistand er en forutsetning for en velfungerende rettspleie. Taushetsplikten er for tiden særlig aktuelt i forbindelse med advokatloven, hvor vi forventer at taushetsplikten endelig vil bli kodifisert. Samtidig delfinansierer Advokatforeningen en doktorgrad om innbyggernes rett til fortrolig juridisk bistand ved Universitetet i Bergen. I avhandlingen vil det gjøres en grundig analyse av retten til konfidensiell rettslig bistand. Formålet er både å klarlegge gjeldende rett, og å gjøre vurderinger av om gjeldende rett er hensiktsmessig. Prosjektperioden løper til 2022. Det er Johannes Mella som er stipendiat. I februar arrangerte Advokatforeningen et stort seminar om temaet, hvor Mella var en av foreleserne. 150 advokater deltok.

Her kan du lese mer om doktorgradsprosjektet. 

IKT og digitalisering

Advokatforeningen har søkelys på digitalisering av bransjen og ivaretar advokatenes interesser i offentlige digitaliseringsprosjekter. Advokatforeningen søker å bidra til at nye elektroniske løsninger som påvirker advokatene blir funksjonelle og effektive.

Digitaliseringsrådet

Generalsekretær Merete Smith ble høsten 2020 oppnevnt som medlem av domstolenes digitaliseringsråd. Rådet skal gi råd i prinsipielle spørsmål knyttet til domstolenes kjernevirksomhet og særlig virksomhetsutvikling med støtte i digitale verktøy og tjenester. Rådet skal ta eierskap til domstolenes utviklingsbehov og prioritere mellom disse innenfor de rammer som er lagt for rådet. I prinsipielle saker som styret i Domstoladministrasjonen skal drøfte, og som har betydning for modernisering eller digitalisering av domstolens kjernevirksomhet, er det naturlig å be om råd eller uttalelse fra Digitaliseringsrådet.

Advokaters tilgang til å opptre digitalt som representant for innbygger

Digitaliseringsdirektoratet har fra høsten 2019 arbeidet for å legge til rette for en løsning som gjør det mulig for advokater å opptre på vegne av klienter i Altinn. Advokatforeningen har deltatt i dette arbeidet.  Formålet med arbeidet har vært å gi retningslinjer og veiledning for offentlige virksomheter som skal utvikle fullmaktsfunksjonalitet i sine tjenester mot innbyggerne. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid våren 2020. Hvorvidt offentlige virksomheter i tiden fremover vil ta i bruk slike løsninger, vil avhenge av at det bevilges penger til utviklingsprosjekter.

Advokatforeningen i mediene

Tradisjonelle medier

Etter at koronapandemien rammet Norge i mars, preget dette i stor grad mediebildet resten av året. Dette gjelder ikke minst for Advokatforeningen. Mange av de problemstillinger og konflikter pandemien reiste, involverte rettslige og rettsstatlige problemstillinger – der Advokatforeningen hadde en naturlig plass. Nær 400 medieoppslag involverte koronapandemien og Advokatforeningen i 2020. En stor del av disse omhandlet våre svar på ulike lovforslag og andre tiltak fra regjeringen, og da ikke minst i de første ukene – der den såkalte koronaloven skapte betydelig samfunnsdebatt.

Gjennom året skulle det følge en rekke lovforslag og andre tiltak som ikke sjelden utfordret verdier Advokatforeningen gjerne er talsmiljø for. Hytteforbud, stengte grenser, stengte domstoler, karantenehotell og andre kontroversielle temaer preget samfunnsdebatten – og gjorde 2020 til et meget aktivt år for Advokatforeningen i lovutvalgene, i kretsene og tillitsvalgtapparatet, i sekretariatet - og i mediene.

Under Advokatforeningens digitale representantskapsmøte 28. mai ble Jon Wessel-Aas valgt som ny leder. Den høye medieprofilen til Wessel-Aas, samt hans aktive forhold til sosiale medier, har siden bidratt til å øke oppmerksomheten også for Advokatforeningen.

Advokatforeningen fremsto i 2020 i mediene som et engasjert kompetansemiljø innenfor alle rettslige og rettsstatlige spørsmål, der våre gode tillitsvalgte advokater benyttes hyppig av mediene som menings- og kunnskapsleverandører til samfunnsaktuelle spørsmål. Dette er en rolle Advokatforeningen alltid søker, og den var vel ekstra tydelig dette året, på grunn av de omtalte utfordringene rettsstaten ble utsatt for i møtet med koronapandemien. 

Advokatforeningen hadde en tydelig medieprofil også utover dette, med medieoppslag knyttet til rettssikkerhet, lovligheten av aktuell forvaltningspraksis, enkeltadvokaters mulige brudd på RGA eller fellelser i disiplinærsystemet - og en rekke andre temaer som jevnlig havner i medienes søkelys. VG publiserte et uvanlig stort antall kritiske artikler om ett konkret advokatkontor, og mange av disse involverte reaksjoner og uttalelser fra Advokatforeningen.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen også å løfte frem temaer i mediene som våre medlemmer og våre tillitsvalgte spiller inn som særlig viktige, men som mediene ikke nødvendigvis plukker opp på egenhånd. Dette kan gjelder rettshjelpsordningen og rettshjelpssatsen, advokaters taushetsplikt og ande rammebetingelser for yrkesutøvelsen, samt selvsagt viktige rettssikkerhets-mekanismer knyttet til ankerett, lekmannsinnslag i domstolen med mer. Disse temaene løfter vi frem som kronikker og kommentarer i de tradisjonelle medier, samt selvsagt gjennom å spre innhold og delta i debatter i sosiale medier.

Årstalen er foreningens viktigste arrangement for å sette søkelys på rettslige og rettsstatlige temaer etter eget valg, der vi selv har full regi. Se mer om årstalen her.

Sosiale medier

Sosiale medier oppleves som en effektiv og interessant arena for den (retts)politiske samfunnsdebatten, der Advokatforeningen og mange av våre tillitsvalgte gjør en god figur – og når frem til relevante målgrupper på en konstruktiv måte. Ikke minst har foreningens leder Jon Wessel-Aas bidratt til å styrke Advokatforeningens tilstedeværelse på sosiale medier.

Deltakelse i internasjonale advokatorganisasjoner i 2020

Advokatforeningen er medlem av CCBE (Conseil des barraux europeens – Foreningen for europeiske advokatforeninger). Mette Yvonne Larsen er delegasjonsleder og Kjersti Ringdal er medlem av delegasjonen. CCBE ivaretar og samler advokatenes interesser og synspunkter, med særlig søkelys på det som skjer innen EU. Det ble i 2020 avholdt 7 møter i standing committee og 2 plenarmøter med deltakere fra advokatforeninger i hele Europa. Med unntak av ett fysisk møte i februar, foregikk alle møter digitalt. En av de viktigste sakene er arbeidet med å bidra i arbeidet med å utarbeide en European Convention for Lawyers som skal ivareta advokatrollen, taushetsplikten og uavhengigheten til advokater. Det er forventet at konvensjonen vil være klar for vedtakelse i 2022. Av andre viktige saker kan nevnes et omfattende arbeid med å utarbeide en Model Code of Conduct som alle medlemslandene kan slutte seg til. Det er ønskelig og viktig at alle lands advokater arbeider utfra et felles sett av advokatetiske grunnprinsipper. Anders Brosveet er foreningens representant i CCBE Criminal Law Committee.

Forsvarergruppen er medlem av ECBA European Criminal Bar Association, og deltar jevnlig i deres konferanser og arbeid. De halvårlige konferansene i 2020 ble avlyst på grunn av koronasituasjonen.

Advokatforeningen deltok i november 2020 på IBA (International Bar Association) Annual Conference – i år foregikk alt digitalt med deltakere fra hele verden. Gjennom sin deltakelse i IBA får Advokatforeningen god innsikt i internasjonale forhold som kan berøre både advokatvirksomhet og foreningens arbeid. Demokratiet og dets betydning for en velfungerende rettsstat var gjennomgangstemaer også under denne konferansen.

Advokatforeningen er representert i IBAs organer. Berit Reiss-Andersen er officer i IBA Bar Issues Commission. Generalsekretæren er Co-chair i IBA Bar Executive Committee og officer i IBA Regulation Committee.

Generalsekretæren er leder av CEEBA (Chief Executive Bar Associations). Det årlige møtet i CEEBA ble avlyst.

Generalsekretæren deltok på digitalt møte i IILACE (International Institute of Law Association Chief Executives) i november 2020.

Samarbeid mellom nordiske advokatforeninger

Det er et tett og godt samarbeid mellom advokatforeningene i de nordiske landene. Generalsekretærene i de nordiske landene møtes fast en gang i året, i januar 2020 ble møtet avholdt i Oslo. Det Nordisk-Baltisk presidiemøte, som er et årlig møte mellom ledelsen i advokatforeningene i de nordiske og baltiske landene, ble i 2020 avlyst.

Rettssikkerhet og rettspolitikk

Årstalen

Årstalen er foreningens viktigste arrangement for å sette offentlig søkelys på rettslige og rettsstatlige temaer etter eget valg, der vi selv har full regi. Utover at talen lyttes til av dommere fra høyesterett og andre domstoler av politikere og ledere i offentlig forvaltning, av en rekke redaktører, journalister og andre med innflytelse over utviklingen av norsk rett og politikk, skaper den hvert år også kommentarer og oppslag i toneangivende riksmedier – også på lederplass.

Slik koronaåret 2020 satte sitt preg på de fleste oppgaver og arrangementer, endret pandemien også rammene for foreningens årstale - som i sin helhet ble gjennomført digitalt. Talens tema var: Rettsstaten – et lagspill og vedlikeholdsprosjekt. For å gjøre det meste ut av det digitale formatet, ble talen delvis gjort tilgjengelig i sin helhet, og den ble også delt opp i 5 selvstendige undertemaer. Temaene var: lovgivningsprosessene og et ønske om å lovfeste utredningsinstruksen, ankerett og ankebehandling sett i sammenheng med domstolenes økonomi og rammebetingelser, behovet for å styrke rettshjelpsordningen, advokatenes taushetsplikt som en viktig rettssikkerhetsgaranti, og det siste; viktige rettssikkerhetsmessige utfordringer i den rettsteknologiske utviklingen.

Årstalen 2020 satte søkelyset på behovet for å gjennomgå hele den norske rettsstaten; for å styrke den. I talen ble det bedt om at Stortinget nedsatte en rettsstatskommisjon - med sikte på å identifisere svakheter i rettsstaten vår, og utforme en rettsstatspolitikk for å sikre og styrke den. Budskapet ble fanget opp på lederplass i toneangivende medier, med støtte til forslaget.

Talen ble holdt av Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas. Den ble lagt ut for publikum torsdag 26. november, men får fortsatt nye seere og lyttere. Årstalen 2020 er tilgjengelig på Advokatforeningens hjemmeside.

Her kan du lese hele årsstalen.

Her kan du se hele årstalen. 

Rettspolitisk arbeid i forbindelse med pandemien

Advokatforeningen har hatt en sentral plass i arbeidet med lovgivning knyttet til koronapandemien som traff landet i starten av 2020. Foreningen har i løpet av året avgitt mange høringssvar om midlertidig lovgivning som knyttet seg til konsekvensene av koronapandemien. Disse dreide seg om alt fra mulighet til gjennomføring av digitale årsmøter i sameier, til midlertidige innreiserestriksjoner. I alt har våre lovutvalg levert svar i 39 høringer som knyttet seg til koronapandemien – mange av disse med svært kort høringsfrist. Det høringssvaret som fikk mest mediaoppmerksomhet, var at vi gikk imot de foreslåtte reglene til koronahotell.

Advokatforeningen har gjennom disse høringene holdt de rettsstatlige grunnprinsippene høyt, noe som til tider har ført til kritikk i det offentlige ordskifte. Samtidig har det vært viktig for foreningen å være en modererende stemme inn mot lovgivers naturlige iver for å iverksette tiltak for å begrense smittespredningen. Gjennom de mange høringsprosessene, og spesielt i forbindelse med Stortingets vedtakelse av koronaloven, tok Advokatforeningen til orde for at det tydelig var behov for å begrense statens fullmakter, noe vi fikk gjennomslag for.   

NAV-høring

I 2019 ble det avdekket at minst 80 personer er uriktig dømt for trygdesvindel, og at minst 2400 trygdemottakere urettmessig har fått krav om tilbakebetaling som følge av feil tolkning av EØS-reglene. Som følge av denne trygdeskandalen, også kalt NAV-skandalen, avholdt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i januar 2020 en offentlig høring som ble direkte sendt på TV og dekket av et stort mediekorps. Generalsekretær Merete Smith møtte i kontrollhøringen på vegne av Advokatforeningen sammen med Marius Dietrichson, leder av forsvarergruppen. Advokatforeningens bidrag gjaldt særlig hva som var årsaken til feil fortolkning og praktisering av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21.

Partshjelp

Advokatforeningen kan etter en konkret vurdering engasjere seg i pågående saker som har prinsipiell betydning for rettssikkerheten, advokatprofesjonen eller advokaters rammevilkår. I 2020 skjedde dette i to saker.

I den første saken innga foreningen skriftlig innlegg i en skattesak som stod for Høyesterett. Det er foreningens inntrykk at nåløyet for domstolsprøving av skattesaker stadig blir mindre. Saken gjaldt et spørsmål om adgangen til å få prøvd nye rettslige anførsler. Advokatforeningen anførte at dersom lagmannsrettens dom ble stående, ville dette representere en ytterligere innsnevring i hva domstolene kan prøve. Dessverre ble saken ikke tatt til behandling av Høyesterett.

Den andre saken gjaldt advokaters ansvar for utgifter til sakkyndig etter rettsgebyrloven. Når et rettergangsskritt er begjært av en advokat, kan utgifter til gebyr og sideutgifter betales etterskuddsvis. I slike tilfeller er advokaten solidarisk ansvarlig for betaling av utgiftene. Dette ansvaret bortfaller i utgangspunktet ikke ved at advokaten trekker seg fra oppdraget. I den konkrete saken, hvor advokaten hadde trukket seg fra oppdraget og tingretten deretter hadde krevd forskuddsbetaling av parten – som senere gikk konkurs – hadde advokaten blitt avkrevd oppunder 200 000 kroner av retten. I vårt skriftlige innlegg til Borgarting lagmannsrett anførte vi at solidaransvaret ikke kan være ubegrenset, og at dommeren burde ha stanset den sakkyndiges arbeid i påvente av innbetalingen av forskuddet. Lagmannsrettens avgjørelse er ventet i løpet av vinteren 2021.

Rettshjelp

Advokatlovutvalget avga i april NOU 2020:5 Likhet for loven, og generalsekretærer Merete Smith var medlem av utvalget. NOU-en inneholder flere gode forslag til forbedring av rettshjelpsordningen, både en økning av inntektsgrensen og utvidelsen av saksområdene som gir rett til rettshjelp. Loven foreslår samtidig en mye større egenbetaling enn i dag. Det er også foreslått at hovedforhandling i barnevernsakene skal bli betydelig kortere enn i dag. Høringsfristen er først i 2021.

I forbindelse med utredningen arrangerte Advokatforeningen blant annet en politisk debatt om fremtidens rettshjelp, samtidig samarbeidet vi med en rekke andre organisasjoner for å sikre at utredningen følges opp politisk. Spesielt inntektsgrensene for fri rettshjelp, som har vært uendret siden 2009, har vi tatt til orde for må heves snarest.

Lovutvalg og høringsuttalelser

Advokatforeningen har hatt 27 lovutvalg i 2020. Lovutvalgene bidrar til Advokatforeningens rettspolitiske arbeid ved å utarbeide høringsuttalelser. Koronapandemien medførte at regjeringen foreslo en rekke midlertidige lovforslag med svært korte frister. Lovutvalgene har derfor i 2020 utarbeidet hele 132 høringsuttalelser – som må være ny rekord. Oversikt over høringsuttalelsene er inntatt i årsrapporten og er lagt ut på Advokatforeningens nettsider. Her kan du se oversikt over høringsuttalelsene. Leder, generalsekretær og tillitsvalgte i Advokatforeningen deltar også jevnlig i høringer på Stortinget.

9. og 10. januar avholdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen kontrollhøringer om NAV-saken. Her deltok Merete Smith på vegne av foreningen og tok til orde for bedre fremtidig implementering av EØS-regelverk og affektiv rettshjelp til ofrene for feilpraktiseringen i NAV. Kort etter høringen kom en rettshjelpsordning på plass for ofrene.

Her kan du se opptak fra høringen på Stortinget. 

15. januar – Høring om isolasjon. Høringen ble avholdt på bakgrunn av en særskilt melding sendt fra Sivilombudsmannen med sterk kritikk av bruken av isolasjon i norske fengsler. Advokatforeningens representanter støttet meldingen fra Sivilombudsmannen, og fortalte i tillegg om isolasjonsgruppens arbeid med slike saker.

20. mars – skriftlig høring på koronaloven. I høringen fokuserte Advokatforeningen på at forslaget var både grunnlovsstridig og gikk lengre enn nødvendig. Vi tok blant annet til orde for at man, i den grad det er behov for å gi regjeringen nye fullmakter, bør sikre at slike fullmakter var positivt avgrenset og konkretisert til særskilt identifiserte områder. Og at Stortinget bør organisere sin lovgivningsfunksjon på en slik måte at den kan ivaretas også i den daværende situasjonen, om nødvendig med egne prosedyrer for koronarelaterte hastesaker. Vi fikk en rekke viktige gjennomslag i denne saken.

28. oktober – Høring om statsbudsjettet for 2021 – Her tok foreningen til orde for forhandlingsrett på salærsatsen samt reversering av halveringen av reisefraværet. Dessverre er reisefraværsgodtgjørelsen fortsatt ikke reetablert.

4. november – Høring om domstolstruktur.

Isolasjonsgruppen – historisk gjennombrudd

Advokatforeningens isolasjonsgruppe tok i 2019 ut stevning mot staten med påstand om brudd på EMK artikkel 3 som forbyr tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Bakgrunnen for saken var at en kvinnelig innsatt ved Bredtvet fengsel og forvaringsanstalt var blitt utsatt for omfattende isolasjon under hennes fem opphold ved institusjonen. I mai 2020 endte saken i et historisk forlik etter rettsmekling mellom partene hvor staten erkjente krenkelse av EMK artikkel 3. Den innsatte hadde ved flere anledninger ligget lenge i sikkerhetsseng uten at nødvendigheten av dette hadde blitt fortløpende konkret vurdert. De lengste oppholdene var på 38,5 timer og 42 timer sammenhengende. Samtidig hadde den innsatte rutinemessig blitt fratatt klær ved bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, og lå en lengre periode uten klær på sikkerhetssengen, selv om hun ga uttrykk for at hun frøs. To klager fra den innsatte til fengselet ble ikke fulgt opp. Isolasjonsgruppens leder, Bendik Falch-Koslung, var prosessfullmektig.

Forliket var en milepæl i Advokatforeningens arbeid mot isolasjon i fengsel. Etter at Advokatforeningen i 2017 opprettet en isolasjonsgruppe med det formål å prøve lovligheten av isolasjon for retten, har også Sivilombudsmannen satt søkelyset på problematikken. I en særskilt melding i 2019 til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler, pekes det blant annet på at myndighetene ikke har oversikt over isolasjonsbruk, svake tilsynsordninger, svakt helsetilbud og dårlig oppfølging av psykisk syke innsatte. Justis- og beredskapsdepartementet gjennomgår nå regelverket for utestenging og bruk av tvangsmidler i kriminalomsorgen og vil ventelig foreslå lovendringer som kan bidra til å redusere bruken av isolasjon. I statsbudsjettet som ble lagt frem høsten 2020, ble det bevilget 17 millioner kroner til aktivisering av innsatte og forebygging av isolasjon i fengsel. Fem millioner skal gå til å opprette et nasjonalt ressursteam for kvinner i Bredtveit fengsel.

Her kan du lese mer om Advokatforeningens isolasjonsgruppe.

Rettshjelpsprosjekter i utlandet

Advokatforeningens internasjonale rettshjelpsutvalg har i en årrekke arbeidet med rettshjelpsprosjekter i Uganda og Guatemala. Prosjektene yter fri rettshjelp, både rådgivning og sakførsel, til underpriviligerte i disse landene. Prosjektene har også som mål å bidra til å bygge rettsstaten i prosjektlandet, herunder styrke den lokale samarbeidspartneren til å bli en sterk og uavhengig rettspolitisk aktør.

Advokatforeningen er i ferd med å trekke seg ut av disse prosjektene og hjelper prosjektlandene med å finne nye samarbeidspartnere.

Domstolkommisjonen

Spørsmålet om domstolstruktur betyr mye for mange av Advokatforeningens medlemmer, og skaper et stort engasjement. Domstolkommisjonens første delutredning, NOU 2019: 17, kom i oktober 2019. I 2020 gjennomførte Advokatforeningen en omfattende høringsrunde i foreningens kretser, og hovedstyret sammenfattet arbeidet til én høringsuttalelse – som ble sendt departementet i juni. “Det er på høy tid å utrede hvordan domstolene bør organiseres. Ikke bare for å ivareta forventninger om effektivitet, kvalitet og uavhengighet i domstolen i dag, men for årene som kommer” skrev vi der. Hovedstyret beskriver som et utgangspunkt at “Det er Advokatforeningens oppfatning at domstolen lider under en systematisk underfinansiering gjennom mange år – fra en lang rekke regjeringer. Det er vårt inntrykk at domstolen i all hovedsak utnytter sine ressurser på en god måte, men at ressursene er for små."

På tampen av året vedtok Stortinget en ny domstolstruktur - med langt færre rettskretser enn tidligere. Dagens 60 tingretter blir til 23, og dagens jordskifteretter reduseres fra 34 til 19. Ingen rettssteder skal legges ned, og sakene skal fortsatt håndteres på samme sted som i dag. Videre ble det bestemt at Oslo tingrett og Oslo byfogdembete skal slås sammen. Nær alle sentrale brukere og aktører som Advokatforeningen, Skatteetaten, Oslo kemnerkontor, Konkursrådet, bostyrere i dødsbo, bostyrere i konkurs og medhjelpere, frarådet å slå sammen de to Oslo-domstolene. Også reduksjon i antall tingretter og jordskifteretter var det motstand mot i flere av Advokatforeningens kretser.

Her kan du lese Advokatforeningens høringsuttalelse til Domstolkommisjonens første delutredning. 

Advokatetikk og disiplinærordningen

Advokatforeningens disiplinærsystem

Advokatforeningen har syv regionale disiplinærutvalg, og i 2020 var det til sammen 86 advokater som var medlem av disiplinærutvalget. Disiplinærutvalget behandler klager på advokater som er medlemmer av foreningen, samt klager på advokater som ikke er medlemmer, men som ønsker en to-instansbehandling. Sakene som kan behandles er saker hvor det påstås at advokaten har opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk og/eller har tatt for høyt salær.

Her kan du lese mer om disiplinærutvalgene

Statistikk for 2020

I 2020 kom det inn 562 klager til Disiplinærutvalget, noe som utgjør en økning på 28 saker sammenlignet med året før. Av de behandlede sakene ble 71 % realitetsbehandlet og 29 % avvist.

I 27 % av sakene fikk klager medhold – samme prosentandel som i 2019.

I de sakene hvor det er gitt reaksjoner, viser statistikken at det er gitt kritikk i 16 % av sakene, irettesettelse i 2 % av sakene og advarsel i 1 % av sakene.

Statistikken for 2020 skiller seg ikke vesentlig ut fra tidligere år når det gjelder hvilke bestemmelser i Regler for god advokatskikk som ble hyppigst brutt. I 2020 var det flest fellelser for brudd på punkt 1.3 om saklig og korrekt opptreden, punkt 3.1.2 om saksoppfølging og punkt 3.3.1 om salærberegning.

Regler for god advokatskikk

Etikkutvalget har ansvar for å oppdatere kommentarutgaven til Regler for god advokatskikk, som er tilgjengelig på Advokatforeningens hjemmesider. Utvalget oppdaterer kommentarutgaven fortløpende for at den skal være et best mulig hjelpemiddel, først og fremst for Advokatforeningens medlemmer, men også for publikum.

Advokatforeningens representantskap vedtok 31. mai 2018 å innta en ny bestemmelse i Regler for god advokatskikk punkt 1.4 «Advokatens forhold til menneskerettighetene». Departementet besluttet sommeren 2020 å ikke gjøre den nye bestemmelsen til en del av Advokatforskriften, etter at Regjeringsadvokaten og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i høringsrunden gikk imot forslaget under henvisning til bestemmelsens generelle utforming og mulige praktiske rekkevidde. Advokatforeningen vil fortsette arbeidet for å få stadfestet punkt 1.4 som en del av Advokatforskriften.

Her kan du lese mer om Regler for god advokatskikk.

Foreningsmessige reaksjoner og varsling

Ingen medlemmer ble ekskludert fra Advokatforeningen i 2020. Heller ingen søknader om innmelding/gjeninnmelding i foreningen ble avslått.

Disiplinærutvalget kan varsle Tilsynsrådet ved mistanke om kritikkverdige forhold vedrørende advokatens forvaltning av klientmidler. Slikt varsel ble sendt til Tilsynsrådet i tre saker i 2020. Utvalget kan også varsle generalsekretæren ved mistanke om andre kritikkverdige forhold ved advokatvirksomheten. I 2020 ble generalsekretæren varslet i tre saker.

Advokatklageordningen

Advokatklageordningen er et helelektronisk klagesystem som er utarbeidet av Advokatforeningen og Disiplinærnemnden. Systemet bidrar til en mer effektiv, sikrere og moderne disiplinærordning. Pålogging til portalen skjer med elektronisk ID.

Advokatklageordningen hadde en stille lansering i januar 2019 og sekretariatet begynte å registrere et utvalg klagesaker elektronisk. Mengden elektroniske saker økte gradvis, og fra 21. oktober 2019 ble portalen obligatorisk for alle som ønsker å klage på advokat. Advokatforeningens erfaring er at systemet har blitt tatt godt imot av både klagerne, advokatene og våre tillitsvalgte.

Alle innkomne klager i 2020 har kommet inn via Advokatklageordningen. I alt ble 831 elektroniske saker mottatt i 2020 – 563 aker i disiplinærutvalget og 268 anker i Disiplinærnemnden. I 2019 var tallet 227 og 56 for henholdsvis utvalget og nemnden. Totalt 569 elektroniske saker ble behandlet i disiplinærorganene i 2020 – 392 i utvalget og 177 i nemnden. I 2019 ble kun 31 saker behandlet i Advokatklageordningen i disse to organene.

Sekretariat for Disiplinærnemnden

Advokatforeningen er også sekretariat for Disiplinærnemnden, som er et frittstående klageorgan opprettet med hjemmel i lov og forskrift. Disiplinærnemnden behandler klager på advokater som ikke er medlemmer av Advokatforeningen, som første og eneste instans. Nemnden er også ankeinstans for disiplinærutvalgets beslutninger.

Disiplinærnemnden leverer en egen årsrapport til Justisdepartementet.

Medlemstjenester og medlemskommunikasjon

Medlemsoppslutning

Ved årets utgang var det 9 639 medlemmer i Advokatforeningen. Medlemsmassen er stabil og 90 % av landets advokater er medlem av foreningen. Kvinneandelen utgjør 41,6 %. Andelen medlemmer under 40 år er 42 %. Av disse er 58 % kvinner. Antall studentmedlemmer var 353 ved årsskiftet.

Medlemstilbud forsikring

Innledning

Et av Advokatforeningens viktigste medlemstilbud er forsikring, med profesjonsansvarsforsikring som det mest sentrale tilbudet. Advokatforeningens forsikringstilbud er i hovedsak rettet mot advokaten som profesjonsutøver og i liten grad advokaten som privatperson. Advokatforeningens tilbud om profesjonsansvarsforsikring for advokat- og eiendomsmeglingsvirksomhet, styreansvarsforsikring, gruppelivsforsikring og sykeavbruddsforsikring er kollektive avtaler, hvor Advokatforeningen er forsikringstager og den enkelte advokat er sikret. De øvrige forsikringstilbudene er individuelle. Forsikringsvilkårene for de kollektive avtalene og ansvarsforsikringen for bo- og bobestyrere (bostyrer iht. lov om arv og dødsboskifte som trådte i kraft 1. januar 2021) har Advokatforeningen utarbeidet, og de er under kontinuerlig utvikling i regi av foreningen.

Profesjonsansvarsforsikringen – kollektiv ordning og firmaordning

Advokatforeningen har over 40 års erfaring med profesjonsansvarsforsikring for advokater, og vi arbeider kontinuerlig for at medlemmene skal ha de beste dekningene og vilkårene i markedet. I tillegg til den individuelle profesjonsansvarsdekningen, har Advokatforeningen siden 2010 tilbudt profesjonsansvarsforsikring for advokatfirmaer - firmadekning. Forsikringsgiver på Advokatforeningens kollektive tilbud om individuell profesjonsansvarsforsikring er Gjensidige Forsikring. I 2020 har 4 043 advokater og advokatfullmektiger vært forsikret gjennom Advokatforeningens tilbud om individuell profesjonsansvarsforsikring. Dette er en nedgang på 0,1 % fra 2019. Det faktum at oppslutningen om Advokatforeningens individuelle tilbud ikke vokser har sin store årsak i at medlemmene bytter til foreningens tilbud om firmaløsning. Tilbudet om firmadekning er individuelt for hvert advokatfirma. Det tas utgangspunkt i Advokatforeningens forsikringsvilkår for advokatfirmaer, men med mulighet for individuelle tilpasninger. Ved utgangen av 2020 var 70 advokatfirmaer forsikret gjennom ordningen. Dette er en netto økning på seks firmaer fra 2019. I alt var 2305 medlemmer forsikret gjennom firmaordningen per 31. desember 2020, som er en økning på 12 %.

Summen av medlemmer som benytter det individuelle tilbudet om profesjonsansvarsforsikring og firma-tilbudet gir en oppslutning om Advokatforeningens profesjonsansvarsforsikring blant medlemmene på 70 %, som er den samme prosentvise oppslutning som ved årsskiftet 2019/20. 70 % oppslutning er den høyeste oppslutningen vi har hatt siden vi begynte målingene.

I 2020 har 630 medlemmer hatt tilleggsforsikring for eiendomsmegling, noe som er en nedgang på 5,8 % sammenliknet med 2019. Antallet har vært synkende i flere år. Tallene viser imidlertid at antallet eiendomsmeglingsoppdrag og omsatt volum har gått opp i 2020. Medlemmene hadde til sammen 6 178 eiendomsmeglingsoppdrag, til en verdi på til sammen 15,2 milliarder.

Vi har over noe tid sett tendensen til et mer skeptisk forsikringsmarked knyttet til profesjonsansvarsforsikring for advokater. Fornyelsen for 2021 tyder på at premien for profesjonsansvarsforsikring for advokater generelt er på vei oppover etter mange år med fallende premie.

Styreansvarsforsikring

Advokatforeningens tilbud om styreansvarsforsikring er rettet mot medlemmer som har styreverv i eksterne selskaper der det ikke er tegnet styreansvarsforsikring samlet for hele styret. Tilbudet er en individuell styreansvarsforsikring. Medlemmene av Advokatforeningen har tilbud om markedets eneste individuelle styreansvarsforsikring, og den kan dekke for inntil 50 styreverv. I løpet av 2020 har 270 medlemmer vært forsikret gjennom tilbudet om styreansvarsforsikring. Det er det samme antallet medlemmer som benyttet tilbudet på samme tidspunkt i 2019.

Øvrige bedriftsforsikringer

Advokatforeningens øvrige forsikringstilbud omfatter sykeavbruddsforsikring, gruppelivsforsikring, tjeneste- og fritidsreiseforsikring, yrkesskadeforsikring, ulykkesforsikring, familieulykkesforsikring og eiendelsforsikring. Tilbudene administreres av Advokatforeningens forsikringsmegler Lockton.

Sykeavbruddsforsikring er en svært viktig forsikring for selvstendig næringsdrivende, siden ytelsene fra Folketrygden er begrenset ved sykdom. Ved utgangen av 2020 var det 743 medlemmer som hadde Advokatforeningens sykeavbruddsforsikring, som er en netto økning på 5,8 % sammenliknet med 2019.

Advokatforeningens tilbud om gruppelivsforsikring består av en dødsrisikoforsikring og en uføredekning (uførekapital). Spesielt for Advokatforeningens tilbud er at medlemmet kan få hele 50 G som dekningsgrad på dødsrisikoforsikringen og hele 40 G på uføredekningen. Ved utgangen av 2020 er det 528 medlemmer som har gruppelivsforsikringen til Advokatforeningen, som er en økning på 2,3 % sammenliknet med 2019.

Oppslutningen om de øvrige kontorforsikringene har vært lav i alle år. I løpet av 2020 har oppslutningen økt med 0,7 %.

På oppdrag fra Domstolsadministrasjonen (DA) har Advokatforeningen siden 2009 administrert ansvarsforsikringen for bostyrer i konkurs og ansvarsforsikringen for bobestyrer i offentlig skifte av dødsbo, herunder utformingen av forsikringsvilkårene, som godkjennes av DA. Bostyrerforsikringene er dermed ikke et medlemstilbud, men et tilbud til alle advokater. Nåværende forsikringsgiver er Zürich Insurance plc.

Her kan du se Advokatforeningens forsikringstilbud.

Rådgivning til medlemmene

Pandemien

2020 ble på grunn av korona-pandemien et år med ekstra fokus på rådgivning og bistand til medlemmene. Da Norge nærmest stengte ned i midten av mars, og midlertidige regler og støtteordninger ble presentert i raskt tempo, ble Advokatforeningens rådgivning til medlemmene raskt løftet frem som noe av det viktigste Advokatforeningen kunne bidra med overfor medlemmene i en utfordrende og uoversiktlig tid.

Regelendringene og de midlertidige ordningene, som ble innført som følge av pandemien, var av ulik art og betydning for medlemmene: noen gjaldt for medlemmene som næringsdrivende, noen gjaldt for medlemmene som arbeidsgiver og noen for de medlemmene som var ansatte, herunder ansatt i eget AS. For Advokatforeningen var det viktig at alle medlemmene, uansett rolle, mottok relevant og aktuell informasjon om endringer og tiltak.

Det ble fortløpende produsert nyhetssaker til nettsiden og i den første tiden ble det sendt ut flere nyhetsbrev hver uke. Det ble bl.a. publisert artikler om:

  • økonomiske tiltakspakker i form av midlertidige endringer i skatte- og avgiftslovgivningen og utsatt frist for innsendelse av årsregnskap og betaling av bidrag,
  • kontantstøtteordningen for foretak med omsetningsfall,
  • kompensasjonsordningen for tapt inntekt for selvstendig næringsdrivende,
  • råd knyttet til økonomiske forhold, back up-løsning (vikar) og sykeavbruddsforsikring,
  • statens garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter,
  • retten til offentlig salær ved avlyste rettsmøter,
  • endrede sykepenge-regler ved koronarelatert fravær,
  • om permittering – hvordan går man frem og hva gjelder?
  • og lønnsstøtteordning for å ta permitterte tilbake i jobb

Det ble videre publisert artikler om omsorgspenger, om arbeidstakeres krav på lønn ved permittering og informert om at Tilsynsrådet åpnet for at prinsipal og advokatfullmektig kan jobbe på ulike steder som følge av anbefalingen om hjemmekontor.

Det ble også utformet artikler med mer praktiske råd, som råd knyttet til domstolenes videomøterom, fjernmøter og fjernavhør i fylkesnemndene, om sikkerhet på hjemmekontor, videokonferanseløsninger for advokater og smittetrygge rettsmøter.

Siden medlemmene plutselig sto i en svært usikker situasjon, var det for Advokatforeningen spesielt viktig at medlemmene opplevde at de enkelt kunne ta kontakt med Advokatforeningen.

Generelt om rådgivning, henvendelser og nettsider

Rådgivning til medlemmene er et av Advokatforeningens viktigste medlemstilbud. Advokatforeningen har fokus på å utvikle rådgivningskompetansen slik at foreningen tilbyr oppdatert og nyttig informasjon til medlemmene, som bidrag til medlemmenes drift av advokatvirksomheten. Advokatforeningen bruker således også medlemmenes henvendelser til å videreutvikle informasjonen som finnes på advokatforeningen.no.

Til tross for at advokatbransjen ble satt på prøve som følge av korona-pandemien, mottok Advokatforeningen gjennom 2020 jevnlig spørsmål knyttet til vilkår for oppstart av advokatvirksomhet og drift av advokatvirksomhet. Advokatforeningens nye nettsider om oppstart, herunder hva man må og bør ta stilling til før man starter opp, valg av selskapsform, registreringer som må gjøres, forhold og rutiner som må være på plass og innarbeides som følge av bl.a. hvitvaskingsregelverket, GDPR og advokaters taushetsplikt, er tatt vel imot av medlemmene. Gjennom artikler på Advokatforeningens hjemmeside får medlemmene nå praktisk bistand til å starte opp og foreta nødvendige registreringer hos bl.a. Brønnøysundregistrene og Tilsynsrådet og forslag til rutiner.

Ellers knyttet mange av medlemshenvendelsene seg til forståelsen av Regler for god advokatskikk. Det er disiplinærutvalget og Disiplinærnemnden som avgjør om en handling eller opptreden er i strid med Regler for god advokatskikk, men ved å henvende seg til Advokatforeningen kan medlemmene få god veiledning i de aktuelle rettskildene og i hvordan man skal etterleve regelverket.

De fleste medlemshenvendelsene kommer per telefon. I 2020 besvarte Advokatforeningens ansatte 4094 telefonhenvendelser fra medlemmene. 15 % av henvendelsene knyttet seg til oppstart og drift av advokatvirksomhet, herunder det advokatetiske regelverket. 16 % av henvendelsene dreide seg om forsikring. 1 % av henvendelsene knyttet seg til kurs og etterutdanning, mens 17 % var henvendelser i tilknytning til medlemskapet.

Nye medlemstilbud 2020

Generelt

Advokatforeningen arbeider løpende med å inngå avtaler som gir medlemmene rabatterte tilbud på varer og tjenester. Hovedfokuset ligger på gunstige avtaler i tilknytning til medlemmenes advokatvirksomhet.

Foreningen har i lengre tid hatt avtaler med Handelsbanken (bank- og lånetjenester), Eurocard (kredittkort), Iron Mountain (fysiske og digitale arkiveringstjenester), Semantix Translation (translatørtjenester), Kopinor (kopiering), Bristol Hotell og Nordic Choice Hotels (hotell- og konferanseopphold), Webmegler (fagsystem for eiendomsmegling), Telenor (bedriftstelefoni), Mobit (produkter og support), samt Gyldendal Rettsdata og Lovdata Pro. I 2020 ble det inngått flere nye avtaler.

Rabatterte tilbud Kundesjekk.no og Karriererådgivning

Kundesjekk.no forenkler advokatenes arbeid med kundekontroll ved inngåelsen av nye oppdrag, og foretar løpende oppfølging og kontroll av eksisterende klienter. Kundesjekk.no er i utgangspunktet en frittstående portal, men tilbyr på bestilling integrering til eksisterende fagsystemer. Kundesjekk.no har som et tilleggsprodukt utviklet en e-signeringsløsning gjennom BankID.

Karriererådgivning gir medlemmene mulighet til å reflektere og diskutere sin karriere med en nøytral part, enten som nyutdannet, erfaren eller arbeidssøkende. Tilbudet gir rabattert pris på gjennomgang av CV og LinkedIn profil, 1:1 veiledning i 45 minutter, samt oppsummering av møtet og anbefaling til veien videre.

Rabatterte tilbud Sats, Synsam, Kolonial.no, Engø, Sixt bilutleie, BOS og BMW bilkjøp

SATS tilbyr foreningens medlemmer rabattert treningsmedlemskap og onlinetrening. Tilbudet gjelder både hele advokatfirmaer og enkeltmedlemmer i hele landet. Eksisterende kunder kan flytte sitt medlemskap inn i den rabatterte medlemsordningen.

Øvrige rabattavtales som ble inngått i 2020 var med Bertel O. Steen, BMW Group Norge, Sixt leiebil, Kolonial.no, Synsam og Engø Gård.

Her kan du se alle medlemstilbudene fra Advokatforeningen. 

Arbeidsrettslig rådgivning

Arbeidsrettslig rådgivning var et av de mest brukte medlemstilbudene i 2020. Tilbudet gir rett til inntil 60 minutters gratis bistand av en advokat over telefon, e-post eller videokonferanse. Medlemmer som ønsker arbeidsrettslig rådgivning henvender seg direkte til advokatene som er tilknyttet ordningen, som i 2020 var advokatene Anniken Astrup i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS (Oslo) og Thomas Benson i Angell Advokatfirma AS (Bodø). Det er utarbeidet egne retningslinjer for den arbeidsrettslige rådgivningen, som er tilgjengelig på foreningens nettsider.

Her kan du lese mer om tilbudet om arbeidsrettslig rådgivning.

Medlemstilbud kurs

Et omfattende kurstilbud

Kurs arrangeres av Advokatforeningens samarbeidspartner Juristenes utdanningssenter (JUS) og av Advokatforeningen, herunder faste utvalg, faggrupper og kretser, og er et sentralt tilbud til våre medlemmer. I hovedtrekk tilbyr JUS kurs innen medlemmenes ulike fagområder, mens Advokatforeningen tilbyr kurs innen advokatetikk, drift av advokatvirksomhet og advokatretten. Advokatforeningen og JUS samarbeider om Advokatenes fagdager.

Advokatforeningens kursvirksomhet

Advokatforeningen arrangerte i 2020 til sammen 48 kurs hvorav 35 fysiske og 13 digitale. Rundt 25 fysiske kurs måtte avlyses på grunn av pandemien. Selv om arbeidet med å tilgjengeliggjøre kurstilbudet gjennom digitale kurs var i gang allerede i 2019, har pandemien gjort at vi raskt har måttet gå over til bare å tilby kurs digitalt. Det har vært krevende, men har ført til at våre medlemmer over hele landet har fått samme mulighet til å delta på våre kurs.

Menneskerettighetsseminaret og forsvarergruppens høstseminar som arrangeres årlig og som tradisjonelt har mange deltakere, måtte dessverre avlyses i 2020. Totalt antall kurs avholdt i 2020 er derfor lavere enn i 2019 da det ble arrangert 85 kurs.

Advokatforeningen og kretsenes kurs har vært innen advokatetikk, drift av advokatvirksomhet herunder om klientkonto, merverdiavgift og advokatregnskapet, samt om eiendomsmegling, hvitvasking, styreansvar og strategi og ledelse.

Advokatenes fagdager, årets store begivenhet for advokater, skulle arrangeres for 12. gang i mai 2020, men måtte avlyses.

Juristenes Utdanningssenter

Pandemien endret vilkårene for drift dramatisk for JUS fra og med den 13. mars 2020. Kursene ble gjennomført som ordinære fysiske kurs frem til 12. mars. Deretter ble vårens kurs enten utsatt til høsten eller omgjort til livestream-kurs, med eller uten deltakere i salen. JUS gjennomførte 101 kurs i 2020 med 5116 deltakere. Ved årsskiftet 2020/2021 hadde JUS i tillegg annonsert 63 e-kurs med 9378 påmeldinger. JUS avlyste eller utsatte nærmere 40 kurs i 2020.

Sammen med den eksisterende porteføljen e-kurs, lanserte JUS abonnementet JUS Digital i juni 2020. Hele 1345 personer benyttet seg av abonnementstilbudet i 2020.

Advokatkurset og treff for deltakere

Også i 2020 har det vært avholdt tre advokatkurs. Første samling var med fysisk deltakelse, men de senere samlingene før sommeren og på høsten var heldigitale. Kursene er populære, og deltakelsen har vært høy. Det var om lag 150 deltakere på første samling, 350 på andre samling før sommeren og om lag 500 på de to siste samlingene høsten 2020. Totalt er dette om lag 1000 deltakere. Til sammenligning var det rundt 600 deltakere på advokatkurset i 2019.

Advokatforeningen bidrar vanligvis med oppdatert informasjon om driftsrelaterte spørsmål, samt med statistikk fra disiplinærsystemet og aktuelle advokatetiske spørsmål. Kilder i advokatretten, som er utarbeidet av Advokatforeningen, er en del av pensum på kurset. Etter første kursdag arrangerer Advokatforeningen vanligvis en tapaskveld i egne lokaler i Juristene Hus. Deltakerne ønskes velkommen av sentrale tillitsvalgte og blir orientert om Advokatforeningens arbeid og om Yngre advokater. I 2020 fant arrangementet sted kun i januar /februar.

Talentprisen

Advokatforeningens Talentpris ble delt ut for niende gang. Prisen går til det firmaet som best evner å finne, vinne og utvikle juridiske talenter. Nivået blant søkerne i 2020 var høyt. Vinneren ble Wiersholm som gjennom flere år med målrettet arbeid med talentutvikling kunne vise til konkrete resultater.

Grunnet koronasituasjonen kunne ikke Talentprisen som vanlig bli delt ut på Advokatfesten i mai. Prisen ble utsatt til november og vinneren ble annonsert av justis- og beredskapsminister Monica Mæland på advokatbladet.no.

Her kan du lese mer om Advokatforeningens Talentpris. 

Mekling.no

Det er et mål for Meklingssenteret – som også kaller seg Mekling.no – å bidra til økt bruk av mekling med god kvalitet i Norge. De fleste konflikter innenfor forsikring, fast eiendom, arbeidsrett, arv, skifte og familierett, kontraktsrett, nabotvister og entreprise egner seg godt for mekling.

Senteret skal arrangere seminarer, og utvikle verktøy for mekling i samarbeid med akademia. Meklingssenteret skal også kunne tilby co-meklingsoppdrag og derved løfte frem nye talentfulle meklere.

I 2020 har Meklingssenteret formidlet mange meklingsoppdrag for HELP forsikring, til sammen 137 saker. I stor grad har pilotprosjektet med HELP gitt gode erfaringer. Meklingene ble gjennomført med en høy forliksprosent, meget høy brukertilfredshet, kort saksbehandlingstid og lave kostnader. Pandemien medførte at meklerne fikk testet ut bruk av digital mekling, noe som viste seg å fungere bra.

Meklingssenteret formidlet også meklingsoppdrag i saker om grunnerverv, og i saker om prosjektintegrert mekling. Meklingssenteret har i tillegg mottatt om lag 150 henvendelser om utenrettslig konfliktløsning innen bygg og anleggsområdet, og Meklingssenteret bidrar også med å skaffe fagkyndige meddommere for domstolene innen dette rettsområdet.

Meklingssenteret har også utviklet gode prosedyrer for hvordan mekling skal gjennomføres på flere rettsområder. Det er utviklet eget kurs for eksperter, og lister over eksperter er kvalitetssikret og lagt ut på mekling.no.

Forum for de store advokatfirmaene og Den store firmadagen

Advokatforeningen har sammen med foreningens største medlemsbedrifter etablert Forum for de store advokatfirmaene. Forumet består i dag av 13 advokatfirmaer. I forumet møter managing partner eller styreleder fra hvert advokatfirma.

Den store firmadagen, som er et årlig arrangement, ble avholdt for femte gang i 2020. Til firmadagen inviteres styreleder og managing partner i de 40 største advokatfirmaene til seminar med etterfølgende middag. Tema for årets seminar var bransjestatistikk, samfunnsøkonomiske utsikter for 2021 og erfaringen med koronatiltak i domstolene.

Lønnsundersøkelse og lønnskalkulator

Advokatforeningen kartlegger ved starten av hvert år inntektsforholdene for medlemmer ansatt i advokatfirmaer, bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor gjennom en lønnsundersøkelse. Undersøkelsen fra 2020 viste blant annet at:

  • Det har det vært en gjennomsnittlig negativ inflasjonsjustert lønnsvekstutvikling for alle advokater og fullmektiger fra 2012 til 2019 per år på -0,5 %. Tilsvarende tall for kun de som jobber i advokatfirmaer er -0,1 %.

  • Nesten 9 av 10 ansattadvokater har resultatavhengig lønn. I gjennomsnitt utgjør slike utbetalinger mindre enn 15 % av totallønnen, noe som kan bety at bonus og/eller provisjon er vanskelig å oppnå.

  • Ansattadvokatene i advokatfirmaene har hatt en positiv lønnsutvikling det siste året, på 4,5 %. Dette tilsvarer en reallønnsøkning på ca. kr. 12 200,-. Bedriftsadvokatene har en negativ inflasjonsjustert lønnsutvikling fra 2018 til 2019 på -0,8 %, med en gjennomsnittlig reallønnsnedgang på ca. kr. 9 700,- Organisasjonsadvokatene har en gjennomsnittlig nominell reallønnsreduksjon på -4,4 % fra 2018 til 2019, noe som tilsvarer en reallønnsnedgang på ca. kr. 45 700,-. Offentlig ansatte advokater har en gjennomsnittlig nominell reallønnsreduksjon på -4,2 % fra 2018 til 2019, noe som tilsvarer en reallønnsnedgang på ca. kr. 38 200,-. Reallønnsveksten for andre ansatte i offentlig sektor i Norge var i samme periode på 0,9 %.

  • Veksten i advokatlønninger skiller seg ikke stort fra den generelle årslønnsveksten for alle sektorer i økonomien. Siden 2011 har organisasjonsadvokater og offentlige ansatte advokater hatt en god og jevn nominell lønnsvekst, særlig i årene fra 2012 til 2014. Bildet er mer sammensatt for ansattadvokater, advokatfullmektiger og bedriftsadvokater, men de har hatt en stigende tendens de to-tre siste årene.

Advokatforeningens undersøkelse danner grunnlag for en lønnsstatistikk og -kalkulator for ansatte advokater og advokatfullmektiger. Sammen utgjør disse et av foreningens mest etterspurte medlemstilbud. I 2020 ble lønnskalkulatoren oppgradert med nytt design og nye funksjonaliteter.

Bransjeundersøkelsen og andre undersøkelser mot bransjen

Advokatforeningen gjennomfører årlig en bransjeundersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å etablere et faktagrunnlag for analyser og vurderinger av advokatbransjen og advokatyrket i Norge. I undersøkelsen kartlegges omsetning, inntekter, priser, kostnader og strukturelle forhold i bransjen. Undersøkelsen fra 2020 viser blant annet:

  • Veksten i bransjen fortsetter, men primært for de største virksomhetene og de som jobber med forretningsjus som øker omsetningen.  
  • Jevnt over ser vi stagnasjon eller svak vekst for de som jobber i de minste virksomhetene, inkl. virksomheter med bare en ansatt. 
  • Utviklingen i omsetning følger i stor grad sammenlignbare næringer.  
  • Utviklingen fortsetter å følge eller overprestere sammenlignet med totalomsetningen i Fastlands-Norge.  
  • Stabil nettotilgang på advokater, det er tilkommet litt i underkant av 200 nye advokater de siste årene. 
  • Antall advokatfirmaer med flere ansatte har stagnert, mens antallet enkeltpersonforetak fortsetter å falle.  
  • Inntektsgapet mellom partnere og de andre stillingskategoriene fortsetter å øke. 
  • Gjennomsnittlig utfakturert timepris økte med 2,1 % fra året før, litt mindre enn konsumprisindeksen som økte med 3,1 % i samme periode. 

Undersøkelsen benytter seg av regnskapsdata, noe som innebærer at undersøkelsen fra 2020 baserer seg på regnskapsåret 2019. Grunnet en større gjennomgang av de statistiske metodene, med blant annet tilfang av flere kilder, vil de komplette tallene fra 2019 først bli publisert sammen med 2020-tallene i 2021. Dette vil blant annet kunne gi et bedre bilde av hvordan pandemien har påvirket advokatbransjen.

I mars og april 2020 gjennomførte Advokatforeningen to undersøkelser for å kartlegge de umiddelbare effektene av pandemien på advokatbransjen. Usikkerheten i bransjen var på dette tidspunktet stor, hele 60 % av virksomheter med én advokat forventet en betydelig redusert omsetning. Bransjen som helhet forventet på det tidspunktet et fall i omsetning på hele 3 milliarder kroner. Videre så vi at redusert aktivitet i domstolene var krevende for en rekke advokatvirksomheter.

Advokatjobb.no

Samlet sett gikk det norske markedet for annonser tilbake med 11,7 % i 2020 sammenlignet med 2019, ifølge tall fra Mediebyråforeningen. Advokatjobb.no hadde i 2020 en økning i antall brukere på 8 %, men en nedgang i antall sidevisninger på 18,5 %. Likevel gikk salget nærmere 5 % over budsjett, og økte med hele 58 % sammenlignet med bunnåret 2019.

Det er altså nå flere som bruker nettstedet, men i 2020 var det totalt et lavere antall stillinger annonsert på portalen. Årsaker er pandemi og færre ansettelser, at Domstoladministrasjonen i 2020 i liten grad benyttet portalen for sine ledige embeter, samt økt konkurranse om stillingsannonser for jurister og advokater.

Advokatjobb.no sender ut et nyhetsbrev hver mandag med oversikt over siste ukes nye stillinger. Pr. 1.1.21 abonnerte 850 personer på denne tjenesten.

Det er Salgsfabrikken som selger annonser for Advokatjobb.no, Advokatbladet og Advokatbladet.no. Salgsfabrikken har tretten personer ansatt som selger annonser for 23 blader og 13 nettsteder, deriblant Forsvarets Forum, Pensjonisten og Journalisten.

Medlemskommunikasjon

Koronapandemien skapte et ekstraordinært informasjonsbehov for mange av Advokatforeningens medlemmer i 2020. All relevant informasjon som advokater og advokatvirksomheter behøvde for å håndtere pandemien, og ta informerte valg i møtet med den, ble forsøkt samlet og tilrettelaget av Advokatforeningen – og gjort tilgjengelig på vår hjemmeside og i nyhetsbrev.

Advokatforeningen er en sammensatt forening med høyt aktivitetsnivå også på en rekke andre ulike områder. Dette skaper behov for effektiv og målrettet kommunikasjon med medlemmene, der vi forsøker å gi presis informasjon om hvordan vi arbeider for å ivareta deres mange ulike interesser. Foreningens omfattende tilbud av markedsledende forsikringer, produkter og tjenester, samt utviklingen av populære kurs og arrangementer over hele landet, øker kommunikasjonsbehovet ytterligere.

Sosiale medier

Sosiale medier oppleves som en effektiv og interessant arena for den rettspolitiske samfunnsdebatten, der Advokatforeningen og mange av våre tillitsvalgte gjør en god figur – og når frem til relevante målgrupper på en konstruktiv måte. Vi deler nyhetssaker og aktuell informasjon til våre følgere på Twitter (ca 4500 følgere), Facebook (ca 7400 følgere) og LinkedIn (ca 5700 følgere). I tillegg har vi en Facebookside for Advokatenhjelperdeg.no som har ca 4250 følgere. I forbindelse med Rettshjelpsaksjonen i 2015 opprettet vi en egen Facebookgruppe; «Ingen rettssikkerhet uten rettshjelp». Denne gruppen er fortsatt aktiv og har omtrent 3000 medlemmer. I 2020 opprettet vi også en Instagramprofil som nådde 450 følgere ved årsskiftet. Utover dette, engasjerer en rekke tillitsvalgte seg i temaer som Advokatforeningen engasjerer seg i, under egne profiler – mot egne følgere.

Advokatforeningen.no

Advokatforeningens nettsider gjør det enkelt å følge med på nyheter fra Advokatforeningen, samtidig som medlemmene lett skal kunne orientere seg i arbeidet med myndighetskontakt og rettspolitikk, få god medlemsrådgivning, samt få oversikt over møter, kurs og andre aktiviteter sentralt og i kretsene. Vi startet i 2020 arbeidet med å fornye nettsidene, et arbeid som skal ferdigstilles i 2021. Målet med den nye nettsiden er at medlemmene skal oppleve en større skreddersøm og relevans ved bruken av nettsidene.

Det var til sammen 181 219 brukere innom nettsiden i 2019, noe som er en økning på omtrent 4 prosent fra året før.

Nyhetsbrev

Nyhetsbrev er en viktig kommunikasjonsplattform mot våre medlemmer. Her formidles blant annet stoff som berører advokatbransjen og informasjon om foreningens arrangementer. I 2020 sendte vi ut til sammen ca. 300 nyhetsbrev. Dette er omtrent det samme som året før. I perioden mars-august sendte vi ut færre invitasjoner til kurs og arrangementer på grunn av pandemien. I mars og april var det på den annen side et stort informasjonsbehov som følge av nedstengningen av landet, og det ble da sendt ut informasjon til medlemmene flere ganger i uken.

Gratis råd og rettshjelp til publikum

Advokatenhjelperdeg.no

Advokatforeningens forbrukerportal Advokatenhjelperdeg.no ble lansert i 2006. Nettsiden hadde 1 046 883 besøkende i 2020, som er omtrent som året før. 80 % av de besøkende kommer fra søkemotorer – da fortrinnsvis Google – og direkte inn på nettstedets artikler om forbruker-juss.

«Finn advokat», der besøkende kan søke blant Advokatforeningens medlemmer, er nettsidens mest populære tjeneste, tett fulgt av «Spør advokat». Her kan publikum stille spørsmål til utvalgte advokater. Tjenesten mottar mellom 100 og 150 spørsmål i uken, og ca 25 % av de innsendte spørsmålene blir besvart.

De mest populære juss-artiklene er «Fri rettshjelp», «Skrive testamente» og «Barn må ikke arve likt».

Advokatforeningens medlemmer er søkbare på Find-a-lawyer European e-justice Portal, ved at advokater med bevilling som er registrert på tjenesten «Finn advokat» på Advokatenhjelperdeg.no er tilgjengelige i søketjenesten.

Advokatvakten

I Advokatforeningens kretser organiseres det advokatvakttjenester hvor det gis inntil 30 minutter gratis juridisk rådgivning til publikum. Tilbudet ytes gratis av medlemmer av Advokatforeningen. Advokatvakten er et populært rettshjelpstilbud som blir hyppig brukt av publikum. I 2020 kunne Advokatforeningen tilby advokatvakt 38 ulike steder i Norge. Grunnet pandemien har mange av advokatvaktene rundt om i landet holdt stengt store deler av 2020. Flere av kretsene har tilbudt advokatvakt per telefon som et alternativ til ordinær advokatvakt med fysisk oppmøte under pandemien.

Her kan du lese mer om Advokatvakten

Advokatbladet

«Dette fagpressebladet har gjennom en rekke velskrevne saker og gode bilder beskrevet rettsapparatet da Norge måtte stenge ned 12. mars. Store deler av den tredje statsmakten stanset opp.»

Slik beskrev Fagpressen Advokatbladets journalistikk om nedstengningen av domstolene som følge av korona-pandemien. For sin nyhetsdekning ble bladet vinner av hederlig omtale i spesialkategorien «Årets koronadekning» under kåringen av Fagpresseprisene for 2020.

Pandemien satt sitt preg på Advokatbladets journalistikk gjennom hele året, både på nett og i papirmagasinet. Redaksjonen skrev om hvordan nedstengningen av domstoler påvirket advokatene, partene og samfunnet. Om at det var opp til hver enkelt domstolleder å avgjøre om domstolen skulle stenges ned, eller holdes åpen. Om at det var Helsedirektoratet, og ikke Kongen i statsråd, som vedtok å stenge ned Norge, som ifølge jusprofessor Eirik Holmøyvik var et brudd på Grunnloven.

Bladet skrev om hvordan domstolene ble flyttet til de tusen hjem; om digitaliseringen av rettsmøtene og de utfordringene dette førte til.

Fryktet permanent meddommer-kutt

Advokatforeningen spilte en viktig rolle i det hurtige lovgivningsarbeidet som fulgte nedstengningen. Bare fredag 27. mars ble tre nye lover, deriblant koronaloven, og fire endringslover kunngjort, samt 41 forskrifter og fire vedtak. 

Frem til begynnelsen av desember hadde regjeringen sendt ut 43 høringer om lovendringer knyttet til koronasituasjonen. Med pandemien fulgte en slags unntakstilstand med korte høringsfrister, helt ned til under ett døgn.

Redaksjonen rapporterte løpende om denne strømmen av forslag til midlertidige lovendringer – og motforestillinger mot disse – slik at forslagene ble kjent, debattert og forbedret. En gjennomgangstone fra Advokatforeningen var at regjeringens korona-forskrifter var for vide, for omfattende eller ikke strengt tatt nødvendige. Særlig forslaget fra Domstoladministrasjonen om å droppe meddommere i tingretten, samt å kutte antall meddommere i lagmannsretten fra fem til tre, ble gjenstand for kritikk, spesielt fra Forsvarergruppen, som fryktet at et kutt kunne bli permanent. Om endringene hadde blitt gjennomført, og det hadde blitt innført et straffesaksregime uten meddommere, ville Norge blitt et av de få landene i den vestlige rettstradisjonen uten meddommere involvert, påpekte forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson.

Spådde 3 milliarder kroner i tap

Også de økonomiske og menneskelige konsekvensene ble dekket bredt. Redaksjonen rapporterte om Advokatforeningens medlemsundersøkelse som viste at bransjen i mars måned forventet et samlet omsetningstap på tre milliarder kroner sammenliknet med tidligere år. På dette tidspunktet var 8 % av alle ansatte advokater permittert, og 14 % har fått beskjed om at de kunne bli permittert. Undersøkelsen ble gjennomført den 31. mars, og 1356 av foreningens medlemmer besvarte den.

Redaksjonen skrev også om en rekke andre korona-relaterte temaer; for eksempel om utstrakt pro bono-hjelp fra advokatfirmaene rettet både mot næringslivet og privatmarkedet. På nett tagget vi artikler om korona og samlet dem på ett sted. Der var det ved utgangen av året om lag 135 korona-relaterte artikler om alt fra utbredt isolasjon i fengslene, psykiske problemer for unge advokater på hjemmekontor, Høyesteretts første skriftlige hovedforhandling og innføring av en tredje, midlertidig avdeling i landets øverste domstol og om advokater som har fått kontantstøtte og om opphevelse av kappeplikten i Oslo tinghus.

Fyrte opp språkdebatt

Saken som ble mest lest på nett i 2020 handlet ikke om korona, men om et Facebook-innlegg fra advokat Olav Lægreid der han skrev om språkforståelsen til jusstudenter med minoritetsbakgrunn. Temaet vekket oppsikt og førte til flere redaksjonelle saker og debattinnlegg i Advokatbladets spalter.

Domstolkommisjonens andre delutredning «Den tredje statsmakt – Domstolene i endring» ble dekket bredt. Blant de mange forslagene var ytterligere begrensninger i ankeadgangen, skriftlig forberedelse av saker, dommerspesialisering i store kommersielle tvistesaker og barnesaker og at det skal bli slutt på opplesning av skriftlige bevis i retten.

Spennende ledervalg

I mai skulle representantskapet velge ny leder etter Jens Johan Hjort. For første gang på tjue år ble det kampvotering om hvem som skulle lede Advokatforeningen. De to kandidatene var Kristin Veierød, som var foreslått av valgkomiteen, og Jon Wessel-Aas, som var foreslått av fire advokater fra Oslo krets.

Advokatbladet dekket lederdebatten bredt, og utfordret de to til å fortelle hva de mente om salærsatsen, fri rettshjelp, taushetsplikt - og hva de ønsket å oppnå som ledere. Under representantskapsmøtet fikk bladet ros for å ha bidratt til en opplyst debatt om ledervervet.

I hver utgave av papirmagasinet fordyper redaksjonen seg i et bredt og allment tema som kan ha interesse på tvers av advokatgruppene. I 2020 var temaene talentutvikling, jusutdanningen og BIs ønske om å etablere en masterutdanning i forretningsjus, digitale domstoler, det grønne skiftet (advokatfirmaenes bidrag i utviklingen av fornybar energi), digitale bevis, om korona-året (hva har vi lært), om eksterne eiere og rettsrådsmonopolet, atferd i retten og utenrettslig mekling.

Advokatbladet ble i 2020 sitert av andre nettmedier i snitt to ganger i uken. I tillegg ble bladet sitert av 19 papiraviser en eller flere ganger, deriblant VG og Aftenposten. Papirmagasinet kom ut med ni utgaver i 2020. På nett økte antall sidevisninger med 59,6 % sammenlignet med året før, og antall brukere med 42,3 %.

Økonomi og drift

Regnskap 2020

Advokatforeningens aktivitetsbaserte regnskap er inntatt i årsrapporten. Aktivitetsbasert regnskapsrapportering gir informasjon om i hvilken grad foreningen lykkes med å oppfylle sine mål og hvor effektivt midlene blir benyttet. Aktivitetsbasert styring gjør det også enklere å vurdere foreningens utvikling over tid.

Aktivitetsregnskapet for 2020 viser et aktivitetsresultat på kr 11 087 559,-. Budsjettert aktivitetsresultat for 2020 var på kr 19 660,-. Budsjettavviket er forårsaket av ekstraordinære drift pga pandemien. Formålsprosenten 2020 er på 78,4 %, det vil si at 78,4 % av alle kostnadene er fordelt ut på foreningens formål. Til sammenligning var formålsprosenten i 2019 på 80,6 %.

Sum inntekter er kr 59,9 mill., budsjetterte inntekter 2020 var kr 61,9 mill. ekskl. finansinntekter. Netto finansposter har et resultat på kr 10,2 mill., en differanse til budsjett på kr 6,9 mill. Kostnader til foreningens formål er kr 46,3 mill. og kostnader til administrasjon er på kr 12,7 mill. Til sammen er det et mindre forbruk av midler på kr 6 mill. sammenlignet med budsjett.

Formålskapitalen pr. 31.12.2020 utgjør kr 157,9 mill. hvorav fri formålskapital utgjør kr 124,3 mill.

Advokatforeningen har etter hovedstyrets mening en solid og sunn økonomi som tilsier at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter hovedstyrets oppfatning gir det fremlagte resultat og balanse med tilhørende noter et rettvisende bilde av foreningens utvikling og drift. For øvrig vises det til regnskap og balanse inntatt i årsberetningen.

Miljø og likestilling

Virksomheten drives i Juristenes hus med adresse Kristian Augusts gate 9, Oslo. Foreningen har ingen fysisk produksjon og forurenser således ikke det ytre miljø. Det var per 31.12.2020 38 medarbeidere i sekretariatet herav 3 ansatt i engasjement. Kvinneandelen er på 76 %. I Advokatforeningens styre er det 9 kvinner (69 %) og 4 menn (31 %) inkl. observatør yngre advokater. Sykefraværet i sekretariatet var på 3,4 % i 2019 mot 5,4 % i 2018. Det legemeldte sykefraværet var henholdsvis på 3,6 % for kvinner og 0 % for menn. Det egenmeldte sykefraværet var totalt på 0,5 % mot 1,1 % i 2019. Det ble ikke rapportert om personskader i 2020. Advokatforeningen er tilsluttet bedriftshelseordning.

Salg av Advokatforeningens andel i Juristenes hus

I 2019 ble det besluttet at Advokatforeningen flytter fra sine lokaler i Kristian Augusts gate 9 til nye lokaler i Universitetsgaten 7. Øvrige leietakere i Kristian Augusts gate 9 flytter ikke. Advokatforeningen signerte den 10. desember 2019 avtale med Juristforbundet om salg av aksjene i Juristenes Hus AS. Juristforbundet overtok aksjene den 2. januar 2020. Advokatforeningen hadde avtalt vederlag for aksjene på kr 48 201 776, som vi fikk overført den 3. januar 2020.

Foreningsorganene

Hovedstyret

I Advokatforeningens styre er det syv kvinner og fire menn inkludert observatør for yngre advokater.

Hovedstyret har frem til representantskapsmøtet i mai 2020 hatt følgende sammensetning:

  • Jens Johan Hjort, leder (til 2020)
  • Susanne Munch Thore, nestleder (til 2020)
  • Jon Wessel-Aas, medlem av arbeidsutvalget (til 2022)
  • Arild Christian Dyngeland (til 2020)
  • Marius O. Dietrichson (til 2020)
  • Hallvard Bjørnarsson Østgård (til 2020)
  • Leif Oscar Olsen (til 2020)
  • Anne Kjølseth Ekerholt (til 2022)
  • Irene Kildebo (til 2022)
  • Marte Reier (til 2022)
  • Cathrin Myre Skram (til 2022)
  • Anton Forssten, observatør fra Yngre advokater (til 2021)

På representantskapsmøtet den 28. mai 2020 ble Jon Wessel-Aas (Oslo krets) valgt som ny leder. Trude Marie Wold (Midt-Hålogaland krets) ble valgt som nestleder.

Bjarte Kristian Døssland (Vestland krets), Silje Christine Hellesen (Haugesund krets), Cecilie Nakstad

(Oslo krets), Mohsin Ramani (Oslo krets) ble valgt som medlemmer til Advokatforeningens hovedstyre.

Hovedstyret har fra I. juni 2020 hatt følgende sammensetning:

  • Jon Wessel-Aas, leder (til 2022)
  • Trude Marie Wold, nestleder (til 2024)
  • Marte Reier, medlem av arbeidsutvalget (til 2022)
  • Anne Kjølseth Ekerholt (til 2022)
  • Irene Kildebo (til 2022)
  • Marte Reier (til 2022)
  • Cathrin Myre Skram (til 2022)
  • Silje Christine Hellesen (til 2024)
  • Bjarte Døssland (til 2024)
  • Cecilie Nakstad (til 2024)
  • Moshin Ramani (til 2024)
  • Anton Forssten, Observatør fra Yngre advokater (til 2021)

Hovedstyret har avholdt 7 møter og et ekstraordinært møte i 2020.

Arbeidsutvalget i Advokatforeningen består av styrets leder, nestleder og hovedstyremedlem Marte Reier.

Les mer om Advokatforeningens hovedstyre.

Representantskapet

Ordinært representantskapsmøte ble avholdt som et digitalt møte 28. mai 2020. Møtet behandlet hovedstyrets beretning og foreningens regnskap for 2019.

Kretsledermøte ble avholdt som et digitalt møte 27. november 2020.

Les mer om Advokatforeningens representantskap.