1. Innledning
-
Regelens formål1)
Regler for god advokatskikk har som formål å sikre at advokatvirksomhet2) utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn. Brudd på reglene er grunnlag for disiplinære følger for advokaten.1)Bestemmelsen fastslår at formålet med Reglene for god advokatskikk er å sikre at advokaten, i sitt virke, etterlever de grunnleggende etiske prinsippene i et sivilisert rettssamfunn.
Som påpekt av Halvorsen (s. 188) var de første spor av etiske regler for Advokatforeningens medlemmer å finne ved foreningens stiftelse i 1908, hvor det i formålsparagrafen i stiftelsesdokumentene bl.a. fremgikk at foreningen skulle «søke de sedvanemessige regler for advokatvirksomheten fremmet i et korrekt spor», jfr. pkt. 1.3 i dagens regler, hvor det er fastsatt at en advokat «må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse». Advokatforeningen fikk de første skrevne Regler om god advokatskikk i 1946, men foreningen hadde i mange år før dette håndhevet justis på grunnlag av hva som var ansett som god advokatskikk. Frem til 1967, da reglene undergikk en omfattende revisjon, bar de betegnelsen «Regler for god advokatskikk og kollegialt forhold». Tilføyelsen om «kollegialt forhold» ble sløyfet i 1967 som unødvendig, selv om reglene hadde og fortsatt har bestemmelser som gjelder forholdet mellom advokater, jfr. reglenes kapittel 5.
Reglene har senere gjennomgått en rekke revisjoner. Særlig viktig er revisjonen i juni 1991 da reglene langt på vei ble harmonisert med de regler som Den europeiske advokatorganisasjonen (CCBE) vedtok i 1988 og som 18 europeiske land, blant dem Norge, har tiltrådt. CCBE-reglene (CCBE Code of Conduct) gjelder for advokatvirksomhet over landegrensene («cross border practice»). Det ble ansett som en vesentlig fordel at våre nasjonale regler var så like som mulig CCBE-reglene. Regelsettene er imidlertid ikke identiske, og det er på enkelte punkter vesentlige avvik.
Også etter 1991 har Regler for god advokatskikk vært gjenstand for revisjoner, senest ved representantskapsmøtets vedtak 8. juni 2001. Revisjonen i 2001 var foranlediget av de endringer i CCBE Code of Conduct som ble vedtatt av CCBE i 1998.
Regler for god advokatskikk var tidligere internregler for Advokatforeningens medlemmer. Som følge av at domstollovens kapittel 11 ble endret ved lovendring av 1. september 1995, ble Regler for god advokatskikk ved kgl. resolusjon av 20. november 1996 inntatt som kapitel 12 i advokatforskriften. Lovendringen og advokatforskriften trådte i kraft 1. januar 1997, og Regler for god advokatskikk er etter dette gjeldende for alle advokater uavhengig av om advokaten er medlem av Advokatforeningen eller ikke. Til tross for at regelverket gjelder som forskrift er det først og fremst Disiplinærmyndighetene som skal håndheve reglene, ikke de alminnelige domstoler, jf. Rt. 2000 s. 1948. De alminnelige domstoler kan kun i begrenset grad prøve Disiplinærmyndighetenes vedtak. Samtidig vil Regler for god advokatskikk være et viktig tolkningsmoment når de alminnelige domstoler skal ta stilling til andre spørsmål enn direkte brudd på regelverket, jf. Rt. 2001 s. 465.
Det følger av domstolloven § 224 annet ledd at Advokatforeningen kan beslutte endringer i Regler for god advokatskikk. Disse endringene kan stadfestes eller forkastes av Kongen (Justisdepartementet). Stadfestes endringene, blir de innarbeidet i kapittel 12 i advokatforskriften. Justisdepartementet har tolket § 224 annet ledd slik at departementet ikke på eget initiativ kan gjøre endringer i Regler for god advokatskikk. Alle endringer i reglene som er blitt vedtatt av Advokatforeningen i perioden 1997-2017, er blitt stadfestet av Justisdepartementet og innarbeidet i advokatforskriften.
Advokatforeningens representantskap vedtok den 31. mai 2018 å innta en ny bestemmelse i punkt 1.4 om advokaters forhold til menneskerettighetene. Bestemmelsen er per 1. desember 2019 ikke en del av advokatforskriften, da forslaget foreløpig ikke er vedtatt av Kongen i statsråd. P.t. gjelder punkt 1.4 derfor bare medlemmer av Advokatforeningen.
Til tross for de mange endringer reglene har gjennomgått, foreligger det bare i meget begrenset utstrekning forarbeider som man kan basere forståelsen og tolkningen på. Sikkert er det imidlertid at de skrevne regler ikke er uttømmende.
Skal man oppnå det formål som må innfortolkes i pkt. 1.1, må de skrevne regler suppleres med uskrevne normer, som i likhet med andre normer for akseptabel menneskelig opptreden er gjenstand for endringer og tilpasning til det samfunn som til enhver tid omgir oss.Bernhardt uttaler på s. 250:
«Det er sagt at en advokat etisk sett kommer langt med alminnelig folkeskikk og sunt skjønn. Noe sant er det i det, men det er nok alminnelig akseptert at både klientene, den enkelte advokat og advokatstanden som sådan er tjent med noe mer konkrete retningslinjer for de veivalg som må tas. Det er derfor en trygghet både for klientene og for advokatene selv, at vi har skrevne regler og ikke minst en håndhevelse av de etiske regler som fungerer som rettesnor».
Selv om det i formålsbestemmelsen uttrykkelig er påpekt at brudd på de etiske regler er grunnlag for disiplinære følger, er det viktig å peke på at advokatens opptreden kan være å anse som uetisk uten at det dermed kvalifiserer for disiplinære forføyninger. Det bør imidlertid holdes en god margin når det gjelder de etiske regler, slik som det gjøres når det gjelder normer for menneskelig adferd. Opptreden i grenseland bør unngås. I Perugiadeklarasjonen om prinsippene i fellesmarkedslandenes advokatorganisasjoners Regler for god advokatskikk, vedtatt i 1977, het det i avsnitt I om karakteren av reglene (i dansk oversettelse):
«Regler om god advokatskikk har ikke som eneste mål at fastlægge de forpligtelser, hvis manglende efterlevelse medfører disciplinære foranstaltninger. Anvendelsen af disciplinære foranstaltninger er kun en sidste løsning, der kan betragtes som udtryk for manglende overholdelse af de disciplinære regler.
Advokatsammenslutningenes regler har til formål at sikre, ved frivillig accept, advokatens gode udførelse af et hverv, der er anerkendt af ethvert civiliseret samfund som nødvendigt. Enhver advokatsammenslutnings specielle regler er knyttet til dens egne traditioner. De er tilpasset sammenslutningen og arbejdsområdet i det bestemte land, så vel som den administrative og judicielle retspleje, samt den nationale lovgivning.»
2)Reglene for god advokatskikk gjelder i ethvert tilfelle hvor det utøves advokatvirksomhet. I disiplinæpraksis er det flere ganger uttalt at en forutsetning for at disiplinærklage kan tas til behandling er at klagen gjelder utøvelse av advokatvirksomhet, jf. blant annet ADA-2003-D92. Hva som er advokatvirksomhet er ikke nærmere definert i domstolloven, dens forarbeider eller advokatforskriften, og det må derfor foretas en konkret vurdering. I avgjørelsen ADA-2021-D14222 er begrepet grundig vurdert.
Begrepet advokatvirksomhet er også benyttet i andre regelverk enn Reglene for god advokatskikk. Som eksempel kan det nevnes at en advokat har taushetsplikt om forhold som vedkommende blir kjent med i forbindelse med utøvelse av advokatvirksomhet, både etter Regler om god advokatskikk og etter andre regler om taushetsplikt. Advokatens taushetsplikt aktualiseres blant annet i forbindelse med bevisfremleggelse, hvor det kan oppstå spørsmål om dokumenter utarbeidet av advokaten er unntatt fra bevisfremleggelsesplikten, jf. blant annet Rt. 2000 s. 2167 og Rt. 2014 s. 773. Begrepet advokatvirksomhet antas langt på vei å ha det samme innhold i Regler for god advokatskikk som i andre regelverk, uten at det kan trekkes ubetingede paralleller.
Utgangspunktet er at uttrykket advokatvirksomhet refererer seg til advokaten som individuell utøver av sitt yrke i kraft av sin advokatbevilling. Det avgjørende vil med andre ord være om vedkommende opptrer i egenskap av å være advokat. Momenter i denne vurderingen vil blant annet være om det brukes eget brevpapir, og om oppdraget innebærer at advokaten skal gi yrkesmessig eller juridisk veiledning. I Rt. 2014 s. 773, som gjaldt advokatens taushetsplikt, var spørsmålet om en advokat som utfører granskningsarbeid, opptrer i egenskap av å være advokat. Det ble i avgjørelsen lagt stor vekt på skillet mellom oppdrag hvor advokaten gir juridisk veiledning, og oppdrag hvor advokaten kun klarlegger et bestemt faktum. Avgjørelsen omtales nærmere i punkt 2.3 om fortrolighets – og taushetsplikt.
Advokatens opptreden som privatperson faller utenfor hva som rammes av de advokatetiske regler. Avgjørelsen i ADA-2007-D122 gjelder en advokats opptreden i forbindelse med privat boligkjøp, der advokaten ble ansett for å opptre som privatperson og ikke som advokat, selv om han i noen tilfeller hadde glemt å fjerne sin profesjonelle signatur fra e-poster. I ADA-2001-D21 er det lagt til grunn at en advokat som opptrådte for seg selv og sin kone i en inndrivelsesprosess, ved sin handlemåte (blant annet ved bruk av forretningsbrevpapir) ga inntrykk av at han opptrådte som advokat.
Hvorvidt styreverv og styrearbeid anses som advokatvirksomhet har blitt vurdert av disiplinærmyndigheten i flere saker. Advokatforeningen har publisert egen artikkel som oppsummerer praksis.
Advokatvirksomhet er mangfoldig i den forstand at advokatene utøver sitt yrke ofte innenfor spesielle områder og i forskjellige organisasjonsformer alt fra enkeltmannsvirksomhet til større fellesskap med både eiere og ansatte advokater. Det er også bedrifter som har ansatte advokater, og det er advokater ansatt i det offentlige. Organiseringen av virksomheten har i utgangspunktet ingen betydning for om det utøves advokatvirksomhet. Det avgjørende er om advokaten utfører et arbeid som er av en slik karakter at det må anses som advokatvirksomhet, jf. blant annet Rt. 2014 s. 773.
I ansettelsesforhold som advokat med bevilling, utøves det som hovedregel advokatvirksomhet. Den ansatte advokat må utad tilkjennegi at det utøves advokatvirksomhet, og at den ikke er frittstående, jfr. domstolloven § 233. Om advokaten har forskjellige oppgaver, kan det bli et spørsmål om hvilke som er å betrakte som advokatvirksomhet. Det er ikke adgang til å opptre utad som saksbehandler i noen sammenhenger og som advokat i andre.
Etikkutvalget er oppmerksomme på at mangfoldet i organisering og arbeidsoppgaver kan skape særlige utfordringer. Det er derfor på enkelte områder utarbeidet praktiske retningslinjer og huskelister. Etikkutvalget avgir også prinsippielle uttalelser knyttet til enkelte tema etter henvendelser fra advokater eller foreningens organer. Det er i denne kommentaren referert til noen av disse.
Etikkutvalget har det syn at det vil være prinsipielt uheldig om det skal utarbeides egne retningslinjer innenfor advokatenes forskjellige arbeidsområder. Utvalget mener at de gjeldende regler er godt dekkende for de forskjellige typer advokatvirksomhet. Det vises i denne forbindelse til Etikkutvalgets uttalelser nr.23 av 14. august 2007 om bistandsadvokater og nr. 24 av 31.juli 2007 om bobestyrere.
TestAvgjørelserSortering:Vis:Nemnd (2016)ADA-2016-D209 (Disiplinærnemnden)
En advokats uttalelser under avhør, med status som mistenkt, ikke ansett for å falle inn under Regler for god advokatskikk, selv om politiavhøret omhandlet mistenktes opptreden som advokat.
Utvalg (2016)ADA-2016-D209 (Disiplinærnemnden)
En advokats uttalelser under avhør, med status som mistenkt, ikke ansett for å falle inn under Regler for god advokatskikk, selv om politiavhøret omhandlet mistenktes opptreden som advokat.
Utvalg (2015)ADA-2015-083 (Disiplinærutvalget for Oslo krets)
Advokat som henvendte seg telefonisk til en venns arbeidsgiver ble ikke ansett for å opptre i egenskap av advokat all den tid han presiserte at han ikke representerte vennen som advokat. Advokaten hadde derfor ikke utøvet advokatvirksomhet overfor klager, og klagen ble avvist.
Utvalg (2014)ADA-2014-028 (Disiplinærutvalget for Aust- og Vest-agder, Sør-Rogaland og Haugesund kretser)
Advokats utøvelse av verv som leder av en banks kontrollkomité ikke ansett som utøvelse av advokatvirksomhet. Klagen ble avvist.
Utvalg (2006)ADA-2006-4
Advokaten hadde skrevet et brev til motpartens klient. Når advokaten anvender firmaets brevark og undertegner med tittel må denne underlegges Regler for god advokatskikk tiltross for at advokaten hevdet dette var et privat anliggende. Advokaten hadde dermed brutt pkt. 5.3 som forbyr advokaten å ta direkte kontakt med motparten når denne er representert ved advokat. Utvalget fant ikke at noen av unntaksbestemmelsene kunne komme til anvendelse. Bestemmelsen håndheves strengt.
Nemnd (2006)ADA-2006-D61
Advokatens opptreden i forbindelse med styreverv ligger utenfor disiplinærorganenes kompetanse og saken ble derfor avvist.
Nemnd (2005)ADA-2005-D131
Innklagede var oppgitt som referanse i forbindelse med et utleieforhold. Håndtering av forespørselen i den forbindelse kunne ikke anses som utøvelse av advokatvirksomhet.
Nemnd (2004)ADA-2004-D96
Advokaten ble ansett i flere tilfeller å ha opptrådt som advokat for selskap han var tillitsmann for. Uttalt at det ikke alltid er enkelt å finne klare grenser for når en advokat, som også er valgt tillitsmann for et aksjeselskap, overskrider grensen mellom rollen som tillitsmann og rollen som advokat. Det ble i avgjørelsen blant annet lagt vekt på at advokatens brevark var benyttet. Advokaten hadde opptrådt i strid med Reglene for god advokatskikk punkt 1.3 ved å ha unnlatt å gi – og gitt uriktige – opplysninger til statlig myndighet.
Nemnd (2003)ADA-2003-D92
Klage på advokat som styreleder i et selskap ble avvist. Det var ikke avgjørende for vurderingen av om det var utøvet advokatvirksomhet, at innklagede i noen tilfeller hadde brukt advokatfirmaets brevark, da det for øvrig måtte ha fremstått som klart at innklagede opptrådte som styreleder.
Nemnd (2001)ADA-2001-D21
Advokaten ble ansett å ha drevet advokatvirksomhet ved inndrivelse av privat krav. Han korresponderte på forretningspapir. Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved den uttrykksform og handlemåte som var benyttet
-
Advokatens oppgave1)
En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett2).
Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta3) sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, rase, religion eller utenforliggende hensyn4).
5)Advokaten bør ikke identifisere seg med sin klient og har krav på ikke å bli identifisert6) med de standpunkter han forfekter for sin klient og de interesser klienten har.
Advokaten plikter både å være rådgiver og talsmann for sin klient7).
Advokaten avgjør selv om han vil påta seg et oppdrag8).1)Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 består av fem ledd som samlet beskriver hva som er advokatens oppgave. Beskrivelsen er basert på tre prinsipper, som er fundamentale i ethvert rettssamfunn:
• advokatens plikt til å fremme rett og hindre urett
• plikten til å ivareta klientens interesser på best mulig måte
• prinsippet om advokatens uavhengighet og integritet.Bestemmelsene i pkt. 1.2 har i hovedsak vært uendret siden 1973. Fjerde ledd ble føyd til ved revisjonen i 1991.
2)Da første ledd fikk sin utforming om at advokaten skal "fremme rett og hindre urett" i 1973 ble det, som påpekt av Ringdal (s. 9), reist spørsmål om hvorvidt bestemmelsen var for bombastisk formulert. Det ble særlig fremholdt at den ikke passet så godt når det gjaldt rollen som forsvarer i straffesaker. Den ble likevel innført og er opprettholdt frem til i dag, først og fremst som en «fanebestemmelse».
Med unntak av i forsvarerrollen, er det åpenbart at advokaten plikter å gripe inn for å hindre urett og at advokaten må unnlate å medvirke i oppdrag hvor det er klart eller synes mulig at advokatens medvirkning kan føre til resultater i strid med hva som er rett. Ringdal (s. 9) peker på advokatens plikt til å gripe inn om han i rettergang oppdager at klienten søker å føre falske bevis eller å villede domstol og motpart. I Rt. 2011 s. 1 avsnitt 34 har Høyesterett vist til at en advokat, som er klar over at han ved å utføre sitt oppdrag bidrar til å sikre det som sikkert eller overveiende sannsynlig er utbytte av en straffbar handling, vanskelig kan sies å opptre i samsvar med den alminnelige plikten til å fremme rett og hindre urett.
Advokaten plikter i visse tilfeller å legge frem bevis, selv når opplysningene ikke er i klientens interesse. Opplysningsplikten følger for det første av plikten til å fremme rett og hindre urett etter punkt 1.2. Opplysningsplikten har også forankring i reglenes punkt 4.2 om rettferdig rettergang, herunder at advokaten ikke skal gi uriktige eller villedende opplysninger til retten. Endelig bidrar opplysningsplikten til ivaretakelse av advokatstandens behov for tillitt og anseelse, jf. punkt 1.3. Advokaten har også opplysningsplikt etter tvisteloven, som samsvarer med de etiske reglene, jf. § 5-3, som gjelder før sak reises, og § 21-4 som er den alminnelige regelen om bevis.
Opplysningsplikten i Reglene for god advokatskikk må tolkes i lys av og avveies mot advokatens taushetsplikt. Avgjørelsen i ADA-2021-D13993 er et eksempel på hvordan denne vurderingen foretas i praksis. Med utgangspunkt i eksempler fra det praktiske liv, hvor klientens interesser kan krysse advokatens sannhetsplikt, har Bernhardt følgende betraktninger (s. 258-59):
«Banken innkrever et lån hos debitor som debitor påstår er innfridd, men som han ikke kan legge frem kvittering for. Banken reiser søksmål mot debitor. På grunn av omfattende dokumentasjon av bankens bokføring og bevisførsel i form av vitneforklaringer fra bankens ansatte, foregår hovedforhandling over to dager. Etter første rettsdag finner en av bankens ansatte det originale gjeldsbrev i kvittert stand. Når banken forteller dette til prosessfullmektigen, er det i og for seg en betroelse som advokaten plikter å bevare taushet om. Men advokaten må selvsagt råde banken til å fremlegge dokumentet og trekke kravet mot debitor, antakelig også til å betale debitors saksomkostninger. Følger ikke banken rådet kan – og i dette tilfelle må vi nok tilføye skal – advokaten trekke seg fra oppdraget, Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.6.
Et annet eksempel som må bedømmes på samme måte er skiftesituasjoner der klienten betror advokaten at han har gjemt unna bomidler som de(n) andre loddeeieren(e) ikke kjenner til. Her må advokaten etter vår mening fratre hvis ikke klienten følger hans råd om å gi motparten beskjed om midlenes eksistens.
Eksemplene ovenfor er ikke spesielt problematiske. Men hva om det parten opplyser til (betror) advokaten åpenbart har betydning for saken, selv om det kanskje ikke er klart avgjørende? Det dreier seg f eks om et dokument som bidrar vesentlig til forståelsen av en omstridt avtalebestemmelse, men som trekker i motsatt retning av det resultat klienten ønsker å oppnå. Det kan i slike tilfeller bli vanskelige vurderinger. Et generelt svar på hva advokaten skal gjøre i slike tilfeller – legge frem dokumentet («fremme rett») eller holde det for seg og klienten («ivareta klientens interesser»/«taushetsplikt») – er det ikke mulig å gi. Det må likevel være et etisk krav at advokaten foretar en forsvarlig konkret vurdering av situasjonen, herunder særlig av den betydning opplysningen/dokumentet måtte ha for saken. Løsningen vil også kunne avhenge av om motparten har tilgang til opplysningen. Det er imidlertid vanskelig å gi en generell etisk veiledning når det ikke er tale om forhold som er av avgjørende betydning.»
Disse betraktningene ble fulgt opp av Disiplinærnemnden i ADA-2021-D13993, hvor det utttales at i den konkrete vurderingen av om opplysningsplikten er brutt, skiller Disiplinærnemnden mellom opplysninger som må anses som avgjørende for saken, og opplysninger som har betydning for saken, men som ikke er klart avgjørende. Ved avgjørende opplysninger må advokaten, for å unngå brudd på opplysningsplikten, som hovedregel fratre oppdraget hvis klienten ikke samtykker til å gi opplysningene. I denne saken var det ikke tale om avgjørende opplysninger, og Disiplinærnemnden kom etter en konkret vurdering til at opplysingsplikten ikke var brutt.
Den alminnelige oppfatning er nok ellers at det vil være uetisk og i strid med edisjonsplikten i sivile saker å underslå dokumenter eller andre bevis av betydning som den annen part ikke kjenner til, selv om beviset går ens egen part imot, jfr. Halvorsen s. 220 og Wilhelmsen og Woxholth s. 71. Dette prinsippet er kommet klart til utrykk i tvisteloven av 17. juni 2005 nr.90. Ifølge lovens § 5-3 har partene en sannhets- og opplysningsplikt før sak reises:
§ 5-3. Plikt til å opplyse om viktige bevis
(1) Den som varsler om et krav eller bestrider et varslet krav, plikter samtidig å opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som parten selv kjenner til, og som parten ikke kan regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller for den annen part.
(2) Plikten etter første ledd gjelder med de begrensninger som følger av reglene om bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i loven.
Etter at sak er reist er partenes sannhets og opplysningsplikt fastslått i § 21-4 der det heter:
§ 21-4. Partenes sannhets- og opplysningsplikt
(1) Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten, og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang i henhold til § 21-5.
(2) En part skal også opplyse om viktige bevis som parten ikke har hånd om, og som parten ikke har grunn til å regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller den annen part.Bestemmelsene setter således vide rammer for partenes opplysnings- og sannhetsplikt, og det vil lett kunne foreligge brudd på pliktene dersom opplysninger ikke meddeles motparten verken før eller etter sak reises.
Som nevnt kompliseres advokatens oppgave om å fremme rett og hindre urett hvis klienten ikke samtykker i at opplysningene meddeles eller at dokumentet fremlegges. Dreier det seg om opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt, har advokaten ikke anledning til å meddele opplysningene eller fremlegge dokumentet uten klientens samtykke. Vil klienten ikke følge advokatens råd, kan advokaten ikke gjøre annet enn å frasi seg oppdraget under henvisning til Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.6, jfr. Halvorsen s. 221.
Dersom edisjonspliktene blir tilsidesatt, vil det kunne lede til straffansvar etter bestemmelsene i straffeloven § 221, første ledd.
Tilsidesettelsen av plikten vil også ha betydning for bevisvurderingen. Rt. 1994 s. 1414 er et eksempel på det.Som forsvarer i en straffesak blir problemstillingene annerledes. Her gjelder ingen edisjonsplikt, og den siktede eller tiltalte har ingen plikt til å forklare seg. Det er opp til påtalemyndigheten å føre bevis for at den tiltalte er skyldig. Dette fremgår også av pkt. 4.8 i Retningslinjer for forsvarere, hvor det er fastsatt:
«Dersom forsvareren under etterforskningen blir kjent med opplysninger som kan skade klienten, har forsvareren ikke plikt til å legge disse frem for påtalemyndigheten, retten, eller andre. Uten klientens samtykke har forsvareren heller ikke adgang til dette».
Tilsvarende må gjelde under hovedforhandlingen, i alle fall hvis opplysningene kommer fra klienten. Også som forsvarer går det imidlertid klare grenser for hva advokaten kan medvirke til. Advokaten kan eksempelvis ikke aktivt motarbeide sakens rette opplysning, f. eks. ved å gi uriktige opplysninger eller medvirke til at klienten gir uriktig forklaring, se Langbach s. 39 og Hall s. 155. I ADA-2010-24 er det vist til forsvarerens aktsomhetsplikt ved fremleggelse av dokumentbevis. Advokaten kan videre komme i et etisk dilemma som gjør det vanskelig for ham å fortsette som forsvarer hvis klienten overfor ham erkjenner å ha begått straffbare handlinger eller gir andre opplysninger av betydning i saken, samtidig som han ikke gir tillatelse til at opplysningene blir gjort kjent. Om advokatens adgang til å trekke seg som forsvarer i slike tilfelle, se kommentaren til pkt. 3.1.6. note 5,6, og 10.
I alminnelig rådgivning kan det ofte være vanskelig å trekke grensen for når advokaten ikke lengre ivaretar sin oppgave om å fremme rett og hindre urett, men det må være klart at advokaten er avskåret fra å bevege seg på kanten av loven ved å anbefale løsninger i strid med lovgivers intensjoner, jfr. Halvorsen, s. 20. Advokaten kan selvfølgelig heller ikke anbefale løsninger som er i strid med eller på kanten av loven under henvisning til at «oppdagelsesrisikoen» er liten eller ut fra synspunktet «går det, så går det». Å finne frem til den av flere løsninger som gir klienten det beste resultat, f.eks. ved lovlig skatteplanlegging, må derimot være tillatt.
Å øve press på motparten ved å fremsette trusler, f.eks. true med politianmeldelse eller å gå til pressen, kan være i strid med pkt. 1.2 første ledd og pkt. 1.3. Illustrerende i så måte er avgjørelsen i U bind V (Oslo krets 1988) s. 59, som er referert under kommentaren til pkt. 1.3. Det vises ellers til kommentaren til pkt. 1.3 hvor bruk av trusler er nærmere omtalt.
3)Det følger av bestemmelsens annet ledd at advokaten «plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser». Skal advokaten etter beste evne ivareta sine klienters interesser, forutsetter det at advokaten har skaffet seg de nødvendige kunnskaper og at advokaten utnytter sin kompetanse på den beste måte for klienten.
Det er et grunnleggende krav at advokaten skal ha skaffet seg den nødvendige faglige kompetanse og at denne holdes ved like på de rettsområder advokaten befatter seg med. Se uttalelse i ADA-2012-D10. Dette er også forutsatt i Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.4 første ledd. Det er i bestemmelsen fastsatt at en advokat ikke skal påta seg oppdrag hvis advokaten mangler den nødvendige kompetanse og ikke innen rimelig tid kan skaffe seg denne eller innhente den fra andre.
Spørsmålet om den profesjonelle kvalitet på advokatens rådgivning og saksbehandling har vært tema i en rekke disiplinærsaker. Kritikk for mangelfull eller uriktig rådgivning og slett arbeid vil kunne relatere seg til både pkt. 1.2 og 3.1.2 i de etiske regler. Disiplinærorganene har imidlertid vært tilbakeholdende med å vurdere den faglige kvalitet på advokatens arbeid, bortsett fra i forbindelse med klager på salærfastsettelsen, se kommentaren til pkt. 3.3.1. Det er i flere avgjørelser, som en generell regel, bemerket at disiplinærmyndigheten bare i begrenset utstrekning kan ta stilling til, og eventuelt overprøve, den faglige kvaliteten på det arbeid som advokaten har utført. I en generell uttalelse fra Disiplinærnemnden i 1975 (U bind I s. 434) heter det:
«Man må regelmessig kunne påvise klare tilfelle av forsømmelighet for å stemple forholdet som stridende mot god advokatskikk.
Teoretisk kan det tenkes at det utførte arbeid ligger på et slikt bunn-nivå at grensen for god advokatskikk er overskredet. Men det skal meget til. Det er i seg selv ikke uetisk å være lite flink advokat. Det samme gjelder om det er begått en konkret og ubestridelig feil.
Det vil som regel være vanskelig å danne seg noe helt klart bilde av den situasjon advokaten har handlet under. Dertil kommer at saken blir vesentlig bedre opplyst under regulær rettergang. Dette tilsier varsomhet fra foreningens side med i slike spørsmål å avgi uttalelse som kan bli bestemmende for klagerens holdning etterpå.»
Til tross for disiplinærmyndighetenes uttalte tilbakeholdenhet når det gjelder å vurdere det faglige nivå på advokatens arbeid, er det likevel i praksis en rekke eksempler på at disiplinærmyndigheten har funnet at det foreligger feil eller forsømmelighet som må anses som brudd på god advokatskikk. Særlig gjelder dette tilfelle hvor advokatens rådgivning åpenbart har vært mangelfull, se til illustrasjon avgjørelsene i U bind IV (Disiplinærnemnden 1984) s. 7, U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 183, U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 587, og fra nyere praksis; ADA-2015-D187 og ADA-2016-D035, samt ADA-2007-D167 om manglende fremdrift og ADA-2017-032 vedrørende oversittet søksmålsfrist.
Det kan også nevnes at feil eller forsømmelser fra advokaten, i tillegg til reaksjoner fra Disiplinærmyndighetene, kan føre til et erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler. I denne forbindelse er det sentralt at terskelen for hva som utgjør erstatningsbetingende adferd fra advokaten ikke heves fordi advokaten utfører rådgivning på et rettsområde som vedkommende ikke er kjent med, jf. Rt. 1989 s. 1318.
Brudd på andre bestemmelser i Regler for god advokatskikk vil ofte også være et brudd på advokatens forpliktelse til å ivareta klientens interesser etter beste evne i pkt. 1.2 annet ledd. Det blir derfor ofte også henvist til pkt. 1.2 annet ledd av disiplinærmyndighetene ved overtredelse av andre bestemmelser i de etiske regler, f.eks. ved overtredelse av pkt. 3.1.2. Det er særlig når det gjelder mer alvorlige overtredelser at det i tillegg blir vist til pkt. 1.2 annet ledd.
Skal advokaten kunne ivareta sin klients interesser etter beste evne, forutsetter det at advokaten har rommelige grenser for sin ytringsfrihet. Dette må gjelde selv om motparten oppfatter advokatens uttalelse som sårende eller ærekrenkende. Men det går en grense. Advokatens opptreden skal være saklig og korrekt, jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 1.3, og advokaten må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta klientens interesser. Se nærmere om denne problemstillingen under kommentaren til pkt. 1.3 nedenfor og den praksis som der er referert.
4)Annet punktum i annet ledd er et uttrykk for kravet til advokatens uavhengighet. At advokaten ikke lar seg påvirke av andre hensyn enn hensynet til sin klient, er nødvendig hvis klientens interesser skal bli ivaretatt på best mulig måte. Prinsippet om advokatens uavhengighet er nærmere utdypet i reglenes pkt. 2.1, og det vises til kommentaren til dette punktet.
5)Av bestemmelsens tredje ledd følger at advokaten ikke bør identifisere seg med sin klient og at advokaten har krav på ikke å bli identifisert med de standpunkter han forfekter for sin klient og de interesser klienten har. Dette er viktige forutsetninger for advokatens uavhengighet og for at advokaten skal kunne ivareta klienters interesse i saker av enhver art «innenfor lovens ramme og etter beste evne», slik advokaten plikter i henhold til annet ledd.
6)I saker som omtales i media, vil advokaten blant publikum lett bli identifisert med sin klient. Advokatene bør være seg dette bevisst og formulere seg slik at identifikasjon unngås. Faren for identifikasjon er kanskje størst i straffesaker. Advokatene må her unngå å gå god for sin klients uskyld og presisere sin rolle som talsmann og rådgiver. Som påpekt av Wilhelmsen og Woxholth s. 47 vil det kunne være med å svekke tilliten til at advokater ivaretar klientenes interesser på et uavhengig grunnlag hvis advokaten, som man ikke sjelden ser eksempler på i praksis, går langt i å uttrykke sin personlige tilslutning til klientens oppfatning.
7)Når det i fjerde ledd er bestemt at advokaten «plikter både å være rådgiver og talsmann for sin klient», ligger det i dette at advokaten skal gjøre seg opp en selvstendig mening om saken og på grunnlag av dette gi klienten råd. Advokaten kan ikke begrense sin rolle til å være formidler av klientens synspunkter og meninger, og advokaten skal ikke blindt følge klientens direktiver.
Advokaten skal gi uttrykk for sin mening og selv bestemme hvorledes oppdraget skal håndteres og hvorledes han skal opptre. Klienten bestemmer hvilket resultat han ønsker å oppnå ved å henvende seg til advokaten, men han kan ikke diktere advokaten hvorledes denne skal gå frem for å oppnå dette. Dette er en selvsagt forutsetning for det profesjonsansvar som påligger advokaten.
I RG-2011-42, med bakgrunn i Rt-2010-224, er det uttalelser om advokatens rådgivningsplikt. Se pkt. 3.1.2 note 2.
8)Bestemmelsen i siste ledd om at advokaten «avgjør selv om han vil påta seg et oppdrag» er en forutsetning for hans integritet. En advokat må eksempelvis fritt kunne avstå fra å påta seg oppdrag som innebærer at han må forfekte standpunkter som strider mot hans overbevisning eller hans grunnleggende livsholdning. Bestemmelsen er også en forutsetning for at advokaten skal være i stand til å overholde Regler for god advokatskikk, f.eks. kravet til advokatens uavhengighet. Selv om det ofte vil være naturlig, har ikke advokaten noen plikt til å begrunne hvorfor han ikke vil påta seg oppdraget. Er grunnen interessemotsetning overfor en eksisterende klient, vil det kunne være i strid med advokatens plikt til fortrolighet hvis han gir opplysninger om klientforholdet, jfr. kommentaren til pkt. 2.3.2.
Når advokaten har påtatt seg et oppdrag, følger en fullføringsplikt, jfr. pkt. 3.1.6 om den begrensede adgang til å frasi seg oppdraget.
AvgjørelserSortering:Vis:Utvalg (2017)ADA-2017-032 (Disiplinærutvalget for Oslo krets)
Søksmålsfristen på åtte uker etter arbeidsmiljøloven § 17-4(1) var oversittet ved en feil fra advokatens side. Utvalget fant at en advokat som bidrar til at søksmålsfristen oversittes har gjort seg skyldig i en klar forsømmelse og brudd på Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 og pkt. 3.1.2.
Utvalg (2016)ADA-2016-D169 (Displinærnemnden)
Det er ikke kritikkverdig å fremme trusler, dersom det trues med noe man har lov til å gjøre for å oppnå noe man har rettmessig krav på. Trussel om å fjerne biler parkert på klientenes eiendom begrunnet i at bilene var til hinder for kommunens arbeid med avløpsnettet var ikke i strid med hverken Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 eller 1.3.
Utvalg (2016)ADA-2016-D035 (Disiplinærnemnden)
Det hører til de sentrale deler av advokatens ansvar å orientere og gi råd om prosessrisiko, konsekvenser og kostnader forut for rettssak. På bakgrunn av klagers økonomi og sakens art, som gjaldt arbeidsrettslig tvist i tilknytning til virksomhetsoverdragelse, hadde advokaten en særlig oppfordring til å orientere og rådgi klager. Mangelfull rådgivning ble funnet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.
Utvalg (2016)ADA-2016-D033 (Disiplinærnemnden)
En advokats opptreden som proforma eier i et selskap på vegne av klient er ikke i samsvar med Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 om advokaters uavhengighet. En ordning der advokaten opptrer som aksjonær i selskapet på vegne av sin klient er lite forenlig med rollen som advokat, og hvor advokaten plikter å ha en uavhengig og fri stilling. Opptreden som stråmann i den hensikt å legge til rette for tilsløring av de reelle eierforhold, noe som kan føre til at lån og kreditter utbetales på sviktende grunnlag, er heller ikke forenlig med å fremme rett og hindre urett.
Nemnd (2015)ADA-2015-D8 (Disiplinærnemnden)
Advokaten overholdt ikke frist for innsendelse av arvemelding og handlet dermed i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2, jf. punkt 1.2. Videre handlet advokaten i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3 ved å henvende seg til klager etter at oppdraget var avsluttet og klager representert ved ny advokat. Disiplinærnemnden fant det særlig klanderverdig at advokaten oppsøkte klageren i hennes hjem. Salæret ble nedsatt, og advokaten meddelt advarsel.
Utvalg (2015)ADA-2015-D45 (Displinærnemnden)
Oversendelse av avtaleutkast til motparten uten at klienten på forhånd hadde sett og godkjent hele innholdet i avtalen ansett som stridende mot plikten til å ivareta klientens interesser etter Regler for god advokatskikk pkt. 1.2, og for øvrig etter nemndens syn også egnet til å svekke advokatstandens anseelse, jfr. pkt. 1.3. Vedrørende etterfølgende mailkorrespondanse til motpartens advokat uttalte nemnden at plikten til å ivareta sin klients interesser ikke opphører etter at klienten har skiftet advokatforbindelse.
Utvalg (2015)ADA-2015-D40 (Disiplinærnemnden)
Manglende undersøkelse av testators sjelsevner ansett som uaktsomt og stridende mot advokatens plikt til å ivareta klientenes interesser etter Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 så vel som egnet til å skade advokatstandens anseelse etter pkt. 1.3.
Nemnd (2014)ADA-2014-D103 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde gitt uttrykk for uriktig rettsoppfatning til klienten i utlendingssak. Denne rettsoppfatningen kunne få alvorlige konsekvenser for klienten. Videre benyttet advokaten seg av en juridisk konsulent som var fradømt sin advokatbevilling. Konsulenten hadde en sentral rolle i saken, og advokaten orienterte ikke klienten om konsulentens alvorlige forhold. Disiplinærnemnden kom til at advokaten opptrådte i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.2, 1.3 og 3.1.2, og fikk salæret nedsatt til kl. 0. Advokaten var tidligere meddelt advarsel for tilsvarende brudd, og Disiplinærnemnden underrettet Tilsynsrådet for Advokater om sin bekymring for advokatens skikkethet som advokat. Det ble derfor ikke gitt sanksjon
Nemnd (2014)ADA-2014-D162 (Disiplinærnemnden)
Advokaten brukte svært lang tid på å oppdatere sin klient om helt sentrale deler av saken under prosedyreoppdrag. Advokatens håndtering av oppdraget bar preg av stadige forsinkelser, gjentatte endringer av avtaler på kort varsel, vanskelig tilgjengelighet og manglende orientering om sakens gang. Disiplinærnemnden kom til at den mangelfulle håndteringen av oppdraget var i strid med plikten til å ivareta klientens interesse etter beste evne etter Regler for god advokatskikk punkt 1.2 andre ledd. Videre fant Disiplinærnemnden at måten oppdraget ble utført på, og særlig det forhold at advokaten ikke hadde latt høre fra seg etter at klager informerte ham om at Høyesteretts ankeutvalg allerede hadde avvist anken, var forhold som egnet seg til å svekke advokatstandens anseelse og utgjorde brudd på Regler for god advokatskikk punkt. 1.3. Det forelå også brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2. Advokaten ble meddelt irettesettelse.
Nemnd (2012)ADA-2012-D166 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto et eiendomsselskap, og hadde i den forbindelse påtatt seg å gjennomføre et økonomisk sluttoppgjør mellom flere parter. Et slikt sluttoppgjør medførte ikke at klientforholdet endret seg, og advokaten var ikke å anse som klagers advokat. Disiplinærnemnden kom til at advokaten ikke hadde påtatt seg å være advokat for flere parter med ulike interesser. Advokatens handlemåte var da i samsvar med Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 og 1.3.
Nemnd (2011)ADA-2011-D19 (Disiplinærnemnden)
Advokaten opptrådte som testamentsfullbyrder i et dødsbo. Det oppstod tvist mellom arvingene og innklagede om hvordan en leilighet skulle realiseres. Det ble først reist spørsmål om innklagede hadde personlig økonomisk interesse i saken. Nemnden fant at et sideoppdrag i dette tilfellet fremstod som eneste motiv for hovedoppdraget. På denne bakgrunn hadde innklagede overtrådt Regler for god advokatskikk punkt 2.1.1 og 2.1.2. Innklagede hadde ikke fulgt sine klienters instrukser og nemnden fant at hun ikke hadde opptrådt saklig og korrekt etter reglenes punkt 1.3. Advokaten etterlevde heller ikke en kjennelse fra tingretten. Uansett motiv for dette, kom nemnden til at innklagede hadde handlet i strid med reglenes punkt 1.2, 1.3, og 4.1. For dette ble innklagede meddelt en advarsel. Nemnden kom videre til at det var krevd salær utover det innklagede hadde krav på. Klagerne ble tilkjent saksomkostninger.
Utvalg (2010)ADA-2010-58 (Disiplinærutvalget for Oslo Krets)
Advokaten bistod den ene parten i en sak som ble behandlet i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Disiplinærutvalget kom til at advokaten hadde overtrådt Regler for god advokatskikk punkt. 4.1 ved ikke å sende inn sykemelding til fylkesnemnden ved uteblivelse fra et møte. Videre fant utvalget at advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt. 4.3, jf. punkt 4.8, ved at han ikke besvarte skriftlig innkalling til et nytt berammet møte. Utvalget fant det også godtgjort at advokaten ikke hadde satt seg ordentlig inn i saken slik Regler for god advokatskikk punkt. 4.3 krever, da han møtte til nye forhandlinger. Disiplinærutvalget fant det videre sterkt kritikkverdig at advokaten hevdet at forsinkede flyavganger var grunnen til at han kom for sent til møtet når dette ikke var tilfellet. Utvalget mente at en slik opptreden var helt uakseptabel og egnet til å skade standens og yrkets anseelse, jfr. Regler for god advokatskikk punkt 1.3 og punkt 4.1. Utvalget fant det dessuten klart at advokaten ikke hadde fulgt opp sin klient tilstrekkelig, og at han heller ikke hadde drevet saken frem med den omsorg og det tempo som følger av Regler for god advokatskikk punkt 1.2 og punkt 4.3.Utvalget fant det riktig å meddele advokaten en advarsel på bakgrunn av at han gjentatte ganger årene i forveien hadde blitt innklaget og funnet å ha opptrådt i strid med de etiske reglene.
Nemnd (2010)ADA-2010-D128 (Disiplinærnemnden)
Klagen gjelder innklagedes bistand i forbindelse med en avtale mellom innklagede, klager og en tredjeperson om inndriving av krav klager hadde mot ulike debitorer. Det ble først vurdert om innklagede hadde gitt tilstrekkelige opplysninger om behandlingsgebyret. Innklagedes manglende fokus på dette ble vurdert, og nemnden kom til at han ikke hadde sviktet sin informasjonsplikt. Videre vurderte nemnden innklagedes måte å kreve dekningen av sine kostnader på. Nemnden kom i likhet med utvalget til at Regler for god advokatskikk punkt 1.2 og 1.3 var overtrådt. Det ble etter dette vurdert hvordan innklagede hadde beregnet sitt salær. Nemnden la til grunn at saken ikke var et vanlig inkassooppdrag. Da det oppstod uklarheter om hvordan salæret var blitt beregnet, mente nemnden at tvilen måtte gå utover advokaten. Innklagede hadde derfor opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 2.1.2. Innklagede ble meddelt en advarsel.
Nemnd (2009)ADA-2009-D122 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto klager i en arbeidstvist. Klager mente at advokaten ikke gjorde et tilfredsstillende arbeid, og at han beregnet seg et for høyt salær. Disiplinærnemnden fant at advokaten hadde gjort et mangelfullt arbeid av en slik karakter at Regler for god advokatskikk punkt 1.2 var overtrådt. Advokaten hadde gitt uttrykk for å være medlem av Advokatforeningen selv om han ikke var det. Dette mente Nemnden var i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3, om saklig og korrekt opptreden. For overtredelsene ble advokaten meddelt kritikk, mens det samlede salær på kr 25.625,- inkl. mva. ble nedsatt til kr 15.000,- inkl. mva.
Utvalg (2009)ADA-2009-23 (Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark kretser)
Advokaten bisto klagers motpart i en sivil tvist. I den forbindelse kom advokaten med utsagn om klager i et brev, som klager opplevde som krenkende. Disiplinærutvalget fant at advokatens utsagn om klager var unødvendige og usaklige, og at advokaten dermed hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3.
Nemnd (2008)ADA-2008-D208 (Disiplinærnemnden)
Klager var bostyrer i et konkursbo, mens innklagede advokat i forkant av konkursen hadde bistått konkursdebitor. Etter konkursen fortsatte advokaten å bistå debitor ved dets styre under konkurs samt debitors daglige leder privat. Klager hevdet at advokaten i den forbindelse hadde opptrådt i strid med flere bestemmelser i Regler for god advokatskikk. Disiplinærnemnden kom til et delvis annet resultat enn disiplinærutvalget, og mente at advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3 ved vedkommendes karakteristikker av klager i flere sammenhenger. Advokaten ble meddelt kritikk for forholdet.
Nemnd (2007)ADA-2007-D4 (Disiplinærnemnden)
Advokaten ble innklaget av advokaten til sin klients motpart i forbindelse med en rettslig tvist. Klagen gjaldt et varsel om politianmeldelse som innklagede advokat skal ha fremsatt overfor klager i forbindelse med krav om utbetaling av et forliksbeløp. Siden klager ikke hadde besvart advokatens henvendelser, fant Disiplinærnemnden at advokaten ikke hadde overtrådt Regler for god advokatskikk ved sine henvendelser til klager.
Nemnd (2007)ADA-2007-D67 (Disiplinærnemnden)
Advokaten, som tidligere hadde vært klagers forsvarer, uttalte seg til media om sin tidligere klients dyre armbåndsur. Klager var dømt til å betale et stort erstatningsbeløp til staten. Disiplinærnemnden var enig med utvalget i at advokaten hadde en lojalitetsplikt overfor klager som fortsatt måtte respekteres, og at uttalelsen kom på et tidspunkt hvor klagerens sak fortsatt var til behandling for mulig gjenopptakelse. På bakgrunn av dette måtte advokaten da forstå at uttalelsen åpenbart ikke var i tråd med den tidligere klientens interesse, og advokaten ble følgelig funnet å ha overtrådt Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 annet ledd og pkt. 1.3. Advokaten ble meddelt en advarsel under henvisning til at det forelå flere saker mot advokaten som det var ønskelig å reageres mot under ett.
Nemnd (2007)ADA-2007-D93 (Disiplinærnemnden)
Disiplinærnemnden kom til at de sterke negative personkarakteristikkene advokaten hadde brukt om motparten, ikke innebar brudd på Regler for god advokatskikk. Advokaten hadde etter Disiplinærnemndens syn forsikret seg om at negative personkarakteristikker var dekkende for klientens syn, og at dette også kunne underbygges gjennom vitneførsel under hovedforhandlingen. Helhetsbildet av klager som søkes beskrevet og relevansen av dette i forhold til rettens vurdering av besøksrett, er akseptabelt og ikke i strid med innklagedes plikter etter Regler for god advokatskikk.
Nemnd (2007)ADA-2007-D114 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk ved å benytte en sakkyndigrapport som var ment til et annet formål, til å inngi bekymringsmelding til barnevernet. Det ble lagt vekt på at dette var gjort på vegne av sin klient og var en del av forsvarlig ivaretagelse av sin klients interesser. Videre var det heller ikke brudd på Regler for god advokatskikk å gi opplysninger til barnevernet og oppfordret disse til å kontakte klienten og klientens mor for verifisering. Disiplinærnemnden fremholder at advokaten gikk relativt langt i sine karakteristikker, men at det fremgikk klart at dette ikke var advokatens egne karakteristikker.
Nemnd (2007)ADA-2007-D167 (Disiplinærnemnden)
Advokaten lot det gå over 4 år fra oppdraget skulle vært gjennomført til skjøte ble tinglyst. Når beslutning ble avsagt var urådighetserklæring fremdeles ikke slettet og advokaten besvarte heller ikke klagers henvendelser. Disiplinærnemnden fant at advokaten hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 2.ledd og 3.1.2. For sin opptreden ble advokaten ilagt en advarsel. Nemnden fant også at advokaten ikke kunne kreve salær for sitt arbeid med tinglysningen og sletting av heftelse.
Nemnd (2007)ADA-2007-D187 (Disiplinærnemnden)
Disiplinærnemnden kom til et annet resultat enn disiplinærutvalgt etter en vurdering av advokatens uttalelser om motpartens psykiske tilstand. Disiplinærnemnden la vekt på at uttalelsen synes å være en gjengivelse av klientens oppfatning. Advokaten har krav på å ikke bli identifisert med klientens synspunkt og advokaten ble derfor frifunnet.
Utvalg (2007)ADA-2007-19A (Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland, Haugesund kretser)
Advokaten skulle skrive et brev til motpartens advokat. Dette ble ikke lagt frem for klientene før det ble sendt. Klientene mente advokaten ikke hadde holdt seg til det de ble enige om. Disiplinærutvalget fant at advokaten ikke hadde handlet i strid med Regler for god advokatskikk. Uttalt at en advokat må kunne skrive på vegne av sin klient uten å legge det frem for denne, med unntak av i stor og komplekse saker der brevet eller prosesskriftet kan få en helt avgjørende betydning.
Utvalg (2007)ADA-2007-43 (Oslo krets)
Advokaten representerte klagers motpart ved inndrivelse av idømte saksomkostninger mot klager etter en dom. Da klager ikke betalte beløpet ved forfall fremsatte advokaten frist om betaling, med knappere frist enn det inkassoloven oppstiller, samtidig som at advokaten opplyste at pressen ville bli informert dersom salæret ikke ble innbetalt samme dag. Disiplinærutvalget fant dette uakseptabelt, og mente at forholdet ble ytterligere skjerpet ved at advokatens egeninteresse i saken syntes å ha vært styrende for advokatens opptreden samtidig som at advokaten til fulle var kjent med regelverket og følgelig de frister som gjaldt for forholdet. Advokaten ble således funnet å ha brutt Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 jfr. pkt. 3.1.2, pkt. 2.1.1, samt pkt. 1.3.
Nemnd (2006)ADA-2006-D59 (Disiplinærnemnden)
Klagen gjaldt en tvist der advokaten representerte klagers motpart, og hvor advokaten i et TV-intervju ga uttrykk for at en innkommet stevning mot hans klient var et forsøk på å sverte vedkommende. Disiplinærnemnden kom til at advokatens uttalelse til media ikke gikk ut over hva som var nødvendig for å ivareta sin klients interesse.
Nemnd (2006)ADA-2006-D90 (Disiplinærnemnden)
Salær. Avslutning av oppdrag. Veiledningsansvar for advokatfullmektig. Overlate oppdraget til fullmektigen. Klienten hadde krav på begrunnelse når advokaten frasa seg oppdraget. Advokaten utviste manglende veilednings- og underretningsansvar til fullmektigen og opptrådte på den måten i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Det var videre i strid med de etiske regler i dette tilfellet å overlate oppdraget til fullmektigen. Disiplinærutvalget hadde satt salæret ned fra totalt kr 119.335,- til kr 90.000,-. Disiplinærnemnden satte dette ytterligere ned, til kr 70.000,- inkl. mva.
Nemnd (2006)ADA-2006-D97 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde bistått klagerne i forbindelse med et utbyggingsprosjekt. Samtidig som at advokaten hadde bistått klagerne hadde advokaten inngått avtale med utbygger om rett til megling, salg og utleie av de fremtidige leiligheter på eiendommen. Advokaten ble for dette funnet å ha handlet i strid med sine klienters interesser, jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 og 1.3, i strid med sin uavhengighet, jfr. pkt 2.1.1., 2.1.2., og i strid med regler om interessekonflikter, jfr. pkt 3.2.1 og 3.2.2. Videre ble advokaten funnet å ha handlet i strid med taushetsplikten, jfr. pkt 2.3.1 ved å ha redegjort for de ulike postene i salærkravet mot klagerne overfor en eiendomsmegler. Advokaten ble heller ikke funnet å ha redegjort på en tilfredsstillende måte overfor klagerne hvordan salæret var beregnet, samt at salæret ble funnet for høyt. Følgelig var reglenes pkt 3.3.1 ikke overholdt. Salæret ble nedsatt fra kr 490.468,- til kr 150.000,-. Advokaten måtte også dekke klagernes saksomkostninger på kr 30.000,-. For disse overtredelser ble advokaten gitt en advarsel.
Nemnd (2006)ADA-2006-D163 (Disiplinærnemnden)
Interne rutiner, sykdom, forglemmelser. Tilbakeføring til klientkonto. Tilbakebetalingen til klientkontoen fant sted to måneder etter at den kunne ha funnet sted. Sykdom kombinert med forglemmelse hos de ansatte kan ikke automatisk innebære brudd på Regler for god advokatskikk så lenge den ansvarlige advokat ikke på subjektivt grunnlag kan lastes konkret for at utbetalingen ikke fant sted som forutsatt. Forsinkelser bør i utgangspunktet ikke forekomme og man bør ha interne rutiner for dette. Men klager kunne selv ved å ta en telefon til advokaten fått pengene overført på et tidligere tidspunkt. Under en helhetsvurdering kom man under tvil til at advokaten ikke hadde brutt Regler for god advokatskikk.
Utvalg (2006)ADA-2006-94 (Oslo krets)
Bruk av feilsendt dokument. Ivaretakelse av sin klients interesse. Advokaten benyttet et dokument fra motparten som feilaktig ble sendt til hans kontor som bilag til et prosesskriv uten at utvalget kunne se at dette var i strid med Regler for god advokatskikk. Utvalget viser til en tidligere avgjørelse og uttaler at utgangspunktet er at bruk av informasjon som er mottatt ved en feil fra motpartens advokats side, ikke er i strid med Regler for god advokatskikk når mottaker ikke var å klandre for feilen fra den annen side. Mottakeren hadde ikke fått varsel om feilsendingen før han hadde gjort seg kjent med innholdet. I slike situasjoner må plikten til å ivareta sin klients interesse være avgjørende.
Utvalg (2006)ADA-2006-105 (Oslo krets)
Saklig og korrekt opptreden. Unnlatelse av å gi retten korrekt informasjon. Sakens opplysning. Advarsel. Saksomkostninger. Advokaten hadde ikke oppgitt motpartens advokats navn til retten og heller ikke gitt korrekte opplysninger til retten. Advokaten hadde konkret anmodet om at rettens beslutning skulle unndras kontradiksjon. Utvalget fant at advokatens opptreden fremstår som en bevisst villedning av retten og et forsettlig forsøk på å hindre sakens opplysning. Ved å overtre Regler for god advokatskikk pkt. 1.2, 1.3 og 4.2 har advokaten overtrådt sentrale bestemmelser og ila advokaten en advarsel samt påla ham å dekke klagers saksomkostninger med kr 5.000,-.
Utvalg (2006)ADA-2006-18 (Østfold og Follo, Romerike og Hedmark kretser)
Interessekonflikt. Oppdrag mot tidligere klient. Salær. Advokaten ble engasjert i et sameie etter at det hadde oppstått en konflikt. Advokaten deltok på sameiemøtet og det oppsto en opphetet diskusjon hvor advokaten kom med uheldige uttalelser. Etter at dette oppdraget var avsluttet bisto han naboeiendommen i en tomtereguleringssak hvor det aktuelle sameiet ble dratt inn. Samtidig ble advokaten igjen engasjert av styrets leder i sameiet og deltok på møtet hvor tomtereguleringssaken ble tema. Uttalt at en advokat ikke skal komme med karakteristikker eller omtale av motpart eller andre som er personlig krenkende og som ikke gjelder saken eller ikke er nødvendige for å ivareta klientens interesser. Advokaten hadde ved sin opptreden brutt Regler for god advokatskikk punkt 1.2, 1.3, 3.2.1 og 3.2.2. Salæret sto i rimelig forhold til arbeidets omfang. Uttalt at disiplinærutvalget ikke har hjemmel til å etterkomme klagers påstand om at advokaten skulle fratre saken.
Nemnd (2005)ADA-2005-D92 (Disiplinærnemnden)
Uttalelser til media. Fortrolighet. Taushet. Uttalt at alminnelige prosessregler skal legges til grunn for nemndens behandling. Plikten til fortrolighet omfatter i utgangspunktet enhver opplysning advokaten mottar i en sak og må vurderes ut fra bestemmelsens formål. Opplysninger må ikke spres utover hva som er nødvendig for å ivareta klientens interesser. Advokaten hadde her handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 tredje ledd og 2.3.2 annet ledd.
Nemnd (2005)ADA-2005-D167 (Disiplinærnemnden)
Advokaten representerte klagers motpart. Klagerne reagerte på formen som ble brukt i et brev skrevet av innklagede advokat. Disiplinærnemnden fant at advokaten kun hadde referert til sin klients påstand og at han derfor etter de advokatetiske reglers punkt 1.2, 3. ledd måtte ha krav på ikke å bli identifisert med klientens syn.
Nemnd (2005)ADA-2005-D178 (Disiplinærnemnden)
Advokaten søkte om etterbevilgning av fritt rettsråd fra Fylkesmannen etter at oppdraget var avsluttet og fikk søknaden delvis etterkommet. Disiplinærnemnden fant at advokatens bakgrunn for å henvende seg til Fylkesmannen var motivert av den pågående salærtvisten med klager, og at innklagede ved dette ivaretok egne interesser på bekostning av klientens interesser, i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.2. Disiplinærnemnden mente at forholdet var grovt og at det er grunnlag for en forsterket reaksjon.
Utvalg (2005)ADA-2005-32 (Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland, Haugesund kretser)
Regler for god advokatskikk og salær. Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk, og salæret var ikke for høyt. Det understrekes at disiplinærutvalget ikke har formell kompetanse til å vurdere advokatens faglige/juridiske arbeid i saken. Momentene for vurdering av salær nevnes.
Utvalg (2005)ADA-2005-49 (Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland, Haugesund kretser)
Informasjonsplikt, fri rettshjelp. Regler for god advokatskikk pkt. 3.4 inneholder en informasjonsplikt om rettshjelpsordninger, men i sammenheng med pkt. 1.2 må dette også forstås som en plikt til ikke bare å informere klienten, men også følge opp saken med forsikringsselskapet. Selv om innklaget advokat overtok saken fra en annen advokat burde han ha undersøkt forholdet til rettshjelpsordningene. Ved ikke å ha gjort dette brøt advokaten Regler for god advokatskikk. Krav om erstatning faller utenfor disiplinærmyndighetenes myndighetsområde
Utvalg (2005)ADA-2005-29 (Oslo krets)
Taushetsplikt. Selektiv utvelgelse ved oversendelse av dokumenter. Advokaten opptrådte i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 2.3.2 ved å bryte taushets- og fortrolighetsplikten i henhold til lov. Selv om dette skulle være for å ivareta sin egen klients interesse i tråd med de etiske reglers pkt. 1.2 er begrensningen at det finner sted innenfor lovens ramme, hvilket utvalget i denne forbindelse henviser til Rt-1983-430. Advokaten hadde foretatt et selektivt utvalg av dokumenter til vedkommendes ugunst ved oversendelse til trygdekontoret. Utvalget påpekte at dette var uheldig da det kunne medføre at beslutning ble tatt på feilaktig grunnlag, men bruddet må vurderes ut fra motpartens tilgang på dokumentene. Derfor var advokatens opptreden etter en totalvurdering ikke tilfredsstillende, men ikke tilstrekkelig til å innebære brudd på Regler for god advokatskikk pkt 1.2 1.ledd.
Utvalg (2005)ADA-2005-137 (Oslo krets)
Uttalelser til media. Avvisning, identisk saksforhold. Advokaten hadde blitt sitert i media. Uvalget kom frem til at advokaten ikke hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 1.2., 1.3. og 2.4.2, da risikoen for feilsitat var tilstede. Saken ble avvist med den begrunnelse at den åpenbart ikke ville føre frem, da identisk sak med andre klagere var behandlet tidligere uten å føre frem.
Utvalg (2005)ADA-2005-179 (Oslo krets)
Kvalitetsvurdering. Det forelå klare feil eller forsømmelser i advokatens arbeid og disiplinærutvalget foretok derfor en vurdering av advokatens arbeid og faglige utførelse. Advokaten hadde opptrådt i strid med eiendomsmeglingsloven § 3-1 ved ikke å overholde omsorgsplikten. Han unnlot å foreta nærmere undersøkelser når det forelå grunn til å tvile på kjøpers betalingsevne. Disiplinærutvalgets kompetanse til å overprøve advokatens salær kommer analogisk til anvendelse ved overprøving av advokatens provisjonskrav etter lov om eiendomsmegling. Advokatens vederlagskrav falt bort.
Nemnd (2004)ADA-2004-D155 (Disiplinærnemnden)
Advokatens formulering i brevs form til motpart. Advokaten hadde sendt brev til motparten etter at dom hadde falt i saken. Brevets innhold var forvirrende og egnet til å krenke vedkommende. Advokaten gikk lengre enn nødvendig for å ivareta sin klients interesser og dette utgjorde brudd på Regler for god advokatskikk pkt 1.2. og 1.3.
Nemnd (2001)ADA-2001-D72 (Disiplinærnemnden)
Uttalt som en generell regel at disiplinærmyndighetene bare i begrenset utstrekning kan ta stilling til, og eventuelt overprøve, kvaliteten på de råd advokaten gir i anledning behandlingen av konkrete saker. For at advokatens faglige utførelse av et oppdrag skal anses som brudd på Regler for god advokatskikk, må det foreligge klare feil/forsømmelser fra advokatens side.
Utvalg (2001)ADA-2001-36 (Bergen krets mfl.)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk og ikke ivaretatt sin klients interesser ved ikke selv å undersøke relevante dokumenter i Statsarkivet i en jordskiftesak
Utvalg (2001)ADA-2001-43 (Oppland krets mfl.)
Advokaten hadde i brev omtalt motparten og dennes advokat på en slik måte at motpartens advokat ble identifisert med motpartens standpunkter og interesser. Dette ble ansett for å være i strid med pkt. 1.2 tredje ledd.
Nemnd (2000)ADA-2000-D92 (Disiplinærnemnden)
Det var klaget over kvaliteten på det utførte arbeid. Disiplinærnemnden fant ikke at det forelå brudd på de advokatetiske regler hva gjaldt det arbeid som var utført. Som en generell regel uttalte Disiplinærnemnden «at disiplinærmyndighetene bare i begrenset utstrekning kan ta stilling til og eventuelt overprøve kvaliteten på de råd advokaten gir i anledning behandlingen av konkrete saker. For at advokatens faglige utførelse av et oppdrag skal anses for brudd på Regler for god advokatskikk, må det foreligge klare feil eller forsømmelser fra advokatens side».
Nemnd (1998)ADA-1998-D81 (Disiplinærnemnden)
Det ble ikke ansett i strid med god advokatskikk at advokaten hadde meddelt at han ikke ville påta seg oppdraget dersom det kom inn under ordningen for fri rettshjelp, jfr. pkt. 1.2 femte ledd.
Nemnd (1997)ADA-1997-D40 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å bebude erstatningssøksmål dersom motparten ikke dokumenterte påstander om klienten. Under henvisning til pkt. 1.2 annet ledd uttalte nemnden at advokaten selv må ta standpunkt til hvorledes egen klients interesser best kan ivaretas i hvert enkelt tilfelle og at han eller hun må gis vide rammer i denne vurderingen. Uttalt at det sier seg selv at selve motpartskonstellasjonen vil føre til at motparten ofte vil være misfornøyd og uenig med hvordan en advokat ivaretar sin klients interesser.
Utvalg (1995)U bind VII (Oslo krets 1995) s. 440
Uttalelse om advokatens plikt og adgang til å være talsmann for sin klient og dennes, til dels kontroversielle, standpunkter og formuleringer uten selv å bli identifisert med disse. Uttalt at advokatens argumentasjon etter utvalgets syn gikk noe langt i retning av hva en advokat kan videreformidle av klientens syn, ikke bare når det gjelder faktiske forhold, men også med hensyn til grensen mellom rett og urett. Presisert at advokaten plikter å gjøre seg opp en faglig fundert mening om grunnlaget for de karakteristikker som klienten ønsker å benytte.
Utvalg (1993)U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1993) s. 540
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å orientere klienten om andre fremgangsmåter enn å ta ut stevning i en barnefordelingssak. Advokaten burde også ha orientert om muligheten for å bli ilagt saksomkostninger.
Utvalg (1993)U bind VI (Møre og Romsdal krets mfl. 1993) s. 560
Etter omstendighetene var det ikke strid med god advokatskikk at advokaten hadde opplyst i retten at en tomt som var del av et skifteoppgjør, ville bli tillatt fradelt. At opplysningen ble gitt, var ikke til klientens fordel, men disiplinærutvalget var enig med advokaten i at advokatens sannhetsplikt måtte gå foran klientens interesser i dette tilfelle, jfr. pkt. 1.2 første ledd.
Nemnd (1993)U bind VI (Disiplinærnemnden 1993) s. 587
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk, jfr. pkt. 1.2 annet ledd, ved ikke å gjøre klienten oppmerksom på muligheten for foreldelse og ved ikke å ta skritt for å avverge foreldelse.
Nemnd (1992)U bind VI (Disiplinærnemnden 1992) s. 183
Disiplinærnemnda kom til at advokatens rådgivning overfor klienten var så kvalifisert dårlig at den stred mot Regler for god advokatskikk. Advokaten burde ha opplyst klienten om at hans krav var foreldet, og han burde ha orientert om at det ved uttakelse av forliksklage og senere stevning ville påløpe gebyrer og omkostninger som høyst sannsynlig ville være bortkastet.
Nemnd (1992)U bind VI (Disiplinærnemnden 1992) s. 345
Advokaten hadde gitt råd om at oppgjør fra arbeidsgiver i en oppsigelsessak ikke medførte skatteplikt. At utbetalingen ville være skattefri, var åpenbart uriktig og uttalelsen så kritikkverdig at nemnda fant advokatens rådgivning i strid med god advokatskikk.
Nemnd (1991)U bind VI (Disiplinærnemnden 1991) s. 107
Advokaten ble ikke funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk i forbindelse med prosessoppdrag i sak vedrørende krav og motkrav i leasingforhold. Nemnda uttalte at «ikke enhver feil som kan lede til erstatningsansvar, med nødvendighet representerer brudd på foreningens etiske regler, liksom et brudd på de etiske regler ikke nødvendigvis leder til erstatningsansvar».
Nemnd (1990)U bind V (Disiplinærnemnden 1990) s. 382
Advokaten ble funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved at han i brev til motpartens advokat hadde identifisert denne med motparten.
Utvalg (1990)U bind V (Oslo krets 1990) s. 507
Saken gjaldt bistand til klageren i forbindelse med løslatelse etter pågripelse av politiet. Klienten var misfornøyd med den måte advokaten hadde opptrådt på. Advokaten hadde ikke overtrådt Regler for god advokatskikk. Disiplinærutvalget uttalte at det er en advokats primæroppgave å ivareta sin klients interesser etter beste evne innen lovens rammer, og at det ligger i sakens natur at det kan oppstå uenighet mellom advokaten og klienten med hensyn til hva som tjener klientens interesser best. Uttalt at advokaten har plikt til å foreta sin vurdering på et selvstendig og fritt grunnlag og hvis klienten ikke vil følge de råd advokaten gir, har advokaten rett til å nekte å fullføre oppdraget.
Nemnd (1984)U bind IV (Disiplinærnemnden 1984) s. 7
Saken gjaldt krav til advokaters forsvarlige rådgivning. Advokaten hadde ikke ivaretatt klientens interesser på en rimelig måte, og mangelfull utførelse av oppdraget ble antatt å stride mot god advokatskikk. Advokaten hadde bistått eieren av en kai ved skjønn i forbindelse med kommunens innløsning av kaien. Advokaten hadde ikke vurdert de forskjellige mulige oppgjørsmåter og de skattemessige konsekvenser for klienten.
Nemnd (1979)U bind II (Disiplinærnemnden 1979) s. 327
Advokaten hadde skrevet brev til sin klient, som klienten uten å kontakte advokaten hadde overlevert til motparten. Motpartens advokat innklaget advokaten til disiplinærmyndighetene på grunnlag av uttalelser i brevet. Disiplinærnemnden fant at de påklagede avsnitt i brevet ikke ga tilstrekkelig grunnlag for klage til disiplinærmyndighetene, og advokaten ble ikke funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk. Nemnden uttalte at saken hadde betydelig prinsipiell interesse idet den angikk den grad av integritet en advokat måtte ha overfor til sin klient. Beskyttelsen av denne integritet ble ansett som et helt sentralt ledd i advokatyrket.
Nemnd (1977)U bind II (Disiplinærnemnden 1977) s. 180
Etter å ha innhentet de nødvendige opplysninger fant advokaten ikke å ville påta seg prosessoppdrag da han mente at saken ikke var prosedabel. Det ble ansett godtgjort at advokaten ikke på bindende måte hadde påtatt seg saksanlegget og han hadde da anledning til ikke å påta seg oppdraget. Dette gjaldt selv om advokaten på et tidligere tidspunkt burde ha forstått at det forelå misforståelse om oppdraget mellom ham og klageren.
Nemnd (1975)U bind I (Disiplinærnemnden 1975) s. 359
Advokaten ble ikke funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å påta seg oppdrag om bistand med søknad om gjenopptakelse av rettssak og søknad om billighetserstatning selv om han tidligere hadde bistått i saken under den ordinære domstolsbehandling.
-
Advokatens opptreden1)
En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt2). Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse3).1)Bestemmelsen, som har vært uendret siden 1967, fastslår innledningsvis at advokaten i sin yrkesutøvelse skal «opptre saklig og korrekt». Dette er et selvsagt krav, og det kan synes overflødig å ha med en generell formulering av denne art i de etiske regler. Det er likevel nyttig å ha en slik regel. Den fanger opp alle tilfelle av opptreden som må anses å være i strid med god advokatskikk og som ikke er regulert i noen av de øvrige mer spesifikt utformede bestemmelsene.
Advokatstanden er en viktig del av rettspleien. Derfor er advokatenes opptreden til syvende og sist også et spørsmål om tilliten til rettssystemet. Det blir av disse grunner hyppig vist til pkt. 1.3 første punktum i disiplinærorganenes avgjørelser, Advokatbladets undersøkelse av alle disiplinærfellelser fra 2013 til 2017 viser at dette er den bestemmelsen som figurerer flest ganger i fellende avgjørelser. Dessuten understreker pkt. 1.3 første punktum kravet til saklig opptreden, noe som ikke alltid etterleves i praksis, jfr. nedenfor.2)Samtidig som advokaten skal opptre saklig og korrekt, skal advokaten etter beste evne ivareta klientens interesser, jfr. pkt. 1.2 annet ledd. Hensynet til klientens interesser tilsier at advokaten må ha vide grenser for sin opptreden og ytringsfrihet. Advokaten kan imidlertid ikke komme med karakteristikker eller omtale av motpart eller andre som er personlig krenkende og som ikke gjelder saken eller ikke er nødvendige for å ivareta klientens interesser, jfr. avgjørelsene i U bind IV (Disiplinærnemnden 1986) s. 289, U bind IV (Disiplinærnemnden 1986) s. 308, U bind VI (Møre og Romsdal krets mfl. 1992) s. 288 og ADA-2001-12 (Oppland krets mfl.). Advokaten må her ha rommelige grenser for sitt skjønn og hvorledes han vil tolke de opplysninger som foreligger i en sak, jfr. U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 113, ADA-1997-D4 (Disiplinærnemnden) og ADA-2000-D32 (Disiplinærnemnden). Advokaten kan imidlertid ikke uttale seg mot bedre vitende når det gjelder faktiske forhold, jfr. U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 177.
I kravet om at advokaten skal opptre saklig og korrekt, ligger det også en aktsomhetsplikt. Advokaten kan ikke blindt stole på de opplysninger han får fra sin klient, særlig ikke når disse innebærer grove beskyldninger som kan ramme andre. Advokaten må i slike tilfelle enten foreta undersøkelser eller ta nødvendige reservasjoner i sine uttalelser, f.eks. ved å la det klart fremgå at det er en gjengivelse av klientens oppfatning av situasjonen. Se til illustrasjon avgjørelsene i U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 281, U bind V (Møre og Romsdal krets mfl. 1989) s. 418, ADA-2005-D108 (Disiplinærnemnden), ADA-2005-D124 (Disiplinærnemnden) og ADA-2007-D61 (Disiplinærnemnden). Plikten til å foreta nødvendige undersøkelser gjelder også ved omtale av motpartens advokat og dennes forhold til RGA, se ADA-2016-116. Spørsmål som gjelder advokatens ytringsfrihet er inngående behandlet av Halvorsen, s. 142 flg. Etter en grundig gjennomgang av disiplinærorganenes praksis foretar Halvorsen (s. 181) følgende oppsummering:
«Vi må være varsomme med å legge andre bånd på ytringsfriheten enn de som følger av det generellekrav om at det utvises tilbørlig aktsomhet, og som innebærer
– at advokaten holder seg til sak og ikke går på person,
– at advokatens språkbruk er anstendig og sømmelig,
– at advokaten ikke farer med usannheter, samt
– at advokaten i forestående og verserende rettssaker ikke øver opinionstrykk på domstolene, men slik at det iakttas
– at advokaten ikke skader standens eller yrkets anseelse, og
– at advokaten gjør det klart om han opptrer profesjonelt på vegne av andre, eller om han opptrer som privatperson.»Det som er uttalt, har fortsatt gyldighet. Det kan legges til at advokaten ikke må gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta sin klients interesser, men at advokaten her må ha vide grenser for sitt skjønn. Innebærer advokatens uttalelser alvorlige beskyldninger som rammer andre, er det særlig grunn til å understreke advokatens aktsomhetsplikt.
Det er flere eksempler i disiplinærorganenes praksis hvor bruk av trusler, f. eks. politianmeldelse eller oppslag i pressen, har vært ansett som stridende mot kravet til saklig og korrekt opptreden i pkt. 1.3. Som påpekt av Halvorsen (s. 180) behøver det ikke være noe kritikkverdig i å fremsette trusler, men forutsetningen må da være at man truer med noe man har lov til å gjøre for å oppnå noe man rettmessig har krav på. I tillegg må det kreves at det er saklig sammenheng mellom det forhold trusselen gjelder og det saksforhold som kravet refererer seg til, jfr. avgjørelsene i U bind II (Hedmark krets 1979) s. 353 og U bind V (Oppland krets mfl. 1990) s. 445.
3)Det følger videre av bestemmelsen at advokaten må «unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse». Standens anseelse kan i enkelte saker bli skadet dersom advokaten identifiseres med sin klient. Det vil fra tid til annen, og særlig i straffesaker, være advokatens plikt å forsvare personer som har begått handlinger eller kommet med uttalelser, som vekker sterk motvilje, f.eks. i forbindelse med særlig provoserende forbrytelser eller annet avvik fra akseptert adferdsnorm. Under slike omstendigheter er det ekstra viktig at advokaten har en reflektert holdning til sin rolle. Ved sin opptreden skal advokaten ivareta sin klients interesser og samtidig unngå identifikasjon.
Standens anseelse kan også bli skadet ved kritikkverdig opptreden i forbindelse med den måten advokaten utfører et oppdrag på, eller ved opptreden som ikke anses som «renhårig» eller som ellers oppfattes som sterkt kritikkverdig. Det er disse sistnevnte former for opptreden bestemmelsen tar sikte på å forhindre.
Et eksempel på slik opptreden finnes i Rt. 2011 s. 1, der to advokater ble dømt for brudd på straffeloven 1902§ 317 etter at de bisto en klient med å inndrive lån som var gitt av midler som overveiende sannsynlig var et resultat av en straffbar handling.
Et annet eksempel er ADA-2011-D120, hvor Disiplinærnemnden kom til at et fengsel hadde rettslig klageinteresse i spørsmålet om en advokat har opptrådt saklig og korrekt overfor fengselet og dets innsatte. Nemnden kom til at advokaten hadde opptrådt i strid med pkt 1.3 og pkt 5.2, blant annet fordi han hadde betalt en innsatt klient henvisningshonorar og nappet klienter fra andre advokater.
Seksuell trakassering av en person som har henvendt seg vedrørende advokatbistand, er å anse som opptreden i tilknytning til advokatvirksomhet, og i strid med kravet til saklig og korrekt opptreden, og er også en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse, se ADA-2016-215 (Oslo krets).
Kritikkverdige forhold vedrørende økonomi og behandling av klientens midler er eksempler på opptreden som lett vil bli ansett å skade standens eller yrkets anseelse, jfr. avgjørelsene i U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 180 og U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 410. I sistnevnte avgjørelse ble det uttalt: «Disiplinærnemnda finner det av vesentlig betydning for standens anseelse at alle forhold tilknyttet klientens midler, herunder også salæravregning, behandles korrekt og med nøyaktighet, og at det må reageres strengt mot brudd på dette».
Et annet eksempel på opptreden som kan være til skade for standens og yrkets anseelse er manglende ivaretakelse av klientens interesser ved utførelsen av oppdraget. Se til illustrasjon avgjørelsen i U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 419, hvor Disiplinærnemnda sluttet seg til disiplinærutvalget som uttalte: «Det er utvalgets oppfatning at innklagedes opptreden representerer eklatante brudd på sentrale bestemmelser i regler for god advokatskikk. Innklagede har således ikke etter beste evne ivaretatt sin klients interesser. De oppdrag hun påtok seg har ikke vært ivaretatt raskt, samvittighetsfullt og påpasselig, og hun har forsømt plikten til å holde klienten underrettet om sakens gang. Det er således utvalgets oppfatning at innklagedes opptreden er egnet til å skade standens og yrkets anseelse».I ADA-2012-D39 legger Disiplinærnemnden til grunn at motpartens advokat hadde plikt til å besvare en henvendelse fra klageren.
Dersom den faglige kvalitet på advokatens rådgivning er så slett at disiplinærmyndigheten finner den uforsvarlig og kritikkverdig, vil dette utvilsomt være egnet til å skade standens og yrkets anseelse. Om vilkårene for slik kritikk, se kommentaren til pkt. 1.2 note 3 ovenfor. ADA-2012-D10 har Disiplinærnemnden lagt til grunn at innklagede advokats svikt i den faglige oppdatering var av en slik art at forholdet var i strid med pkt 1.3.
Ekstrem språkbruk eller annen opptreden i strid med aksepterte normer i samfunnet vil også kunne være egnet til å skade standens eller yrkets anseelse. Det er intet vilkår i pkt. 1.3 at advokatens opptreden har tilknytning til et klientforhold. Det avgjørende er om advokaten i forbindelse med sin opptreden må oppfattes «som advokat», jfr. avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnden 1987) s. 387 og U bind VI (Disiplinærnemnda 1991) s. 86.
Ethvert forhold som blir funnet stridende mot god advokatskikk av disiplinærmyndighetene, kan sies å være skadelig for standens og yrkets anseelse. Det er imidlertid ikke vanlig eller nødvendig eksplisitt å nevne dette i enhver sak. Det kan av praksis synes som om dette reserveres for de mer graverende tilfelle.
AvgjørelserSortering:Vis:Utvalg (2016)ADA-2016-D017 (Disiplinærnemnden)
Melding på klagers mobilsvar ansett rettet mot klagers person og løsrevet fra saken. Selv om det gis et visst slingringsmonn ved bedømmelsen av hva som er saklig og korrekt opptreden etter Regler for god advokatskikk pkt. 1.3, anså disiplinærnemnda at innklagede ved sine uttalelser gikk lenger enn det som var nødvendig for å formidle sin irritasjon.
Utvalg (2016)ADA-2016-D022 (Disiplinærnemnden)
Selv om disiplinærnemnden fant at klager hadde dokumentert at innklagede i samarbeid med sin klient hadde presentert feil faktum, ble dette ikke ansett for å være i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Presentasjonen ble ansett for et uttrykk for hvordan innklagedes klient opplevde de faktiske forhold. Pekt på advokatens rett til ikke å bli identifisert med sin klient. Fremhevet at opplysningene ikke var rettet mot klagers person, til forskjell fra ADA-2005-D124, og vektlagt at faktumbeskrivelsen var gitt i en sammenheng der klager har hatt anledning til å imøtegå og korrigere opplysningene før de ble lagt til grunn i saken.
Utvalg (2016)ADA-2016-116 (Oslo krets)
Beskyldninger vedørende motpartens advokats forhold til Regler for god advokatskikk, kunne ikke fremsettes overfor domstolen uten først å foreta visse selvstendige undersøkelser. Kravene til hvilke undersøkelser som må foretas må være proporsjonal med alvorlighetsgraden i de påstander som fremsettes. Det vil også ha betydning hvor enkelt eller vanskelig det vil være å avklare det faktum man vil bygge på.
Nemnd (2016)ADA-2016-D284 (Disiplinærnemnden)
Advokaters opptreden på fritiden er i utgangspunktet ikke advokatvirksomhet som rammes av Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Det gjaldt også i et tilfelle der klager kun hadde kjennskap til innklagede som advokat, og hadde kommet i snakk med vedkommende om en avsluttet sak i advokatens fritid på restaurant.
Utvalg (2016)ADA-2016-215 (Oslo krets)
Seksuelle tilnærmelser gjennom tallrike SMSer overfor en person som hadde henvendt seg vedrørende advokatbistand, ble ansett som seksuell trakassering og i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Slik opptreden var i strid med kravet til saklig og korrekt opptreden, og var også egnet til å skade standens og yrkets anseelse.
Nemnd (2016)ADA-2016-D222 (Disiplinærnemnden)
Advokat opptrådte som privatperson i en meningsutveksling på Facebook vedrørende personopplysninger. I egenskap av å drive advokatvirksomhet fikk advokaten tilgang til personnummeropplysninger, og videresendte dette til klager i en melding på Facebook. Ikke avgjørende at det ikke besto et klientforhold. Urettmessig tilgang til og bruk av personopplysninger ervervet i egenskap av å drive advokatvirksomhet ansett som brudd på plikten til å unngå opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse, Regler for god advokatskikk pkt. 1.3
Nemnd (2015)Utvalg (2015)ADA-2015-007 (Disiplinærutvalget for Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark kretser)
Advokat hadde påtatt seg ansvar for å oppbevare pantedokument, som så var bortkommet. Disiplinærutvalget la til grunn at advokaten ikke hadde sørget for tilfredsstillende oppbevaring, og uttalte at det vil være av vesentlig betydning for advokatstandens anseelse at advokater som påtar seg ansvar for å oppbevare viktige dokumenter sørger for at dokumentene blir behandlet korrekt og med nøyaktighet. Advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3 og ble meddelt kritikk.
Utvalg (2015)ADA-2015-079 (Disiplinærutvalget for Oslo krets)
Manglende initiativ til å avklare prosesshandlinger kan etter omstendighetene utgjøre brudd på Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Advokaten hadde oversett at tidspunktet for rettsmeklingen var fastsatt i tidligere planmøte, og møtte derfor ikke opp og varslet heller ikke fraværet. Disiplinærutvalget uttalte at advokaten av respekt for domstolen og klager burde tatt initiativ for å avklare om det ville bli rettsmekling. Advokatens manglende initiativ utgjorde brudd på Regler for god advokatskikk punkt 1.3 første punktum og punkt 4.1 første og annen punktum.
Utvalg (2015)ADA-2015-D242 (Disiplinærnemnden)
Advokats kroppsholdning funnet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3 om saklig og korrekt opptreden. En kroppsholdning som kan fremkalle en forestilling om at advokaten sover eller ikke følger med under forhandlingene er generelt å anse som lite tillitsskapende, og dessuten egnet til å provosere de øvrige møtedeltakerne. Også felt for usaklige og uverdige uttalelser. Dissens 3-2.
Utvalg (2015)ADA-2015-043 (Disiplinærutvalget for Nord-Norge kretsene)
Krav til privat klient om forskuddsbetaling av kr. 50.000 med svært kort betalingsfrist ansett for å kunne sette klienten i et urimelig press for å godta den forliksløsning som advokaten anbefalte. Advokaten ble meddelt kritikk for å ha brutt Regler for god advokatskikk pkt. 1.3 om saklig opptreden.
Utvalg (2015)ADA-2015-D45 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde i lukket facebook-gruppe oppfordret publikum til å ta kontakt med henne dersom de hadde hatt dårlig erfaring med klager, som var et forsikringsselskap med ansatte advokater og advokatfullmektiger. Frifinnelse, idet innlegget i form og innhold var innenfor rammene av kravet til advokaters ytringsfrihet.
Nemnd (2014)Nemnd (2014)Nemnd (2013)ADA-2013-D129 (Disiplinærnemnden)
Innklagede hadde bistått klagers tidligere samboer i en barnefordelingssak, tvangsoppløsningssak og politianmeldelse av klager. Ved å orientere klagers arbeidsgiver om politianmeldelse og informere pressen om klagers barnefordelingssak, hadde advokaten (innklagede) overtrådt Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Advokatens anførsler om at arbeidsgiver hadde interesse av å bli orientert om at de ansatte i arbeidstiden urettmessig hadde tatt seg inn i hans klients bolig, førte ikke frem. Advokaten hadde også ved to tilfelle gått lenger i sine uttalelser enn det som var nødvendig. Disiplinærnemnden meddelte advokaten i irettesettelse.
Nemnd (2013)ADA-2013-D206 (Disiplinærnemnden)
Den innklagede advokaten hadde i forliksavtalen avtalt en høyere timesats enn det som var avtalt med klienten. Disiplinærnemnden kom til at advokatens manglende informasjon til motparten og unnlatelse av å innhente samtykke fra klienten til å fravike avtalt timesats, utgjorde brudd på Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.
Nemnd (2012)Nemnd (2011)ADA-2011-D67 (Disiplinærnemnden)
Under et møte med klagers advokat kom innklagede med et utsagn som av klager ble oppfattet som krenkende. Nemnden mente at ordbruken var lite saklig og korrekt og helt unødvendig for å formidle advokatens mening. Ordbruken var også egnet til å skade klagers omdømme. På denne bakgrunn kom nemnden til at innklagede hadde brutt Regler for god advokatskikk punkt 1.3. For dette ble han meddelt kritikk.
Nemnd (2011)ADA-2011-D102 (Disiplinærnemnden)
Innklagede hadde dyttet eller slått en tjenestemann fra politiet under en åstedsbefaring. Bakgrunnen for denne konfrontasjonen var at hovedforhandlingen ble utsatt tre uker på grunn av at tjenestemannen ble sykemeldt. Innklagede betvilte denne opplysningen, og konfronterte tjenestemannen med dette. Advokaten hadde ved sin handlemåte brutt Regler for god advokatskikk punkt 1.3. For dette ble innklagede meddelt kritikk.
Utvalg (2010)ADA-2010-24 (Disiplinærutvalget for Østfold og Follo, Romerike og Hedmark)
Under hovedforhandlingene i en straffesak benyttet innklagede et journalnotat angivelig utarbeidet av fornærmedes lege som grunnlag. Det viste seg i ettertid at dokumentet var falskt. Innklagede hadde ikke bevisst eller mot bedre vitende benyttet dokumentet, men utvalget fant at innklagede burde foretatt nærmere undersøkelser i forkant. Innklagede hadde ikke opptrådt så aktsomt som han burde, og hans handlemåte var i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3.
Nemnd (2010)ADA-2010-D122 (Disiplinærnemnden)
Klager engasjerte innklagede i forbindelse med en erstatningssak. Innklagede fikk delvis dekket sitt salær av forskjellige forsikringsselskaper, klager og det offentlige. Faktum ble ikke klargjort på en betryggende måte, og salærkravet til innklagede var lite oversiktlig. Nemnden fant at den manglede ryddigheten i seg selv utgjorde et brudd på Regler for god advokatskikk punkt 1.3 og 3.3.1. Videre ble det sett på om innklagede hadde foretatt en rettmessig avregning av salæret. Etter en gjennomgang av advokatens arbeid og det innbetalte salæret, kom nemnden til at innklagede hadde dobbelfakturert for 13 timer. Under tvil kom nemnden til at dette ikke var gjort forsettlig, men at forholdet var sterkt kritikkverdig. Det ble så sett på den manglende fremdriften i saken. Nemnden kom til at stevning burde vært tatt ut i samsvar med klagers ønsker, og advokaten hadde ved sin handlemåte brutt Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2. Innklagede ble meddelt en advarsel.
Nemnd (2007)ADA-2007-D1 (Disiplinærnemnden)
Unnlatt å besvare henvendelser. Trenering av skifte. Disiplinærnemnden kom i motsetning til disiplinærutvalget frem til at advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Advokaten hadde unnlatt å besvare henvendelser fra klagers advokat om oversendelse av dokumenter som ikke hadde kommet frem. Det ble lagt til grunn at advokatens opptreden hadde bidratt til å trenere bobehandlingen.
Nemnd (2007)ADA-2007-D15 (Disiplinærnemnden)
Klagen gjaldt uttalelser som innklagede advokat hadde fremsatt i tilsvaret til en tidligere klagesak, som hadde blitt trukket. Disiplinærnemnden fant advokatens uttalelser i strid med kravet om saklig opptreden i Regler for god advokatskikk pkt 1.3. Som følge av uttalelsenes uriktige, irrelevante og alvorlige karakter, samt at advokaten lot være å besvare henvendelser i saken ble advokaten derfor meddelt en irettesettelse.
Utvalg (2007)ADA-2007-D30 (Disiplinærnemnden)
Advokaten henvendte seg flere ganger i brev til klager, som på daværende tidspunkt var innsatt, i forsøk på å bli hans forsvarer. Disiplinærnemnden fant at henvendelsene utgjorde et klart brudd på Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. For overtredelsen ble advokaten meddelt en advarsel.
Nemnd (2007)ADA-2007-D32 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto to ektefeller i forbindelse med skjøte og tinglysning. Uten samtykke av den ene ektefellen foretok advokaten endring på et skjøte. Disiplinærnemnden kom til et annet resultat enn disiplinærutvalget når det gjaldt dette forholdet og fant at advokatens handling var i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.
Nemnd (2007)ADA-2007-D37 (Disiplinærnemnden)
Disiplinærnemnden la en annen forståelse av advokatens utsagn til grunn enn disiplinærutvalget. Selv om utsagnet kunne tolkes i retning av å spille på fordommer, er ikke utsagnet i strid med Regler for god advokatskikk. Ellers ble det uttalt at det i forholdet mellom advokater og media var en til dels motstridende interesser som måtte avveies og Disiplinærnemnden fant at advokaten ikke hadde brutt Regler for god advokatskikk i dette tilfellet.
Nemnd (2007)ADA-2007-D44 (Disiplinærnemnden)
Saken ble avvist hva gjaldt innklagedes eventuelle brudd på fortrolighet/taushetsplikt ved overlevering av dokumenter til den innsatte medhjelperen som en følge av begrensninger i fengselsmyndighetenes klageadgang. Innklagede advokat bisto en innsatt tidligere advokat, som ønsket advokatens hjelp til å få gjenopptatt den sak som dannet grunnlag for avsoningen. Advokaten var ikke oppnevnt som offentlig forsvarer. Under kontroll av fengselscellen til advokatens klient ble det funnet ulike typer dokumenter som klienten opplyste at han delvis hadde mottatt fra advokaten. Disiplinærnemnden fant at dokumentene skulle vært klarert med fengselets ledelse, og at advokatens opptreden fremsto som en omgåelse av og nærmest et misbruk av en offentlig oppnevnt forsvarers privilegier sett på bakgrunn av at advokaten ikke var oppnevnt som offentlig forsvarer for klienten. Disiplinærnemnden uttalte i den forbindelse at det i tillitsforholdet mellom en advokat og soningsinstitusjonen er avgjørende at man kan stole på at advokaten ikke misbruker denne tillit. På denne bakgrunn ble advokaten funnet å ha handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. samt pkt. 2.2. Advokaten ble meddelt en advarsel under henvisning til at det forelå flere saker mot advokaten som det var ønskelig å reageres mot under ett.
Nemnd (2007)ADA-2007-D61 (Disiplinærnemnden)
Advokaten ble funnet å ha handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3 ved å formidle opplysninger fra sin klient og som bygde på rykter, i en habilitetsinnsigelse. Uttalt at en advokat som hovedregel har rett til å legge til grunn de opplysninger han får fra sin klient, men at det i dette tilfellet ikke var nødvendig.
Nemnd (2007)ADA-2007-D72 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto klagers søster som selger overfor klager som kjøper. Klagen ble avvist i disiplinærutvalget grunnet manglende klageinteresse, men undergitt realitetsbehandling i disiplinærnemnden. Etter Disiplinærnemndens vurdering hadde advokaten overfor klager skapt det inntrykk at han selv var den rette kjøper av søsterens ideelle andel av eiendommen. Denne sammenblanding av advokat- og partsrollen ble ansett som en svært uryddig opptreden fra innklagedes side. Disiplinærnemnden fant at advokaten ved dette har handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt 1.3 om saklig og korrekt opptreden, samt unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse. Advokaten ble for denne overtredelsen meddelt en irettesettelse
Nemnd (2007)ADA-2007-D73 (Disiplinærnemnden)
Klagernes datter var blitt drept og innklagede var gjerningsmannens forsvarer. Disiplinærnemnden kom til at for nære pårørende, som er i en meget sårbar og fortvilt situasjon, kan uttalelser fra profesjonelle aktører i en prosedyre hvor formen er muntlig og hvor hensikten er å fremheve forhold som er til fordel for tiltalte, oppfattes som sårende og støtende. Uttalelsene kan likevel anses å ligge innenfor en norm som er akseptabel og advokaten hadde ikke brutt Regler for god advokatskikk.
Nemnd (2007)ADA-2007-D136 (Disiplinærnemnden)
Klagen gjaldt en nabotvist der advokaten bisto grunneier og klageren var naboens vitne, og hvor advokaten i et brev til kommunen med henvisning til klagerens vandel hadde anført at klagerens uttalelse i saken ikke hadde noen verdi. Advokaten ble frifunnet av disiplinærutvalget. Disiplinærnemnden kom til et annet resultat enn disiplinærutvalget og fant at det var kritikkverdig av innklagede å trekke frem dette i brevet til kommunen. Disiplinærnemnden uttalte at advokater generelt må være meget tilbakeholdne med å trekke inn parters eller vitners vandel i saker for domstol eller i forhold til forvaltningen uten at dette har en meget klar relevans for saken. Advokaten ble følgelig funnet å ha brutt Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.
Nemnd (2006)ADA-2006-D8 (Disiplinærnemnden)
Prosessfullmakt. Salær. Prosessfullmakten innebærer ikke fullmakt til å inngå forlik slik advokaten her hadde gjort. Da det ikke forelå særlige grunner som begrunnet at innklagede ikke kunne avvente klientens vurdering i saken, forelå brudd på Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Salæret ble funnet å være rimelig i forhold til oppdragets omfang og art. Uttalt at det ligger utenfor Disiplinærmyndighetenes kompetanse å ta stilling til erstatningsspørsmål.
Nemnd (2006)ADA-2006-D18 (Disiplinærnemnden)
Ivaretakelse av sin klients interesse. Under en konflikt vil det kunne bli brukt sterkere ord og uttrykk enn det som strengt tatt er nødvendig for sakens opplysning. Tatt i betrakting omstendighetene vil det kunne være åpning for en viss romslighet og begge parters forhold må holdes opp mot hverandre. På bakgrunn av dette var advokatens opptreden ikke i strid med Regler for god advokatskikk.
Nemnd (2006)ADA-2006-D103 (Disiplinærnemnden)
Eiendomsmegler, riktig innklaget, disiplinærorganenes kompetanse. Forholdet til megleransvar. Ivaretagelse av sin klients interesse. Faglig leder for et eiendomsmeglerforetak er ansvarlig for at både han selv og hans underordnede opptrer i samsvar med eiendomsmeglerloven slik at der hvor en advokat er faglig leder, kan en klage behandles av advokatens disiplinærorgan. I forhold til disiplinærmyndighetene er det spørsmål om atferden er kritikkverdig, og ikke om den er så uaktsom at den kan medføre erstatningsansvar. Disiplinærnemnden var enig med disiplinærutvalget i at innklagede har opptrådt i strid med de krav som stilles til god meglerskikk, jfr. eiendomsmeglingsloven § 3-1, og derved Regler for god advokatskikk punkt 1.3 ved ikke å ha drøftet kjøpers betalingsmuligheter tilstrekkelig med selger. Advokaten ble ilagt å betale klagers saksomkostninger på kr 12.375,-.
Nemnd (2006)ADA-2006-D150 (Disiplinærnemnden)
God advokatskikk. Saklig og korrekt opptreden. Fremleggelse av opplysninger. Advokaten hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 1.3 ved å legge frem opplysninger som stilte motparten i et negativt lys og ikke var relevant for saken som var oppe. Klager ble tilkjent saksomkostninger på kr 2.000,-
Nemnd (2006)ADA-2006-D155 (Disiplinærnemnden)
God advokatskikk. Aksept av oppdrag, oppdrag fra en umyndiggjort. Klientkollisjon. Irettesettelse. Saksomkostninger. Advokaten handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.1 og pkt. 1.3 ved å påta seg oppdrag for en umyndiggjort. Samtidig som klager således representerte klager representerte advokaten også klagers venninne som hadde fått besøksforbud mot klager og hvor det forelå et motsetningsforhold. Dette var klart i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.3 om klientkollisjon. At advokaten i lang tid var kjent med dette motsetningsforholdet medfører også et brudd på pkt. 1.3. Samlet sett ble kritikken forsterket med en irettesettelse i forhold til disiplinærutvalgets beslutning. Innklagede måtte betale saksomkostninger med kr 3.000,-
Nemnd (2006)Nemnd (2006)ADA-2006-D167 (Disiplinærnemnden)
Klagen gjaldt påstand om brudd på de etiske regler med hensyn til dobbeltrepresentasjon og salær. Klagen ble avvist som for sent fremsatt, med unntak av en del av klagen som var omhandlet i et brev som var blitt utelatt av utvalget. Denne delen av klagen ble behandlet av en samlet Disiplinærnemnd på et senere tidspunkt.
Nemnd (2006)ADA-2006-D172 (Disiplinærnemnden)
Ivaretagelse av sin klients interesser. Bistand ved salg av eiendom. Sletting av pant. I mangel på redegjørelse fra advokaten gikk Disiplinærnemnden ut fra at advokaten hadde slettet pantet før gjelden var innfridd. Advokaten hadde ikke ivaretatt klientens interesser på en betryggende måte. Disiplinærnemnden kom til et annet resultat enn utvalget og kom til at advokaten hadde handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.
Nemnd (2006)ADA-2006-D178 (Disiplinærnemnden)
Inkasso, god inkassoskikk. Inkassovarsel mot mindreårige, betalingsinnsigelse. Advokaten sendte i strid med god inkassoskikk et inkassovarsel til klientens mindreårige sønn etter at klienten hadde fremført en betalingsinnsigelse. Inkassokostnader kan etter inkassoloven § 17 andre ledd ikke inndrives dersom skyldneren har gjort gjeldende betalingsinnsigelser som vedkommende har rimelig grunn til å få vurdert. Disiplinærnemnden kom i motsetning til disiplinærutvalget til at advokaten hadde opptrådt i strid med inkassoloven og Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Tilsvarende resultat i sak ADA-2015-10 (Disiplinærutvalget for Nord-Norge kretser) der konkursvarsel var sendt til tross for at kravet var bestridt.
Nemnd (2005)ADA-2005-D58 (Disiplinærnemnden)
Ivaretakelse av egen klients interesse. Advokaten hadde sendt brev til klagers barn som satte klager i en presset situasjon. Klagen ble avvist hva angikk brevets innhold, men det var i strid med Regler for god advokatskikk pkt 1.3 å sende brevet til klagerens barn. Dette var ikke nødvendig for å ivareta egen klients interesse når dette satte vedkommende i en uheldig situasjon
Nemnd (2005)ADA-2005-D100 (Disiplinærnemnden)
Rettshjelpsforsikring. Advokaten ble meddelt en irettesettelse for å ha unnlatt å søke salæret dekket via rettshjelpsforsikring, før han innkrevde hele salæret fra klienten.
Nemnd (2005)ADA-2005-D108 (Disiplinærnemnden)
Saklig og korrekt opptreden. Ytringer om motpart. Verifisering. Advokaten hadde uttalt seg om motpartens psykiske helsetilstand på en støtende måte, i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Uttalt at en advokat må ha vide rammer for sin ytringsfrihet, men må samtidig vise aktsomhet og kritisk sans ovenfor de opplysninger man blir gitt. Nemnden erkjenner at slik informasjon etter sin art kan være relevant, men at det stilles krav til advokatens undersøkelse av påstandenes sannhet.
Nemnd (2005)ADA-2005-D171 (Disiplinærnemnden)
Korrekt opptreden. Klagefrist, «særlige grunner». Etterlevelse av utvalgsbeslutning. Klagen ble tatt til behandling til tross for at klagefristen var overskredet. At advokaten hadde unnlatt å etterkomme en beslutning fra disiplinærutvalget medførte at det forelå «særlige grunner», slik at unntaksbestemmelsen kom til anvendelse. At advokaten hadde unnlatt å etterkomme utvalgsbeslutningen var i seg selv et brudd med Regler for god advokatskikk pkt. 1.3. Advokaten ble for dette ilagt en advarsel og måtte erstatte klagers saksomkostninger.
Nemnd (2002)ADA-2002-D55 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk. Advokaten kan rådgi klienten, men han kan ikke motsette seg klientens uttrykkelige anmodning om hvilke vitner klienten ønsker avhørt. Hvis klienten ikke vil følge advokatens råd, har advokaten adgang til å frasi seg oppdraget. Når advokaten velger å fortsette oppdraget, er han også forpliktet til å etterkomme klientens ønske om føring av vitner. I motsatt fall ivaretar han ikke klientens interesser.
Utvalg (2001)ADA-2001-147 (Oslo krets)
Advokaten hadde engasjert spesialist og meddelt at arbeidet ville bli dekket etter regning. Det var da i strid med god advokatskikk å henvise spesialisten til klienten når klienten bestred regningen fordi han ikke likte erklæringen. Det ble også ansett stridende mot pkt. 1.3 i de etiske regler at advokaten hadde forsøkt å påvirke innholdet i den sakkyndiges erklæring.
Nemnd (2000)ADA-2000-D34 (Disiplinærnemnden)
Det ble ansett i strid med god advokatskikk å fremlegge som bevis kopi av gammelt skjøte uten å gjøre oppmerksom på at en påtegning/rettelse var foretatt av advokaten selv. Også i strid med god advokatskikk ikke å besvare henvendelse om dette fra motpartens advokat, jfr. også Regler for god advokatskikk pkt. 5.1. I motklage ble motpartens advokat funnet å ha opptrådt i strid med pkt. 1.3 og 5.1 ved i skrift og ellers å ha påstått at den andre advokat hadde gjort seg skyldig i forfalskning.
Utvalg (2000)ADA-2000-D32 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde i et avisintervju i forbindelse med en avsluttet konsesjonssak fremsatt kritikk mot leder av det lokale bondelag samtidig med at han kritiserte fylkeslandbruksstyrets saksbehandling. Disiplinærnemnden fremhevet at bondelaget ikke er en del av den offentlige forvalting og uttalte: «Det er disiplinærnemndens oppfatning at det også i et slikt tilfelle må være adgang til å fremføre kritikk, både av virksomheten og dens leder. Advokaten bør imidlertid her utvise større varsomhet ved fremføring av kritikken, enn hva som ville være naturlig overfor det offentlige.» Nemnden anså uttrykk som «blankt tøv» og «lar seg bruke til å …» som uheldige, men fant likevel at advokatens uttalelse både i form og innhold lå innenfor advokaters ytringsfrihet
Utvalg (1998)ADA-1998-27 (Aust-Agder krets mfl.)
Til tross for en rekke skriftlige henvendelser unnlot advokaten å bistå vitne med informasjon om hvorledes han skulle få dekket sine utgifter i forbindelse med fremmøte som vitne i en sivil sak. Utvalget fant advokatens forsømmelse stridende mot pkt. 1.3.
Nemnd (1997)ADA-1997-D4 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde i innledningsforedrag karakterisert motparten som «en paranoid kverulant av Juklerød-typen». Nemnden viste til at en advokat, innenfor lovens ramme, etter beste evne plikter å ivareta klientens interesser og uttalte videre at advokaten selv må ta standpunkt til hvordan dette best skal gjøres i hvert enkelt tilfelle og at vedkommende må gis vide rammer i denne vurdering. Nemnden konkluderte med at advokaten i denne saken ikke hadde gått ut over akseptable rammer.
Nemnd (1997)ADA-1997-D40 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å bebude erstatningssøksmål dersom motparten ikke dokumenterte påstander om klienten. Advokatens opptreden ble ansett som normal ivaretakelse av klientens interesser. Det ble heller ikke ansett i strid med god advokatskikk at advokaten meddelte motparten hva hans klient eventuelt ville foreta seg i media.
Nemnd (1994)U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 174
Avgjørelsen refererer seg til advokatens omtale av motparten som «paranoid». Det var klaget over at advokaten, kort tid før hovedforhandling, hadde frasagt seg oppdraget. Ifølge advokaten hadde dette sin grunn i klagerens egenrådighet og mangel på vilje til å følge advokatens råd. Nemnda uttalte at det ikke var i strid med god advokatskikk når advokaten i tilsvaret til klagen ga uttrykk for at klageren på ham virket paranoid. Uttrykket var åpenbart nyttet for å karakterisere de holdninger som klageren la for dagen og som etter advokatens mening måtte føre til at han frasa seg saken. Nemnda påpekte at uttalelsen fremsto som advokatens subjektive syn, uten å være forankret i noen medisinsk vurdering. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.6.)
Nemnd (1994)U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 188
I forbindelse med forsøk på å få klientens ektefelle til bl.a. å omgjøre ektepakt, hadde advokaten i en begjæring til namsretten kommet med karakteristikker, bl.a. om ektefellens mentale tilstand og intellektuelle evner, som ble funnet å være langt utover det advokatetisk forsvarlige. Advokaten ble ikke hørt med at språkbruken var nødvendig for å få «åpnet øynene hennes» og forhindre økonomisk ruin.
Utvalg (1993)U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 410
Advokaten hadde feilberegnet klientens egenandel ved rettshjelpforsikringen og krevet klienten for en for høy egenandel. Advokaten påsto i ettertid at differansen var salær for arbeid utført etter avregningen. Disiplinærnemnda fant ikke at det var grunnlag for at advokaten i ettertid skulle kunne beregne seg noe ekstra salær og at et slikt ekstra salær i så fall skulle ha vært tatt med og avregnet overfor forsikringsselskapet. Uttalt at det er av vesentlig betydning for standens anseelse at alle forhold i tilknytning til klientmidler og salæravregning behandles korrekt og nøyaktig.
Nemnd (1993)U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 419
Advokaten ble funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved manglende oppfølgning, manglende orientering til klient og manglende avregning. Det ble bl.a. vist til plikten til å ivareta klientens interesser etter Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 annet ledd og til pkt. 1.3. Uttalt at advokatens opptreden var egnet til å skade standens og yrkets anseelse. At advokaten hadde overlatt saken til en fullmektig, hadde ingen betydning. Presisert at prinsipalen må føre tilsyn med fullmektigens virksomhet og sørge for forsvarlig veiledning.
Utvalg (1992)U bind VI (Møre og Romsdal krets mfl. 1992) s. 288
I forbindelse med en barnevernssak hadde advokaten opptrådt i strid med god advokatskikk ved to blant mange karakteristikker av administrasjonens innstilling. Uttalt at advokaten ikke bare hadde rett, men også plikt til å argumentere for klientens syn og at han må ha rommelige grenser for sin ytringsfrihet. Men advokaten gikk over grensen ved å karakterisere deler av et saksfremlegg fra sosialkontoret som «grotesk, frekt og uansvarlig» og ved å uttale at «Administrasjonen viser her en dyp forakt for de som administrasjonen skal ivareta». Advokaten hadde her gått over fra å argumentere klientens sak til å skjelle ut klientens motpart.
Nemnd (1992)U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 348
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 2.4.2.
Nemnd (1991)Utvalg (1990)U bind V (Oppland krets mfl. 1990) s. 445
Advokaten ble meddelt irettesettelse for på vegne av klient å ha meddelt motparten i et skilsmisseoppgjør at hans part overveide å anmelde en voldtekt og at det var en absolutt forutsetning for å unngå dette at parten overtok visse deler av boet. Trusselen var klart i strid med kravet til saklig opptreden i pkt. 1.3.
Utvalg (1990)U bind V (Aust-Agder krets mfl.1990) s. 522
I forbindelse med bistand i barnevernssak hadde advokaten overfor kommunens helse og sosialavdeling uttalt i brev at saken skulle bli gjort kjent i pressen hvis klientens krav ikke ble etterkommet. Trusselen om offentliggjørelse av saken var ikke i strid med god advokatskikk. Uttalt at advokaten må kunne vurdere om det vil tjene klienten å offentliggjøre feil som forvaltningen begår i saksbehandling eller realitetsavgjørelse og hvis advokaten finner at dette kan være formålstjenlig og at saken kvalifiserer til medieomtale, er det ikke prinsipielt betenkelig at denne mulighet for omtale meddeles forvaltningen på forhånd.
Nemnd (1989)U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 113
Domstolen hadde reagert på uttalelser i prosesskrift med irettesettelse til advokaten. Disiplinærnemnda var enig med domstolen i at uttalelsene var unødvendige og uten opplysningsverdi for retten, men advokaten ble likevel ikke funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk. Nemnda uttalte i den forbindelse: «En advokat er i en prosess profesjonelt talerør for sin klient, og det må være relativt rommelige grenser for hva en advokat kan fremføre i ytringsfrihetens navn, selv om ytringene kan bli oppfattet krenkende for motparten. Det påligger retten å sørge for at skriftlige og muntlige uttalelser under rettergangen holdes innenfor visse grenser, og Advokatforeningens disiplinærorganer bør være tilbakeholdende med å øve justis utover rettens reaksjoner i slike tilfeller.»
Utvalg (1989)U bind V (Trøndelag krets 1989) s. 168
Advokaten hadde handlet i strid med kravet til saklig og korrekt opptreden ved at han i brev til sin klients tidligere hustru hadde anført at hun åpenbart hadde store problemer og rådet henne til å oppsøke psykolog/psykiater.
Nemnd (1989)U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 177
I en ansettelsessak representerte advokaten en klient som ikke var blitt ansatt som rådmann i en kommune, og i klage til Sivilombudsmannen omtalte advokaten de opplysninger som var gitt i søknaden til den person som var blitt ansatt. Disiplinærnemnden fant under henvisning til kravet om saklig og korrekt opptreden at advokaten ved sine uttalelser ikke hadde opptrådt i strid med god advokatskikk. I den forbindelse uttalte nemnda: «Når en advokat skal ivareta klientens interesser, må advokaten ha frihet til å opptre subjektivt i sin argumentasjon. Han må ikke uttale seg mot bedre vitende når det gjelder fakta, men det må stå ham nokså fritt å foreta vurderinger og fortolkninger av fremlagte opplysninger». Nemnda viste også til advokatens plikt til å ivareta sin klients interesser etter beste evne.
Nemnd (1989)U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 180
Advokaten ble funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk på grunn av for sen behandling og for å ha beholdt klientmidler unødvendig lenge på ikke rentebærende klientkonto. Uttalt at advokatens behandling av klientforholdet var meget uprofesjonelt og egnet til å skade standens og yrkets anseelse.
Nemnd (1989)U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 281
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å meddele i brev til bidragsfogden at motparten misbrukte alkohol og brukte mye penger på dette. I klagesaken anførte advokaten at han i sitt brev til bidragsfogden bare hadde gjengitt sin klients påstander og at brevet ble skrevet i samråd med klienten. Disiplinærnemnda viste til at beskyldningen om alkoholmisbruk var fremsatt som et objektivt faktum og uttalte at når det gjelder såpass alvorlige beskyldninger som dette, bør advokaten ha plikt til å kontrollere de opplysninger han får fra sin klient før han går videre med dem.
Utvalg (1989)U bind V (Oslo krets 1989) s. 320
Det var sterkt kritikkverdig og egnet til å skade standens og yrkets anseelse å medvirke til at det i kjøpekontrakt og skjøte ble operert med en lavere sum enn avtalt i den hensikt å få redusert dokumentavgiften.
Utvalg (1989)U bind V (Møre og Romsdal krets mfl. 1989) s. 418
Advokaten ble meddelt irettesettelse for å ha fremsatt påstand om falsum i brev til bygningsrådet
uten å ha foretatt nærmere undersøkelser. En beskyldning om forfalskning er meget alvorlig, og advokaten kan ikke legge til grunn klientens påstand uten selv å gjøre visse undersøkelser. Advokaten hadde også opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha ekspedert klagen til bygningsrådet på firmaets ark undertegnet av parten, men uten at advokaten selv hadde medundertegnet.Utvalg (1988)U bind V (Oslo krets 1988) s. 59
Advokat funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved utilbørlig å ha presset sin klients motpart til forlik. Saken gjaldt vietnamesiske båtflyktningers ansettelse i et norsk firma. Motparten ble foreholdt muligheten for skandaleoppslag i pressen og politianmeldelse. Det ble satt svært korte frister for innfrielse av krav, og de juridiske spørsmål saken reiste, var ikke så klare at det var reelt grunnlag for anvendelse av slike pressmidler. Det er i avgjørelsen vist til Halvorsen og det som der er anført om berettigelsen av å fremsette trusler.
Nemnd (1987)U bind IV (Disiplinærnemnden 1987) s. 387
Advokaten hadde ved sine uttalelser i brev til kommunale instanser opptrådt på en måte som var egnet til skade standens og yrkets anseelse. Advokaten anførte under klagebehandlingen at hans opptreden ikke hadde tilknytning til advokatvirksomheten, men annen næringsvirksomhet som han drev «som bonde, fiskeoppdretter og distriktsutbygger». Disiplinærnemnden uttalte at det ikke var avgjørende hvilke interesser advokaten hadde representert i sin korrespondanse med kommunen. Det avgjørende var at kommunen og andre måtte oppfatte ham som advokat.
Nemnd (1986)U bind IV (Disiplinærnemnden 1986) s. 289
Advokaten meddelte i brev til sin klients kreditorer at alle henvendelser måtte rettes til advokaten da hans klient var blitt sykmeldt og sterkt redusert på grunn av vedvarende hodepine. Det ble opplyst at grunnen til dette var at klienten var blitt slått ned av en person, som ble navngitt av advokaten i brevet. Disiplinærnemnden fant det åpenbart at advokaten hadde opptrådt i strid med kravet til saklig opptreden.
Nemnd (1986)U bind IV (Disiplinærnemnden 1986) s. 308
I en ekteskapssak hadde advokaten i et prosesskrift uttalt at det barn som motparten hadde fått, var «et produkt av utenomekteskapelig forlystelse». Nemnden fant at advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk. Uttalelsen var krenkende for motparten og ikke nødvendig for å ivareta egen parts interesser. Det ble videre lagt vekt på at advokaten ikke hadde villet gi noen unnskyldning for den sleivete og støtende uttrykksform han hadde benyttet
Nemnd (1977)U bind II (Disiplinærnemnden 1977) s. 166
Advokaten hadde i prosesskrift vedrørende sak om forkjøpsrett til en eiendom hevdet at motparten ikke ville være i stand til å innløse eiendommen. Oppgitte vitner skulle uttale seg om dette, bl.a. ved å forklare at motparten hadde underslått veimidler. Det ble påpekt at sistnevnte forhold ikke hadde noen relevans til saken, og advokaten ble ansett for å ha opptrådt i strid med kravet til saklig og korrekt opptreden.
Nemnd (1977)U bind II (Disiplinærnemnden 1977) s. 193
En advokat var i privat straffesak frifunnet for ærekrenkelse mot klageren. Klagen gjaldt spørsmålet om utsagnene var i strid med Regler for god advokatskikk. Disiplinærnemnden viste til byrettens begrunnelse for at utsagnene ikke var straffbare og uttalte at de samme hensyn og omstendigheter gjorde seg gjeldende ved bedømmelsen av om advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk. Nemnden fant at advokaten ikke hadde krenket reglene. Advokaten hadde ikke gått lenger enn han var berettiget til for å ivareta sin klients interesser og hadde krav på ikke å bli identifisert med sin part.
-
Advokatens forhold til menneskerettighetene 1)
En advokat skal ikke gi råd 2) som advokaten forstår eller må forstå 3) vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter 4) eller en betydelig risiko for dette.5) Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. 6)1)Regler for god advokatskikk punkt 1.4 ble vedtatt av Advokatforeningens representantskap 31. mai 2018, men er foreløpig ikke en del av advokatforskriften, da Justis- og beredskapsdepartementet i august 2020 besluttet at bestemmelsen ikke egnet seg som forskrift. Punkt 1.4 gjelder således bare for medlemmer av Advokatforeningen.
2)Punkt 1.4 retter seg mot advokatens rådgivning i det konkrete oppdraget. Kjernen i forpliktelsen er at advokaten må inkludere menneskerettighetsperspektivet i sin rådgivning til klient, såfremt klientens virksomhet vil eller kan aktualisere menneskerettslige spørsmål. Bestemmelsen inneholder en aktsomhetsplikt som primært består i en plikt for advokaten til å rådgi og bevisstgjøre klienten om aktuelle menneskerettslige problemstillinger.
Presiseringen i punkt 1.4 annet punktum, om at bestemmelsen gjelder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, medfører en avgrensning av bestemmelsens rekkevidde, se nedenfor i note 6). Bestemmelsen retter seg mot advokatens rådgivning overfor klienter som driver næringsvirksomhet, herunder de retningslinjer som også gjelder for offentlige myndigheter etter FNs veiledende prinsipper.
3)Bestemmelsen i punkt 1.4 forutsetter at alle advokater har en grunnleggende kjennskap til menneskerettighetene. Dersom advokaten «forstår eller må forstå» at rådet vil innebære en krenkelse av noens menneskerettigheter, skal advokaten ikke gi et slikt råd. Advokatens ansvar handler i stor grad om å ha en bevissthet rundt sammenhengen som oppdraget befinner seg i. Det kan innebære å avstå fra å utarbeide strategier og planer som innebærer krenkelser av noens menneskerettigheter og å påpeke for klienten der advokaten forstår eller må forstå at det er betydelig risiko for menneskerettighetskrenkelser knyttet til oppfølgingen av et råd om gjeldende rett.
Formuleringen «forstår eller må forstå» innebærer at det etiske ansvaret avgrenses mot uavklarte tolkinger og lite opplagte menneskerettighetskrenkelser. I slike tilfeller kan det ikke være avgjørende at andre har en annen oppfatning om spørsmålet eller om et vanskelig menneskerettighetsspørsmål i ettertid får en annen løsning enn det advokaten la til grunn som sin faglige vurdering. I en del tilfeller vil det være unnskyldelig at spørsmålet ble oversett og advokatens egen, faglige vurdering av den konkrete saken vil i disse tilfellene spille en betydelig rolle i aktsomhetsvurderingen under punkt 1.4. Advokaten vil ikke kunne holdes ansvarlig på grunnlag av grensedragninger for rådgivningen som måtte bli trukket opp i ettertid av domstoler eller andre håndhevelsesinstanser. Det at et menneskerettslig spørsmål får en autorativ avklaring i ettertid i en annen retning enn det advokaten la til grunn som sin faglige vurdering da rådet ble gitt vil ikke være avgjørende for de krav som stilles til advokatens rådgivning. Avgjørende vil være at advokaten har rådgitt/veiledet klienten om at saken kan innebære krenkelse av menneskerettigheter. Dersom advokaten har vært tilstrekkelig aktsom og rådgitt klienten deretter, så er plikten etter bestemmelsen oppfylt.
4)Bestemmelsens formulering «krenkelse av noens menneskerettigheter» må leses på bakgrunn av den aktsomhetsplikten advokater har etter FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Denne aktsomhetsplikten består først og fremst i at advokaten skal bevisstgjøre og veilede sin klient om aktuelle menneskerettslige problemstillinger som kan tenkes å oppstå i den konkrete saken rådgivningen omfatter. I de tilfeller hvor det kan være tale om grove eller systematiske brudd på grunnleggende menneskerettslige bestemmelser, så skjerpes terskelen til aktsomhet. Vurderingstemaet er altså om advokaten har gjort en tilstrekkelig aktsom vurdering. Terskelen for å konstatere brudd på den etiske regelen vil være høy.
5)Slik regelen er formulert vil den være overtrådt der advokatrådet står i en årsakssammenheng med krenkelsen, forutsatt at klienten følger rådet. Dersom det ikke foreligger spesielle faresignaler, vil også terskelen for advokatens ansvar senkes tilsvarende. Det kan for eksempel ikke forventes at advokaten skal strekke seg langt for å kartlegge eventuelle risiko, dersom verken den relevante jurisdiksjon, bransje, lokale forhold eller klientens generelle omdømme tilsier at særlig risiko foreligger. Det kan for øvrig ikke forventes at advokaten gjør omfattende undersøkelser om klientens virksomhet. Det er først og fremst forventet at advokaten gjør seg kjent med informasjon fra anerkjente, offentlig tilgjengelige kilder, og i forbindelse med konkret rådgivning i et oppdrag gjør klienten oppmerksom på dette og bidrar med en menneskerettslig vurdering der det er relevant.
I de tilfeller hvor det klart foreligger stor risiko for menneskerettighetsbrudd som følge av et oppdrag og klienten ikke ser ut til å ha evne eller vilje til å avverge dette, vil det måtte foretas en vanlig advokatetisk vurdering av hvordan advokaten skal gå frem. Advokaten vil eksempelvis måtte forholde seg til øvrige advokatetiske regler på lik linje med regelen i punkt 1.4. Dette medfører at advokaten skal ivareta sin klients interesser og fullføre oppdraget, men samtidig gjøre klienten oppmerksom på den identifiserte risikoen og veilede om hvordan klienten best kan forholde seg til denne risikoen. I de tilfeller klienten åpenbart ikke følger advokatens råd, kan det bli aktuelt å frasi seg oppdraget etter punkt 3.1.6 og 3.1.8.
6)Regelen i punkt 1.4 innebærer en presisering av regelen i punkt 1.2 som fastsetter at advokatens oppgave er å «fremme rett og hindre urett», basert på de forventninger som i dag følger av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Regelen innebærer ikke en full kodifisering av FNs veiledende prinsipper, men må tolkes på bakgrunn av disse.
FNs veiledende prinsipper bygger på erkjennelsen av at også det private næringsliv må utøve sin virksomhet under ansvar når virksomheten berører og påvirker menneskers grunnleggende rettigheter og tilværelse. Prinsippene innebærer at virksomhetene selv har en plikt til å unngå å krenke andres menneskerettigheter og håndtere krenkelser som de er involvert i.
For øvrig, når det gjelder rekkevidden av bestemmelsen, viser FNs veiledende prinsipper i hovedsak til menneskerettighetene slik de kommer til uttrykk i International Bill of Human Rights (som blant annet omfatter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter) og grunnleggende ILO prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.